Artikkel

Ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SME på trappene

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har sendt ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak på høring. Øvrige foretak er i hovedsak foretak som ikke er børsnotert eller små foretak etter regnksapsloven § 1-6. Standarden er basert på IFRS for SME, og vil erstatte eksisterende norske standarder for denne gruppen foretak.

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har sendt ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak på høring. Øvrige foretak er i hovedsak foretak som ikke er børsnotert eller små foretak etter regnksapsloven § 1-6. Standarden er basert på IFRS for SME, og vil erstatte eksisterende norske standarder for denne gruppen foretak. 

Det skal fortsatt være en egen norsk regnskapsstandard for små foretak (NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak) og ideelle organisasjoner (NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner). Det vil på sikt vurderes om disse standardene skal baseres på den nye standarden for øvrige foretak. 

I høringsnotatet beskrives bakgrunnen for forslaget, selve forslaget og de endringer det vil medføre i praksis dersom forslaget vedtas som en endelig regnskapsstandard.

NRS’ vurdering tilsier at forslaget til ny standard ikke behøver å innebære store endringer i praksis. Til tross for at den nye standarden er utarbeidet på bakgrunn av IFRS for SME er det foretatt nødvendige tilpasninger til norsk regnskaps- og aksjelovgivning, samt ønskede tilpasninger til dagens god regnskapsskikk. Det kan for eksempel nevnes at regnskapsloven ikke tillater virkelig verdi måling av investeringseiendom, som er den valgte løsningen i IFRS for SME.

Notekravene er forenklet så langt dette er mulig innenfor gjeldende lovgivning. Standarden fokuserer på at ikke-obligatoriske noter kan utelates når de ikke er av betydning for å bedømme foretakets stilling og resultat. Dette forventes å innebære en vesentlig reduksjon i noteopplysningene som i praksis gis.

For å unngå unødvendige overgangsutgifter er gjeldende norsk god regnskapsskikk innarbeidet så langt det er ønskelig. Eksempler på dette er at utbytte og konsernbidrag i konsernforhold kan inntektsføres i avsetningsåret og at egenregiprosjekter inntektsføres etter løpende avregnings metode.

Det er i standarden foreslått bestemmelser som medfører endringer i forhold til gjeldende god regnskapsskikk. Disse kan grovt deles inn i løsninger i eksisterende standarder som ikke videreføres og andre endringer, herunder ny regulering av tidligere til dels uregulerte områder.

Eksempler på løsninger i eksisterende standarder som ikke foreslås videreført, er:

  • adgangen til utsatt innregning av aktuarmessige gevinster og tap (herunder bruk av korridormetoden),
  • nåverdi på utsatt skatt ved konserndannelse ved oppkjøp, og 
  • konsolideringsmetoden for periodisk vedlikehold samt oppryddings- og fjerningsutgifter.

Eksempler på ny regulering av tidligere til dels uregulerte områder, som kan innebære behov for endringer i praksis, er: 

  • kriterier for å skille mellom gjeld og egenkapital, 
  • krav om dekomponering av sammensatte finansielle instrumenter i en forpliktelses- og egenkapitaldel, og
  • krav om dekomponering av varige driftsmidler med hovedbestanddeler som har vesentlig forskjellige mønstre for forbruk av økonomiske fordeler.

Det er innført noen nye begreper i ny standard. Blant annet innføres begrepene totalresultat og andre inntekter og kostnader. Foretakene må vise sitt totalresultat, i tillegg til årsresultatet. Totalresultatet er årsresultatet pluss summen av andre inntekter og kostnader. Totalresultatet kan presenteres i separat oppstilling av totalresultatet, eller i egenkapitalnote. Dersom foretaket velger å presentere en separat oppstilling av totalresultatet, skal også oppstilling over endringer i egenkapital presenteres. Velger foretaket å presentere informasjonen i egenkapitalnoten skal denne inneholde den informasjon som kreves i både separat oppstilling av totalresultatet og oppstilling over endringer i egenkapital. 

Videre er begrepsapparatet som benyttes i ny standard i stor grad tilpasset det som benyttes i IFRS-forskriften. Eksempler på dette er at minoritetsinteresser byttes ut med ikke-kontrollerende eierinteresser, varige driftsmidler byttes ut med eiendom, anlegg og utstyr og utsatt skatt og utsatt skattefordel byttes ut med forpliktelse og eiendel ved utsatt skatt. 

I forbindelse med forslaget til ny standard ble det utarbeidet et høringsnotat. Høringsnotatet og høringsutkastet er tilgjengelig på NRS’ hjemmeside. Her kan leseren finne omtale av flere endringer enn de som omtales i denne artikkel. 

Standarden foreslås å gjelde for rapporteringsperioder som begynner 1. januar 2016 eller senere. Tidligere anvendelse av standarden er tillatt. 

Det er utarbeidet overgangsregler for å legge til rette for en enklest mulig overgang, og det stilles ikke krav om sammenligningstall. 

Høringsfristen er 31. oktober 2014.

Var denne siden nyttig?