Artikkel

Debattinnlegg: Treg rapportering gir et galt virkelighetsbilde

Historisk finansiell informasjon er ferskvare. Over tre fjerdedeler av børsselskapene venter mer enn to måneder med publisering, skriver Deloitte-revisor Magnus Flateland i Finansavisen.

Dette innlegg ble først publisert i Finansavisen, og er gjengitt på deloitte.no med tillatelse fra Finansavisen. 

Finanskalenderen på Oslo Børs viser at over tre fjerdedeler av selskapene planlegger å publisere finansiell informasjon for 2019 mer enn to måneder etter rapporteringsdato. I denne perioden har aktører tidligere utlignet hele fjorårets underskudd, halvert aktivitet på gruppens produksjonsanlegg og avkreftet rykter om salg samt annonsert emisjonsplaner. I den grad man kan bruke historisk finansiell informasjon for fremtidige beslutninger, levner det liten tvil om at dette er ferskvare med degressiv verdiutvikling. Det er lenge predikert at prosessene ved finansiell rapportering må effektiviseres og at dagens praksis eksisterer på overtid.

Mye av løsningen på problemet ligger i automatisering. Tilgjengelige teknologiske hjelpemidler som tekstgenereringsverktøy, analyseverktøy og mulighet for robotisk prosessautomatisering har eksistert i en årrekke. Det er i lengre tid predikert et storstilt automatiseringsinntog i prosessene rundt finansiell rapportering. Alt fra 50 til 90 prosent av arbeidet ventes påvirket.

Gjennomsnittlig total tid brukt i utarbeidelse av finansielle rapporter for norske foretak er 19 dager eller mer

Videre oppgir også selskaper at det brukes mer tid på finansiell rapportering enn de selv mener er optimalt, noe som forhindrer økonomimedarbeidere å fylle andre arbeidsoppgaver forventet av rollen.

En undersøkelse utført av Deloitte indikerer at gjennomsnittlig total tid brukt i utarbeidelse av finansielle rapporter for norske foretak er 19 dager eller mer. Mange norske foretak har startet arbeidet med automatisering av regnskapsavslutning, men det er fortsatt mye manuelt og tidkrevende arbeid som utføres. Det er store forskjeller på tvers av selskapene.

Aktivitetene som bidrar til økt tidsbruk i finansiell rapportering er primært regnskapsavslutning og utarbeidelse av ledelsesrapporter

Trenden er at selskapene med størst omsetning er lenger fremme i bruken av digitale verktøy. Kompetanse hos ansatte er det likevel ikke funnet merkbar forskjell på. Dette indikerer at arbeidstagere med sammenlignbar teknologikompetanse jobber med varierende grad av digitale hjelpemidler avhengig av størrelsen på arbeidsgiver.

Aktivitetene som bidrar til økt tidsbruk i finansiell rapportering er primært regnskapsavslutning og utarbeidelse av ledelsesrapporter. Over halvparten av selskapene bruker manuelle programmer som Microsoft Office i utførelsen av nevnte aktiviteter. Undersøkelsen viser videre at nesten to tredjedeler av selskapene arbeider med å bytte til nyere systemløsninger for å henge med i utviklingen.

Ledelsen i norske selskaper forventer at egen økonomifunksjon vil spille en viktig rolle i utviklingen av økonomifunksjonen, men oppfatter et behov for økt kompetanse spesielt innenfor teknologi. Det uteksamineres i dag på høyere utdanningsinstitusjoner flere økonomistudenter enn noen gang tidligere. Samtidig predikerer Statistisk sentralbyrå at tilgangen på økonomikyndige arbeidstagere øker mer enn tilbudet på arbeidsplasser som krever økonomisk kompetanse.

Men er det denne kunnskapen som etterspørres i markedet? Det som er sikkert er at arbeidstagere som balanserer ferdigheter innenfor økonomi og teknologi kan forventes å spille en viktig rolle i utviklingen som langt på vei var forventet i går, men som enda ikke er kommet lenger enn til startfasen.

Rapport: Finansiell rapportering og digitalisering – hvordan ligger vi an i Norge?

Last ned rapporten her
Var denne siden nyttig?