Forretningsmann.

Innsikt

Ny tapsmodell i IFRS 9

Hva nå?

Den nye tapsmodellen under IFRS 9 vil kreve tettere integrasjon mellom regnskap, kredittavdeling og IT. En internasjonal undersøkelse utført av Deloitte viser at de fleste banker forventer å bruke 3 år på implementeringen av modellen. Dette tyder på at tiden frem til ikrafttredelse i 2018 fort kan bli knapp.

IASBs pågående prosjekt med å erstatte IAS 39 er nå avsluttet. Prosjektet startet med nytt regelverk for klassifisering og måling av finansielle eiendeler i 2009. I 2010 fulgte fraregning og klassifikasjon og måling av finansielle forpliktelser, mens nye regler for sikringsbokføring ble publisert i 2013. Gjenstående del av prosjektet ble ferdigstilt 24. juli 2014, og består først og fremst av en ny modell for nedskrivning av finansielle eiendeler. I denne sammenheng ble det også gjort noen endringer i regelverket for klassifisering og måling av finansielle eiendeler. Vi vil i denne artikkelen se nærmere på hvilken innvirkning den nye tapsmodellen er forventet å få innenfor banksektoren.

Ny modell for nedskrivning av finansielle eiendeler

I IAS 39 har vi den såkalte «incurred loss-modellen», der finansielle eiendeler nedskrives på tidspunktet da det har oppstått en objektiv tapshendelse. Bokføring av tap blir derfor utsatt til det foreligger en objektiv indikasjon på en tapshendelse. Modellen ble i sin tid innført for å hindre at selskaper bygde opp skjulte reserver i regnskapene. Under finanskrisen ble det av mange hevdet at svakheten ved modellen ble synlig, både ved at informasjonen selskapene ga om tapsutsatte engasjementer var lite relevant, men også fordi modellen overvurderte renteinntekter i periodene før en tapshendelse fant sted og utsatte tapsavsetninger.

Under IFRS 9 skal man avsette for forventet tap basert på relevant informasjon som er tilgjengelig på rapporteringstidspunktet, herunder historisk, gjeldende og fremtidig informasjon. Forskjellen mot dagens modell blir da at man viser tapet i regnskapet før det har forekommet en tapshendelse, samt at man inkluderer fremtidige forventninger inn i beregningene. I kombinasjon vil dette normalt føre til at tapsavsetningene øker sammenlignet med dagens modell.

Tapsmodellen under IFRS 9[1]

Hovedregel er at tapsavsetning beregnes fra forventet kredittap over de neste 12 måneder eller forventet kredittap over hele levetiden.

Forventet kredittap over hele levetiden beregnes for eiendeler der kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs innregning (Steg 2 i figur 1), med unntak av eiendeler som likevel vurderes å ha lav absolutt kredittrisiko på rapporteringstidspunktet. Dersom kredittrisikoen ikke har hatt vesentlig økning siden førstegangs innregning, vil tapsavsetning beregnes fra forventet kredittap over de neste 12 måneder (Steg 1 i figur 1).

Målingen av forventet kredittap skal baseres på en objektiv og sannsynlighetsvektet analyse av alternative utfall der tidsverdien hensyntas. Analysen skal baseres på relevant informasjon som er tilgjengelig på tidspunktet for rapportering, uten utilbørlig kostnad eller innsats. Forventet kredittap er definert som et vektet gjennomsnitt av kredittap, der vektene er de respektive risikoer for at mislighold oppstår. Det er ikke et krav om at alle mulige utfall analyseres, men det er ikke tillatt kun å basere seg på det mest sannsynlige utfall.

Renteinntekter beregnes forskjellig ut fra om eiendelen er misligholdt eller ikke. En eiendel anses misligholdt dersom det har oppstått en objektiv tapshendelse (Steg 3 i figur 1).

Eiendeler som ikke blitt misligholdt etter førstegangs innregning, skal beregne renteinntektene ved bruttometoden. Eiendeler som har blitt misligholdt etter førstegangs innregning, skal beregne renteinntekter ved nettometoden.

Figur 1: Tabellen over oppsummerer hovedregel for tapsmodellen under IFRS 9.

Forventede implementeringseffekter

IASBs feltundersøkelse

Under siste høringsrunde for tapsmodellen initierte IASB en feltundersøkelse for å få mer informasjon over implementeringseffektene ved den nye tapsmodellen. Undersøkelsen omfattet 15 selskaper i ulike bransjer og geografisk tilhørighet, og dekket brorparten av finansielle instrumenter. Deltakerne ble bedt om å beregne tapsavsetninger over en periode på fem år med ulike tapsmodeller, herunder tapsmodellen under IAS 39 og IFRS 9[2].

Feltundersøkelsen ga flere interessante funn. På grunn av at tapsmodellen under IFRS 9 også tar hensyn til forventninger om fremtidig utvikling i kredittap, fikk man ikke overraskende raskere utslag i tapsavsetningene ved endringer i markedskonjunkturene. I tillegg opplevde nesten samtlige selskaper en økning i tapsavsetningene. Ved overgang opplevde selskapene en økning på 30 til 250 % for boliglån og 25 til 60 % for øvrige lån i en normalkonjunktur, og hhv. 80 til 400 % og 50 til 150 % i en lavkonjunktur.  Sammensetning av eiendeler som kommer under virkeområdet til tapsmodellen, samt hvor man er i den økonomiske konjunkturen spiller derfor stor betydning på hvor stor endring man vil oppleve ved implementering av tapsmodellen.

Deloitte Global IFRS Banking Survey

Deloitte har de siste årene gjennomført flere spørreundersøkelser mot banksektoren der det er stilt spørsmål om hvilke implementeringseffekter som forventes som følge av IFRS 9. Den første kom ut i 2011, og den fjerde undersøkelsen ble lansert i juni 2014. I siste utgave har Deloitte fulgt opp resultatene fra de foregående undersøkelsene vedrørende implementering av IFRS 9, og bankenes forventning til hvordan standarden vil påvirke regnskapet og kapitalkrav, samt utfordringer knyttet til selve implementeringen.

Den siste undersøkelsen inkluderer svar fra 54 banker fra EMEA, Asia og Amerika. Deloitte mottok svar fra 14 av de 29 globale systemviktige finansielle institusjonene (G-SIFI), inkludert 11 av 17 G-SIFI som rapporterer etter IFRS. I sum dekker undersøkelsen 25 av de 50 største globale bank-grupperingene målt fra totale eiendeler oppført i «Banker Top 1000 World Banks 2013».

Økning i tapsavsetninger

Hovedfunnene fra den siste undersøkelsen viste at over halvparten av bankene som deltok forventer 50 % økning i på tvers av de fleste produktgruppene. Dette inkluderer også boliglån som er overraskende gitt at IASBs feltundersøkelse antydet en økning av avsetninger for boliglån et sted mellom 30 og 250 % i en normalkonjunktur og 80 og 400 % i en lavkonjunktur. For øvrige låneporteføljer var resultatene fra Deloittes undersøkelse mer i tråd med IASBs feltundersøkelse.

Figur 2: Gitt dagens vilkår, hvor stor økning forventer du ved implementering av tapsmodellen under IFRS 9.

70 % av bankene som deltok i undersøkelsen (figur 3) forventet at tapsavsetningene under IFRS 9 ville bli større enn forventet tap fra IRB metoden etter BASEL, og dermed øke kravet til ren kjernekapital. Hovedårsaken til dette var oppgitt til å være beregning av forventede tap over hele levetiden i Steg 2 i tapsmodellen under IFRS 9. På den andre siden vil kriteriene ved beregning av kapitalkrav (PD, LGD og EAD) ha en mer konservativ tilnærming sammenlignet med IFRS 9 (gjennom gulv og at man skal dekke en nedgangskonjunktur) og dermed motvirke denne effekten noe.

Til tross for at det var en stor andel av bankene som mente at tapsavsetningene under IFRS 9 ville overgå forventet tap etter IRB under BASEL, var synet mer nyansert på hvor stor forskjellen ville bli. Den største gruppen forventet 10 % høyere avsetning under IFRS 9 sammenlignet med tapsavsetningene etter IRB (figur 3).

Figur 3: Forventer du at avsetning for forventet tap som foreslått i ED av 2013 vil være mer eller mindre enn eksisterende IRB metode under BASEL?

Den gruppen som forventet den største forskjellen (over 20 %) bestod utelukkende av Europeiske banker, men det var imidlertid ingen klar konsensus da andre av de Europeiske bankene forventet at tapsavsetning under IFRS 9 ville være lavere enn forventet kredittap under IRB metoden.

Når bankene må ha mer kapital bak hver utlånte krone vil dette drive opp kapitalkostnadene. Deloitte har vært interessert i å se nærmere om dette vil påvirke bankenes prisstrategi. I 2011[3] forventet kun 9 % av bankene at disse kostnadene ville bli løftet over på kundene. Fra undersøkelsen nå i 2014 var andelen økt til 56 %.

Omfattende implementering

Majoriteten av bankene som deltok i undersøkelsen forventer å bruke totalt 3 år på implementering av IFRS 9 (figur 4), som indikerer at tiden frem til obligatorisk ikrafttredelse i 2018[4] fort kan bli knapp. En tredjedel av bankene som deltok i undersøkelsen hadde enda ikke begynt på implementeringen av IFRS 9, og av de som hadde begynt så var de fleste helt i startfasen.

Figur 4: Forutsatt at de gjenstående fasene i IFRS 9 blir ferdigstilt i første halvdel av 2014, hvor lang tid regner du med å benytte på å implementere standarden?

Bankene ble videre stilt spørsmål om hvilke hovedutfordringer de så for seg ved implementeringen av IFRS 9. Resultatene viste at det å koordinere informasjon mellom regnskap, kredittavdelingen og IT er forventet å bli en vesentlig utfordring, i tillegg til tilgang på ressurser fra involverte parter under implementeringen.

Hele undersøkelsen kan lastes ned her.

 

[1] For en detaljert gjennomgang av modellen henvises det til IFRS Nyhetsbrev nr. 3-2014

[2] Tapsmodellen av Exposure Draft 2013.

[3] IFRS 9 Impairment Survey 2011, http://www.iasplus.com/en/binary/dttpubs/1108bankingsurvey.pdf

[4] Forutsatt EU-godkjenning

 

 

 

 

Var denne siden nyttig?