Fargerike blyanter

Artikkel

Ny regnskapslov – et nytt regnskapsregime

Regnskapslovutvalget leverte den 26. juni 2015 den første av to delutredninger om ny regnskapslov – NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt. Utvalgets andre delutredning skal avgis til departementet innen 24. juni 2016. Utvalget foreslår en helt ny rammelov som gjennomfører direktivbestemmelsene fra EU, men som ellers stort sett ikke inneholder materielle bestemmelser.  Utfyllende bestemmelser skal heller gis i regnskapsstandard. Dette gir grunnlag for økt dynamikk i fremtidig regnskapsutvikling. Samtidig gis regnskapsstandarder relativt sett større betydning enn under gjeldende lov. Lovforslaget legger til rette for internasjonalisering av norsk regnskapspraksis. Det legges også vekt på differensiering og enklere regler for små foretak. Antall regnskapsspråk reduseres ikke.

 

Bakgrunn

Regnskapslovutvalget ble utnevnt 19. september 2014. Utvalget fikk mandat til å gjennomgå regnskapsloven med sikte på å modernisere og forenkle regelverket, samt tilpasse de norske reglene til nytt EU-regelverk på området. For mer om lovutvalgets mandat og sammensetning, se her. Deloittes daglige leder Aase Aamdal Lundgaard er medlem i utvalget.

I det følgende gir vi en kort oversikt over noen av de viktigste endringene som nå er foreslått.

 

Grunnleggende prinsipper fjernes

Av hensyn til internasjonal konvergering foreslår utvalget at grunnleggende regnskapsprinsipper som er sentrale i dagens regnskapslov, erstattes med et sett alminnelige regnskapsprinsipper basert på direktivets minstekrav. De alminnelige prinsippene utgjør primært en yttergrense for lovlig regnskapspraksis. Disse må utfylles av standardsetter, da de i motsetning til grunnleggende regnskapsprinsipper ikke er ment å gi føringer for løsning av spørsmål som ikke er eksplisitt regulert i regnskapsloven.

Sammenlignet med dagens lov foreslås det at transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, sikringsprinsippet og prinsippet om beste estimat ikke videreføres. Dette innebærer at resultatorienteringen i regnskapsføringen forsvinner. Forsiktighets-prinsippet, kongruensprinsippet, prinsippet om ensartet og konsistent prinsippanvendelse samt forutsetningen om fortsatt drift foreslås videreført, men enkelte av dem med visse endringer. I tillegg er det foreslått alminnelige prinsipper om periodisering, krav om enkeltvurdering, forbud mot motregning, substans over form, vesentlighet, historisk kost prinsippet og en bestemmelse om rettvisende bilde.

 

God regnskapsskikk fjernes

Den rettslige standarden «god regnskapsskikk» fjernes. I stedet foreslås en hjemmel til å fastsette rettslig bindende regnskapsstandarder. I lys av dette drøftes også organiseringen av fremtidig standardsetting.

 

Regnskapsplikt

For å muliggjøre differensiering av regnskapsreguleringen, foreslår utvalget å dele de regnskapspliktige inn i fire kategorier som er underlagt ulik type regulering av regnskapsplikten:

1)    Foretak som omfattes av direktivet – foretak med begrenset ansvar

Denne kategorien omfatter AS og ASA, samt ANS, KS og partrederi der deltakerne har begrenset ansvar, SE-selskaper etter lov om europeiske selskaper og SCE-foretak etter lov om europeiske samvirkeforetak. For slike foretak må lovens regler og regulering i regnskapsstandard være tilpasset reguleringen i EU-direktivet.

2)    Andre næringsdrivende foretak

«Kategori 2»-foretakene er andre næringsdrivende foretak som ikke er omfattet av direktivet. Disse kan ha begrenset ansvar eller ubegrenset ansvar. De omfatter statsforetak, selskaper etter selskapsloven som ANS og DA, samvirkeforetak og økonomiske foreninger, næringsdrivende stiftelser, enkeltpersonforetak, boligbyggelag og utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning.  

Siden foretak omfattet av denne kategorien ikke omfattes av direktivet, står lovgiver og standardsetter friere mht. inndeling i størrelsesklasser og materielt innhold i bestemmelsene som skal følges.

For disse foretakene foreslår utvalget en kombinasjon av fritak, begrenset og full regnskapsplikt. Det foreslås at indre selskap ikke skal være regnskapspliktige. Det foreslås videre at mindre ansvarlige selskap og enkeltpersonforetak på samme måte som i dag skal fritas fra alminnelig regnskapsplikt, men etter litt andre kriterier enn i dag.

Nedre størrelsesgrenser for alminnelig regnskapsplikt nyanseres for ulike typer foretak.

  • For enkeltpersonforetak foreslås regnskapsplikt hvis salgsinntektene overstiger MNOK 40, eiendelene overstiger MNOK 20 eller antall ansatte tilsvarer mer enn 20 årsverk. Salgsinntektskriteriet er nytt i forhold til dagens regulering.
  • For ansvarlige selskaper som ikke har eiere med begrenset ansvar, foreslås samme grenser som enkeltpersonforetak. Terskelen for inntreden av regnskapsplikt for disse selskapene økes dermed i forhold til dagens regulering.
  • For samvirkeforetak og økonomiske foreninger foreslås det å fjerne dagens unntak fra regnskapsplikt når salgsinntekt ikke overstiger MNOK 2, slik at alle slike foretak får regnskapsplikt.

Det foreslås i stedet begrenset regnskapsplikt for alle «kategori 2»-foretak som omfattes av definisjonen av små foretak (se under). Dette innebærer at den regnskapspliktige unntas fra plikten til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsmessige innregnings- og målekriterier, men i stedet kan det settes opp et nærmere angitt sammendrag av informasjon fra næringsoppgaven bygget på skattemessig tidfesting av inntekter, utgifter og måling av eiendeler og forpliktelser. Disse selskapene er næringsdrivende og utarbeider dermed næringsoppgave til skattemyndighetene.

3)    Finansielle foretak

Det foreslås videreføring av ordningen i gjeldende lov med hjemmel for departementet til å fastsette bestemmelser som utfyller eller fraviker lovens bestemmelser.

4)    Ikke næringsdrivende juridiske personer

Denne kategorien omfatter ikke-næringsdrivende juridiske personer, som ikke-økonomiske foreninger, alminnelige stiftelser og borettslag mv. Foretak som omfattes av denne kategorien har ikke økonomisk vinning som formål. Her foreslås det en hjemmel til å fravike regnskapslovens alminnelige bestemmelser i regnskapsstandarder. Denne hjemmelen kan gjøre det mulig å differensiere mellom små ikke-næringsdrivende stiftelser og næringsdrivende stiftelser (kategori 2), i motsetning til etter gjeldende rett hvor alle stiftelser har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

 

Foretaksklasser

Forslaget deler regnskapspliktige inn i fire klasser av regnskapspliktige:

Små foretak Dagens terskelverdier videreføres (salgsinntekt MNOK 70, balansesum MNOK 35, årsverk 50).
Foretak med alminnelig regnskapsplikt Nytt begrep som består av foretak som verken er små, store eller foretak av allmenn interesse.
Store foretak Det etableres terskelverdier som ikke fins i dagens lov. Det foreslås salgsinntekt på MNOK 300, balansesum MNOK 150 og årsverk 250. Allmennaksjeselskaper inngår ikke lenger per definisjon i gruppen store foretak.
Foretak av allmenn interesse Foretak med aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner notert på børs e.l., finansforetak og andre regnskapspliktige etter forskrift.

 

Utvalget foreslår at terskelverdiene får anvendelse på de regnskapspliktige i kategori 1, kategori 2 og eventuelt kategori 3, mens det åpnes for at standardsetter kan sette andre egnede størrelseskriterier for kategori 4.

Regnskapsloven vil fremdeles bli utformet slik at den retter seg mot foretak med alminnelig regnskapsplikt.

Det foreslås at foretak med alminnelig regnskapsplikt skal kunne velge mellom full IFRS og en regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs. Også store foretak (som ikke er børsnoterte) kan velge mellom disse regnskapsspråkene.

Forenklet IFRS foreslås videreført, men i standard og ikke i forskrift som i dag. Videre foreslås det å begrense anledningen til å anvende forenklet IFRS. Forenklet IFRS vil ikke lengre kunne anvendes i konsernregnskap, og vil kun være tillatt for selskaper som rapporterer til IFRS-rapporterende konsern (datterselskap, tilknyttet og felleskontrollert virksomhet).

For små foretak i kategori 1 har det vært en målsetning for utvalget at enklere regler skal være tillatt innenfor det som er forsvarlig ut fra brukernes informasjonsbehov, og det som er tillatt innenfor rammene i direktivet. Utvalgets hovedprioriteringer innebærer imidlertid at loven, med noen unntak, ikke inneholder særskilte regler for små foretak. Utvalget foreslår at små foretak unntas fra plikten til å utarbeide årsberetning og at det innføres enklere notekrav. Differensiering skal for øvrig skje gjennom regnskapsstandard, og reglene for små foretak skal starte med reguleringen for foretak med alminnelig regnskapsplikt som utgangspunkt. Standardsetter skal også avgjøre om små foretak fortsatt skal ha anledning til å velge enkeltløsninger som gjelder for foretak med alminnelig regnskapsplikt, eller om de skal være forpliktet til å følge en pakke forenklede regler. Merk at små foretak i kategori 2 får begrenset regnskapsplikt, som omtalt ovenfor.

For små foretak foreslås det at vurderingen av terskelverdiene gjøres for morselskapet alene, ikke for konsernet sett under ett, slik det er etter dagens regulering. Videre foreslås det å innføre en egen klasse for «små konsern» med samme terskelverdier som små foretak. Det gis adgang til å beregne om terskelverdiene overstiges på en forenklet måte uten prøvekonsolidering. I så fall skal terskelverdiene være høyere.

Store foretak og foretak av allmenn interesse er ikke gjensidig utelukkende selskapsklasser. De er separate klasser for å unngå å pålegge rapporteringskrav i loven som ikke følger av direktivet.


IFRS for SMEs i norsk standardsetting 

For foretak med alminnelig regnskapsplikt foreslås det som nevnt at standardsetter skal ta utgangspunkt i IFRS for SMEs. Videre legges det føringer på om standardsetter har anledning til å fravike IFRS for SMEs, ved at særnorske løsninger sammenlignet med IFRS for SMEs må begrunnes i minst ett av følgende vilkår:

  • Løsningen må være innenfor det som er tillatt etter regnskapsloven og direktivet
  • Løsninger fra full IFRS skal kunne tas inn i standarden
  • Forenklinger i reglene om innregning og måling basert på dokumentert kost/nytte- vurdering
  • Forenklinger i opplysningskrav, uten krav om dokumentert kost/nytte- vurdering
  • Endringer for å få sammenheng med annet regelverk

Forslaget legger derfor sterke føringer både på hva standardsetter skal benytte som utgangspunkt i standardsettingen, og hvilken frihet standardsetter har i fastsettelse av regnskapsstandardene for foretak med alminnelig regnskapsplikt. Dette gjør det klart at dersom forslaget blir vedtatt, må det forventes å gi en del endringer for foretak med alminnelig regnskapsplikt. Om det vedtas en standard som ligger tett opp mot IFRS for SMEs, vil det eksempelvis bli vesentlig mer bruk av virkelig verdi enn det som er tilfelle under gjeldende regnskapsregime for mange foretak.

 

Årsregnskap, konsernregnskap og årsberetning

Begrepet «årsregnskap» erstatter begrepet «selskapsregnskap». Begrepet «årsregnskap» vil derfor ikke omfatte konsernregnskap, og vurderingen av størrelsen på morforetak og konsern gjøres som nevnt separat.

Små foretak unntas fra plikt til å utarbeide årsberetning. Til gjengjeld blir det krav om noteopplysninger ved eventuell utsikkerhet ved fortsatt drift. 

 

Regnskapsoppstillinger og noter

Det gjøres enkelte endringer i regnskapsoppstillingene for å samordne loven med direktivet. Eksempelvis vil det ikke lenger være krav om at egenkapitalen skal fordeles på innskutt og opptjent egenkapital.

Noteopplysningene differensierer kravene for de ulike gruppene regnskapspliktige som følger:

  • Notekrav for alle regnskapspliktige
  • Notekrav for små foretak
  • Notekrav for regnskapspliktige med alminnelig regnskapsplikt, store foretak og foretak av allmenn interesse
  • Notekrav for store foretak og foretak av allmenn interesse

 

Veien videre

Høringsutkastet er enda ikke sendt på høring. Det er i skrivende stund uklart når dette vil skje, og hvor lang høringsfrist som vil bli gitt.

Tidspunkt for eventuell ikrafttredelse er i skrivende stund uavklart og kan tidligst bli i 2017. Så langt vi kan bedømme, fremstår ikrafttredelse 1. januar 2018 eller 1. januar 2019 som mer sannsynlig.

Vi minner om at det parallelt med utarbeidelsen av regnskapsloven, jobbes aktivt med å utarbeide ny norsk standard basert på IFRS for SMEs. Planen er at denne standarden skal tre i kraft samtidig med ny regnskapslov.

 

For mer informasjon:

  • Høringsutkastet er tilgjengelig her.
Var denne siden nyttig?