Artikkel

Risikobasert prising under IFRS 9

Siden IFRS 9 ble implementert i januar 2018 har flere selskaper nå fått erfare utfordringer og muligheter ved modellering av potensielt kredittap.

Artikkelen viser hvordan banker kan få en mer korrekt prising av risikoen i utlån ved å benytte IFRS 9-modellene.

Etter overgangen til IFRS 9 estimerer tapsmodellene forventet kredittap, som skal være mer transparent og nøyaktig enn tapsestimatene under IRB-modellene og IAS 39. Forventet kredittap er en viktig input til prising av utlån, og er avgjørende for risikojustert avkastning (Risk Adjusted Return on Capital - RAROC). Den forventede tapskurven etter IFRS9 vil derfor kunne gi en mer nøyaktig prising av risiko på utlån enn det flate tapsestimatet under Basel III.

Alt annet likt vil ikke tapsmodellen påvirke det totale kredittapet i en portefølje, men IFRS 9 introduseres volatilitet i tapsavsetningene, spesielt der lånene skifter status fra å være vesentlig kredittforringet. Denne volatiliteten får direkte utslag i RAROC, gjennom forventet resultat. Artikkelen belyser hvordan man kan ta hensyn til dette ved prisingen av lånene, ved å benytte Staging Value Adjustment (SVA) for å oppnå en prising som bedre tar hensyn til forventet kapitalbinding over lånets levetid.

Artikkelen viser at en prising basert på IFRS inkludert SVA gir en betydelig bedre prising av lån med høy risiko, enn prising basert på kapitalbinding etter IRB-modeller. Ved å benytte RAROC basert på IFRS 9 ble det beregnet en økning i risikopåslaget på opptil 60 basispunkter for boliglån med høy LTV. Ved å inkludere SVA vil kundeprisene øke med opptil 30 bp for boliglån med høy LTV.

Var denne siden nyttig?