Ny regnskapslov – delutredning II

Artikkel

Ny regnskapslov

Delutredning II

Regnskapslovutvalget leverte den 24. juni 2016 den andre av to delutredninger om ny regnskapslov – NOU 2016:11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Utvalgets første delutredning ble avgitt til departementet 26. juni 2015 – NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt. Hovedtemaene som er behandlet i andre og siste delutredning er årsberetningen, avvikende regnskapsår, valuta og språk, mulighet for gjennomgående utbytte og konsernbidrag og krav til å utarbeide åpningsbalanser og mellombalanser.

 

Bakgrunn

Regnskapslovutvalget ble utnevnt 19. september 2014. Utvalget fikk mandat til å gjennomgå regnskapsloven med sikte på å modernisere og forenkle regelverket, samt tilpasse de norske reglene til nytt EU-regelverk på området. For mer om lovutvalgets mandat og sammensetning, se her.

Forslagene fra første delutredning er omtalt her.

I det følgende gir vi en oversikt over noen av de viktigste endringene som er foreslått i andre delutredning.

Årsberetning og annen forklarende og beskrivende informasjon

Utvalget foreslår å fjerne krav om årsberetning for små foretak. Ikke-næringsdrivende regnskapspliktige (kategori 4) er i utgangspunktet også unntatt fra kravet om årsberetning, men her legges det opp til at standardsetter skal ha adgang til å kreve en form for årsberetning (se mer om dette under overskriften Regnskapsregulering for regnskapspliktige som ikke er omfattet av regnskapsdirektivet). Bestemmelsene om årsberetningen for øvrige regnskapspliktige (kategori 1, 2 og 3) er delt i fem deler for på den måten å kunne differensiere mellom plikter som pålegges ulike klasser og kategorier av regnskapspliktige:

  • Generell redegjørelse for virksomheten; opplysninger om arten av virksomheten og hvor den drives (inkludert opplysninger om filialer), en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomheten og opplysninger om eventuell usikkerhet om fortsatt drift. Opplysningene skal gis av alle regnskapspliktige som ikke er små foretak.
  • Særskilte foretaksspesifikke opplysninger; fremtidsutsikter, forsknings- og utviklingsaktiviteter, finansiell risiko og bruk av sikringsvurdering, arbeidsmiljø, likestilling, diskriminering og forurensning. Opplysningene skal gis av alle regnskapspliktige som ikke er små foretak. 
  • Redegjørelse om foretaksstyring; stor grad videreføring av gjeldende § 3-3b med visse redaksjonelle endringer, men med et tillegg relatert til retningslinjer for likestilling og mangfold i foretakets organer. Opplysningene skal kun gis av børsnoterte foretak.
  • Opplysninger om aksjeeierforhold; Bestemmelsen er identisk med gjeldende bestemmelse i verdipapirhandelloven § 5-8. Bestemmelsen foreslås flyttet til regnskapsloven. Opplysningene skal kun gis av børsnoterte foretak.
  • Annen forklarende og beskrivende informasjon; informasjon som er nødvendig for forståelsen av foretakets utvikling, stilling, prestasjon og konsekvenser av dets virksomhet, herunder opplysninger i spørsmål om miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon. Opplysningene skal kun gis av foretak som både er store og av allmenn interesse og som har gjennomsnittlig antall ansatte over 500.

Det vil ikke lenger være krav om en positiv bekreftelse på at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn. Dette henger sammen med at det i delutredning I ble foreslått at forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn så lenge foretaket ikke er besluttet oppløst. Alle regnskapspliktige som ikke er små foretak må imidlertid opplyse om eventuell usikkerhet om fortsatt drift og besluttede eller iverksatte tiltak for å sikre fortsatt drift. Små foretak som ikke utarbeider årsberetning må gi noteinformasjon om usikkerhet ved fortsatt drift. Små foretak må også informere i note dersom regnskapet ikke er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift.

Det vil være anledning til å publisere redegjørelse om foretaksstyring og annen forklarende og beskrivende informasjon som separate dokumenter som det vises til i årsberetningen.

Begrepet årsberetning forbeholdes beretningen for den juridiske enheten, mens beretningen for konsernet benevnes konsernberetning. Konsernberetningen vil ha de samme kravene til innhold som årsberetningen og det er ingenting i veien for å innarbeide denne i morforetakets årsberetning.

 

Regnskapsåret

Hovedregelen er fortsatt at regnskapsåret følger kalenderåret. Det foreslås imidlertid at de regnskapspliktige skal kunne vedta det regnskapsåret som passer dem best, likevel slik at regnskapsårets slutt (balansedag) må være den siste dagen i en måned. Hovedregelen er videre at regnskapsåret skal bestå av 12 kalendermåneder. Dette gir adgang til å velge mellom 12 ulike balansedager. For at dette skal være håndterlig for Regnskapsregisteret må beslutning om avvikende regnskapsår meldes til Regnskapsregisteret. Slik melding skal sendes Regnskapsregisteret senest innen utgangen av regnskapsåret før det regnskapsåret som ønskes endret. Det foreslås at endring av regnskapsår uten tillatelse fra Regnskapsregisteret ikke skal skje hyppigere enn hvert tredje år.

Regnskapsregisteret må søkes om tillatelse ved endring av regnskapsår med virkning for påbegynt regnskapsår. I tillegg må søknaden være innvilget innen utgangen av det regnskapsåret som søkes endret. Det legges imidlertid visse føringer på når slik søknad bør innvilges. I denne sammenheng skriver utvalget at adgangen til å søke endring av regnskapsår med virkning for inneværende år bør begrenses til de tilfeller hvor endring av regnskapsår er nødvendig for å oppnå samme balansedag i konsernforhold, samme balansedag for tilknyttede foretak og samme balansedag for felleskontrollert virksomhet.

Selv om hovedregelen er at lengden på regnskapsåret skal være 12 måneder, bør det etter utvalgets vurdering tillates kortere eller lengre regnskapsår ved oppstart av virksomhet og ved endring av regnskapsåret, men ikke i noe tilfelle lengre enn 18 måneder. Det foreslås videre at regnskapsåret kan være kortere enn 12 måneder eller lengre enn 12 måneder dersom regnskapsplikten opphører innen innsendingsfristen for regnskapsdokumentene.

 

Delårsrapportering

Utvalget har utredet om det er behov for delårsregnskap i ikke-børsnoterte foretak. Utvalget tilrår at plikten til å utarbeide delårsregnskap ikke utvides utover gruppen som i dag har en slik plikt. Lovgivningen bør imidlertid ikke være til hinder for at det utvikles en standard for frivillig delårsrapportering.

 

Språk og valuta

Valuta i årsregnskapet

Utvalget foreslår å videreføre bestemmelsen om at regnskapsvaluta i årsregnskapet (selskapsregnskapet) skal være norske kroner eller funksjonell valuta. Det kan derfor fortsatt velges mellom norske kroner og funksjonell valuta ved fastsettelse av regnskapsvalutaen.

Presentasjonsvaluta skal være lik regnskapsvaluta. Adgangen til å velge euro som presentasjonsvaluta faller derfor bort. Dette gir også avvik mot IFRS, hvor presentasjonsvaluta kan velges fritt. Dersom selskapene ønsker å presentere regnskapet i annen valuta enn regnskapsvalutaen, kan det gjøres i tillegg.

 

Valuta i konsernregnskapet

Konsernregnskapet skal utarbeides i norske kroner eller i morforetakets funksjonelle valuta.

Konsernregnskapet skal presenteres i den valuta det er utarbeidet i. I motsetning til IFRS åpnes det derfor ikke for fri adgang til å velge presentasjonsvaluta i konsernregnskapet. Dersom det er ønskelig, kan konsernregnskapet presenteres i en annen valuta i tillegg. 

 

Språk

Regnskapet, årsberetningen og konsernberetningen skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at de skal være på et annet språk.

 

Offentlighet, innsending og signering

Offentlighet

Utvalget foreslår i all hovedsak å videreføre gjeldende regulering av offentliggjøring av regnskaps-dokumenter, herunder videreføres det materielle innholdet i gjeldende lov hva angår offentliggjøring av filialregnskap for filial av utenlandsk foretak.

 

Innsendingsplikt til Regnskapsregisteret og forsinkelsesgebyr

Det foreslås visse endringer i innsendingsplikten til Regnskapsregisteret. Fristen for innsending av årsregnskap m.v. til Regnskapsregisteret settes til seks måneder etter balansedagen. Samtidig åpner utvalget for at fristen kan bli enda kortere. I denne sammenheng skriver utvalget at det «..bør vurderes om det ikke skal fastsettes en enda tidligere frist enn denne, spesielt når en hensyntar regnskaps-brukernes behov for oppdatert informasjon». Innsendingsfristen knyttes ikke til tidspunkt for når regnskapsdokumentene er fastsatt, men til balansedagen. Det foreslås også at gebyrfristen faller sammen med innsendingsfristen og at gebyr ved manglende eller mangelfull innsendelse påløper fra det tidspunktet innsendingsfristen brytes. Tidsfristen gjelder uavhengig av om selskapet har kalenderåret som regnskapsår eller et avvikende regnskapsår. Siden det foreslås valg mellom 12 ulike balansedager, resulterer dette i 12 ulike innsendingsfrister.

 

Regnskapsregisterets kontroll

Utvalget har vurdert hvilken kontrollfunksjon Regnskapsregisteret skal ha for å vurdere om innsendingsplikten er oppfylt. Utvalget mener at dette skal begrenses til en formalkontroll (og ikke innholdskontroll) og foreslår i den forbindelse en ny bestemmelse som sier at Regnskapsregisteret skal avvise årsregnskap m.v. dersom det hefter mangler ved dokumentene ved innsendelse.

 

Signering

Når det gjelder undertegning av årsregnskapet, åpner utvalget for elektronisk signering under forutsetning av at det benyttes en betryggende metode for å autentisere de som undertegner. For øvrig finner utvalget grunn til å påpeke to forhold. For det første mener utvalget at daglig leder for filialer bør kunne signere filialregnskapet dersom filialen ikke har separat filialstyre. Dette klargjøres i § 2-5 annet ledd (se også kommentar om regnskapsplikt for filialer under). For det andre mener utvalget at kravet om undertegning av samtlige styremedlemmer tolkes for strengt i praksis. I praksis tolkes gjerne dette kravet som absolutt. I denne sammenheng uttaler utvalget at «dersom det er umulig eller sterkt urimelig å kreve at samtlige styremedlemmer skal undertegne, må lovens krav anses oppfylt selv om ett medlem ikke undertegner».

 

Forenklet IFRS

Det er ikke foreslått endringer i hvem som kan benytte forenklet IFRS fra det som fremgikk av delutredning I. Det er imidlertid foreslått noen mindre endringer i minoritetsvernet til aksjeeiere som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen. En eventuell beslutning om å utarbeide årsregnskap etter forenklet IFRS må gjøres kjent for aksjeeierne før regnskapsåret begynner og krav om at årsregnskapet ikke skal avlegges etter forenklet IFRS må fremsettes skriftlig senest to måneder før regnskapsårets utgang.

 

Regnskapsregulering for regnskapspliktige som ikke er omfattet av regnskapsdirektivet

Regnskapspliktige i kategori 2 med begrenset regnskapsplikt

I delutredning I og utkast til lov om regnskapsplikt ble det foreslått at foretak i kategori 2 (næringsdrivende foretak som ikke er omfattet av direktivet) som har regnskapsplikt og som oppfyller definisjonen av små foretak skal kunne utarbeide årsregnskap etter regler om begrenset regnskapsplikt, dersom det følger av regnskapsstandard. Dette er bl.a. aktuelt for enkelte ansvarlige selskaper, næringsdrivende stiftelser og enkeltpersonforetak.

Utvalget står fast ved forslaget i delutredning I. I delutredning II har utvalget sett nærmere på hva begrenset regnskapsplikt skal innebære. Regnskapsstandarden skal åpne for at årsregnskapet kan bestå av et sammendrag (mer aggregert enn næringsoppgave 1) av skattemessig resultatregnskap og balanse kombinert med tilleggsopplysninger etter enklere regler enn de som ellers gjelder for små foretak. Standarden skal også åpne for at resultat- og balanseoppstillingen i næringsoppgave 1 eller tilsvarende fremtidig ligningsskjema kan benyttes som årsregnskap i stedet for sammendrag av disse opplysningene.

Det foreslås videre at foretak med begrenset regnskapsplikt kun skal ha anledning til å bruke norske kroner som regnskapsvaluta (dvs. ikke adgang til å velge funksjonell valuta). Foretakene gis imidlertid mulighet til å benytte avvikende regnskapsår og kan velge språk i årsregnskapet på lik linje med foretak med full regnskapsplikt.

Det er ønskelig at kravene til noteopplysninger for foretak som avlegger årsregnskap etter regelen om begrenset regnskapsplikt, er mindre omfattende enn kravene som gjelder for små foretak som avlegger årsregnskap etter reglene om full regnskapsplikt. Standardsetter kan derfor avvike fra lovens kapittel 6 om noteopplysninger. Utvalget legger imidlertid føringer på enkelte minimumsopplysninger som det vil være naturlig å kreve. Utvalget nevner i denne sammenheng tre forhold. For det første bør det gis opplysninger om salgsinntekter, balansesum og antall årsverk dersom det ikke fremgår av resultat- eller balanseoppstillingen. For det andre må det opplyses om regnskapsrapporteringen er satt opp i samsvar med bestemmelsen om begrenset regnskapsplikt. For det tredje mener utvalget at det er ekstra stort behov for opplysninger om usikkerhet ved fortsatt drift for små foretak som benytter seg av ordningen med begrenset regnskapsplikt, fordi skattereglene ikke åpner for nedskrivning av eiendeler.

Det foreslås også et minoritetsvern slik at vedtak om utarbeidelse av regnskap etter begrenset regnskapsplikt må fattes enstemmig i den regnskapspliktiges styre og gjøres kjent for eiere eller medlemmer før regnskapsåret begynner. Videre vil enhver eier, medlem eller styremedlem kunne kreve at regnskapet utarbeides i tråd med reglene om full regnskapsplikt. Det foreslås videre at eiere og styremedlemmer må fremsette skriftlig krav om bruk av reglene om full regnskapsplikt senest to måneder før regnskapsårets utgang.

 

Regnskapsregulering for ikke-økonomiske foreninger (ideelle organisasjoner)

I utkast til Lov om regnskapsplikt § 1-3, 2. ledd fremgår det at regnskapsstandarder for ikke-økonomiske foreninger kan fravike bestemmelsene i loven.

Utvalget gir rammer for den nye regnskapsstandarden for ideelle organisasjoner. Som et utgangspunkt bør standarden ha de samme løsninger som gjelder for regnskapspliktige med økonomisk formål, så langt ikke dette strider med organisasjonens behov for spesialtilpasning av regnskapsrapporteringen. Fravik fra loven må begrunnes i organisasjonenes egenart og behov. Lovutvalget anbefaler ikke å gjøre standarden obligatorisk for alle regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål. Det forventes imidlertid at store organisasjoner har kapasitet og kompetanse til å følge standarden. Det åpnes også for at standard-setter kan gjøre regnskapsstandarden for ideelle organisasjoner obligatorisk for alle regnskapspliktige som ikke har økonomisk vinning som formål og som ikke er i kategorien små foretak.

Utvalget legger for øvrig følgende føringer på innholdet i standarden:

  • Reglene om aktivitetsregnskap og de andre reglene knyttet til balansen bør videreføres.
  • Det bør være krav om å rapportere aktivitetsregnskap.
  • Det fremstår ikke klart at kontantstrømoppstilling har en viktig informasjonsfunksjon i regnskapet til en ideell organisasjon. Det legges derfor til grunn at en eventuell videreføring av gjeldende krav om kontantstrømoppstilling for ideelle organisasjoner forankres i en analyse som viser at nytten av slik informasjon klart overstiger kostnaden ved å utarbeide den.
  • Krav til noteopplysninger bør differensieres slik at små organisasjoner har mindre omfattende opplysningskrav enn større organisasjoner.
  • Det er gode grunner til å kreve at organisasjoner gir en redegjørelse om den økonomiske situasjonen og aktiviteter relatert til formålet, men det bør formuleres egne krav om årsberetning / verbal redegjørelse for ideelle organisasjoner i regnskapsstandard.
  • Det vil fremdeles være konsernregnskapsplikt for organisasjoner som ikke oppfyller kriteriene for å være små konsern, men det skal være unntak fra plikten til å konsolidere inn alminnelige stiftelser i mororganisasjons regnskap. Standardsetter vil kunne gi andre unntak og fortolkninger av konsolideringsplikten for ideelle organisasjoner.

 

Regnskapsregulering for boligsameier og borettslag

Boligsameier

I delutredning I ble ikke eierseksjonssameier definert som regnskapspliktig, mens borettslag ble definert som regnskapspliktig. Utvalget trekker tilbake dette forslaget. Kommunaldepartementet har regulering av eierseksjonssameier til behandling. Utvalget har derfor etter dialog med departementet valgt å ikke behandle spørsmålet om hvilke regnskapsregler som skal gjelde for eierseksjonssameier, herunder om grensene for regnskapsplikt og regelverket for eierseksjonssameier og borettslag bør være like. Utvalget legger derfor opp til en videreføring av gjeldende regulering av regnskapsplikt for eierseksjonssameier.

 

Borettslag

I delutredning I ble det foreslått at det utarbeides en egen regnskapsstandard for borettslag. I delutredning II foreslås det enkelte føringer for innholdet i en slik standard. I denne sammenheng har utvalget vurdert innholdet i forskrift om årsregnskap og årsberetning for borettslag. Det foreslås i all hovedsak at innholdet i gjeldende forskrift videreføres, men utvalget ber standardsetter vurdere endringer på følgende tre områder:

  • Fjerne kravet om vedlikehold eller vedlikeholdsavsetning for å kunne unnlate avskriving av bygninger
  • Krav om noteopplysninger relatert til effekter knyttet til skillet mellom påkostning og vedlikehold
  • Årsberetningsprinsipper utarbeidet med tanke på aksjeselskaper passer dårlig for borettslag. Det kan derfor være behov for å utarbeide retningslinjer for en verbal beskrivelse av det som har skjedd i regnskapsåret og av fremtidsutsiktene som er skreddersydd for borettslag. Forslaget om at små foretak fritas fra plikt til å utarbeide årsberetning er ikke til hinder for krav om en skreddersydd verbal beskrivelse for små borettslag.

 

Regnskapsplikt for filialer

Utvalget foreslår å videreføre regnskapsplikt for filialer av utenlandske foretak og at disse skal kategoriseres blant regnskapspliktige i kategori 2. Dette innebærer at regnskapspliktens innhold faller sammen med den som gjelder for regnskapspliktige i kategori 2, herunder vil små filialer kunne benytte forenklingsreglene for små foretak.

Utvalget har vurdert enkelte særskilte regnskapsmessige problemstillinger knyttet til filialer:

  • I de tilfeller hvor filialen verken har eiendeler eller gjeld, kan balanseoppstillingen utelates. Det må i så fall redegjøres for dette i note.
  • Det har vært en generell diskusjon om hva differansen mellom eiendeler og gjeld i filialregnskapet bør kalles. Hvis det legges til grunn at filialregnskapet skal settes opp som om filialen var en egen enhet, legger utvalget til grunn at det er mest nærliggende å betrakte nettostørrelsen som egenkapital snarere enn en forpliktelse. Videre fremgår det at det kan være hensiktsmessig å beskrive nettostørrelsen som «filialens kapital».
  • Filialens styre og eventuelt daglig leder skal signere på filialens årsregnskap og årsberetning. I de tilfeller hvor filialen ikke har styre, kan daglig leder i filialen eller styret i hovedforetaket signere (§ 2-5). Hvis filialen verken har styre eller daglig leder, vil styret og daglig leder i det utenlandske foretaket ha plikt til å signe på filialens årsregnskap og årsberetning.

 

Utbyttenøytralitet

I tråd med mandatet har utvalget vurdert om det er behov for selskapsrettslige tilpasninger for å sikre tilnærmet likt utbyttegrunnlag uavhengig av regnskapsspråk. I dagens lovgivning er dette håndtert gjennom aksjeloven § 3-2 Fond for urealiserte gevinster, hvor urealisert verdistigning etter IFRS/ forenklet IFRS ikke kan deles ut, i kombinasjon med bestemmelsen om utbyttegrunnlaget i § 8-1. Andre forskjeller mellom regnskapsspråkene tas det ikke hensyn til.

Utvalgets lovforslag i første delutredning åpner for måling av eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi i regnskapsspråket regnskapsloven og norsk regnskapsstandard. Med en slik IFRS-tilpasning av loven ser ikke lenger utvalget behov for et system i selskapslovgivningen som skal sikre utbyttenøytralitet mellom ulike regnskapsspråk. Utvalget foreslår derfor at det ikke skal være noen særskilte begrensninger på adgangen til å dele ut urealisert verdistigning som ikke er bundet etter direktivene. Dette medfører at fond for urealiserte gevinster fjernes.

Utvalget foreslår ikke utdelingsbegrensninger utover de som følger av regnskapsdirektivet. Om målingen til virkelig verdi er pålitelig nok til å kunne legges til grunn i regnskapet, bør den etter utvalgets syn også være pålitelig nok til å kunne danne grunnlag for utdeling.

I tråd med direktivet foreslås det utdelingsbegrensninger relatert til følgende:

  1. Fond for verdiregulering (anleggsmidler)
  2. Fond for måling etter egenkapitalmetoden
  3. Balanseførte utgifter til utvikling

 

Ad 1) Anleggsmidler til verdiregulert beløp – fond for verdiregulering

Dersom anleggsmidler vurderes til verdiregulert beløp, skal forskjellen mellom balanseført verdi og historisk kost settes av til fond for verdiregulering. Dette er et bundet fond som skal presenteres på egen linje etter balansens oppstillingsplan. Kravet gjelder alle foretak omfattet av direktivet, og reguleres i aksjelovene § 3-2 (tidligere fond for urealiserte gevinster) og i selskapsloven § 2-26. Aksjelovene § 3-2 får dermed både nytt navn og nytt innhold. Det er gitt forskriftshjemmel for nærmere regulering av bestemmelsen.

 

Ad 2) Investeringer etter egenkapitalmetoden – fond for måling etter egenkapitalmetoden

Dagens fond for vurderingsforskjeller endrer navn til fond for måling etter egenkapitalmetoden, jf. aksjelovene § 3-3. Dersom selskapet regnskapsfører aksjeinvesteringer i datterselskap eller tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden, skal en positiv differanse mellom balanseført verdi og historisk kost settes av til fondet. Dette er et bundet fond som inngår i en undergruppe av oppstillingsplanens «Andre fond», og skal spesifiseres i note.

 

Ad 3) Balanseførte utgifter til utvikling

Etter lovforslaget skal utgifter til egen forskning og utvikling innregnes som kostnad, men utgifter til egen utvikling kan balanseføres dersom dette følger av regnskapsstandard. Det foreslås at balanseførte utviklingsutgifter skal føres til fradrag i utdelingsgrunnlaget etter aksjelovene § 8-1 og selskapsloven § 2-26.

Konsekvensen av reguleringen over er at urealisert verdistigning som ikke omfattes av de bundne fondene ovenfor, vil kunne deles ut innenfor aksjelovenes regler om forsvarlig egenkapital. Dette vil kunne gjelde pengeposter i utenlandsk valuta, finansielle eiendeler og forpliktelser for øvrig, investeringseiendom og biologiske eiendeler.

 

Finansielle instrumenter til virkelig verdi – fond for ikke-resultatførte verdiendringer

Finansielle instrumenter til virkelig verdi der verdiendring ikke skal resultatføres, føres mot fond for ikke-resultatførte verdiendringer. Dette fondet er ikke bundet, og reguleres ikke av selskapslovgivningen. Verdireguleringen omfatter endring i virkelig verdi på sikringsinstrument ved kontantstrømsikring, og endring i virkelig verdi forårsaket av valutakursendring på pengepost som utgjør en del av nettoinvestering i utenlandsk foretak. Fondet er en undergruppe av oppstillingsplanens «Andre fond», og skal spesifiseres i note.

I NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt ble de regnskapspliktige inndelt i fire kategorier som er underlagt ulik type regulering av regnskapsplikt. Kategori 1 er foretak som omfattes av direktivet – foretak med begrenset ansvar (AS, ASA, samt ANS, KS og partrederi der deltakerne har begrenset ansvar). Utdelingsbegrensningene foreslås å gjelde bare for foretak i kategori 1.

 

Gjennomgående utbytte og konsernbidrag

Gjennomgående utbytte brukes om situasjonen der et utbytte kanaliseres gjennom flere ledd i et konsern innenfor samme regnskapsår. Utvalget går inn for å etablere en regulering som fortsatt legger til rette for gjennomgående utbytte ved aksjeinvestering i datterforetak.

 

Kostmetoden

For utbytte fra datterforetak regnskapsført etter kostmetoden tillater gjeldende standard regnskapsføring av utbytte i avsetningsåret. Dette fordi det på grunn av mottakers bestemmende innflytelse sjelden vil foreligge usikkerhet av betydning med hensyn til endelig vedtak av utbytte.

Utvalget foreslår videreføring av dagens regnskapsregulering av inntektsføring av utbytte fra eierandeler i datterforetak behandlet etter kostmetoden. Slik regulering må gjøres i regnskapsstandard og vil nødvendigvis gi et avvik mellom norsk regnskapsstandard og IFRS for SMEs. Et slikt avvik vil ifølge utvalget ligge innenfor de kriterier for avvik fra IFRS for SMEs som utvalget omtaler i NOU 2015: 10 side 306 (kriterium 5).

 

Egenkapitalmetoden

Utbytte fra datterforetak regnskapsført etter egenkapitalmetoden reduserer balanseført verdi. Gjeldende standard tillater at utbytte som reduserer balanseført verdi kan være foreslått eller estimert utbytte. Dette muliggjør gjennomgående utbytte under gjeldende standard. En IFRS-tilpasning innebærer at det ikke lenger vil være mulig å redusere balanseført verdi med forventet utbytte i avsetningsåret med fordring som motpost. 

Utvalget foreslår i stedet en endring i aksjelovene § 3-3 om fond for vurderingsforskjeller for å legge til rette for gjennomgående utbytte når egenkapitalmetoden anvendes. Ved aksjeinvesteringer i datterselskap kan avsetning til fondet reduseres med utbytte fra datterselskap. Dette forutsetter at utbyttet er vedtatt etter balansedagen, men før morselskapet vedtar sitt årsregnskap.

Fond for vurderingsforskjeller skifter for øvrig navn til fond for måling etter egenkapitalmetoden, og gjelder bare for aksjeinvesteringer i datterselskap og tilknyttet selskap. I tråd med NOU 2015:10 er ordlyden også endret for å ta hensyn til at felleskontrollert virksomhet ikke lenger kan måles etter egenkapitalmetoden, og at bruttometoden ikke lenger kan anvendes i årsregnskapet (selskapsregnskapet).

 

Investering som ikke kontrolleres

For utbytte fra tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet tillater gjeldende standard inntektsføring av utbytte i avsetningsåret, forutsatt at det er betydelig sannsynlighetsovervekt for slik utdeling. Dette kravet har blitt praktisert og forstått som et strengt kriterium. Muligheten for gjennomgående utbytte ved aksjeinvestering i tilknyttet foretak eller foretak der det eies en mindre eierandel foreslås ikke videreført.

 

Krav til åpningsbalanser og mellombalanser

Flertallet i utvalget foreslår å fjerne kravet om utarbeidelse av åpningsbalanse ved stiftelser, samt ved fusjon, fisjon og omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Informasjonsbehovet for stifterne/aksjeeierne synes å være ivaretatt ved kravet om at det skal utarbeides redegjørelser for henholdsvis aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger og for fusjonsplanen/fisjonsplanen, samt av de krav som er stilt til stiftelsesdokument og beslutninger om kapitalforhøyelse. Nytten av åpningsbalansen som del av beslutningsgrunnlaget anses å være så liten at den ikke kan forsvare en videreføring av dette kravet.

Utvalget foreslår også en lemping i det særskilte kravet allmennaksjeselskap har til å utarbeide mellombalanse ved fusjon og fisjon dersom fusjonsplanen undertegnes mer enn seks måneder etter balansedagen for det senest fastsatte årsregnskap og det ikke følger en halvårsrapport etter verdipapirhandelloven som vedlegg til fusjonsplanen. I denne sammenheng foreslås det at kravet om mellombalanser ved fusjon ikke skal gjelde dersom samtlige aksjeeiere i foretakene som deltar i en fusjon, samtykker til dette.

 

Norsk deltakelse i internasjonal regnskapsutvikling

Utvalget anbefaler at norske myndigheter og regnskapsfaglige miljøer støtter opp under virksomheten i IASB og aktivt utnytter de medbestemmelseskanaler som Norge har adgang til gjennom EU-systemet. Utvalget er ikke enig i Finanstilsynets råd om opphør av statlig finansiering til IASB. Med henvisning til at IFRS er en del av norsk rett gjennom internasjonale avtaler, mener utvalget at Norge bør videreføre sitt finansielle bidrag til IASB. Utvalget mener videre at Norge, representert ved norsk standardsetter, bør være representert i EFRAG. Hva angår finansieringen av EFRAG, bør ikke det være et rent statlig anliggende, men staten bør gi et tilskudd som er like stort som bidrag fra private kilder. Etter utvalgets vurdering har EFRAG lykkes i å få reell innflytelse på arbeidet i IASB.

 

Veien videre

Høringsutkastet er enda ikke sendt på høring. Det er i skrivende stund uklart når dette vil skje, og hvor lang høringsfrist som vil bli gitt.

Tidspunkt for eventuell ikrafttredelse er i skrivende stund uavklart og kan tidligst bli i 2018. Så langt vi kan bedømme, fremstår ikrafttredelse 1. januar 2019 eller 1. januar 2020 som mer sannsynlig.

Vi minner om at det parallelt med utarbeidelsen av regnskapsloven, jobbes med å utarbeide ny norsk standard basert på IFRS for SMEs. Planen er at denne standarden skal tre i kraft samtidig med ny regnskapslov.

Var denne siden nyttig?