Nye standardkontrakter på norsk sokkel

Artikkel

Nye standardkontrakter på norsk sokkel

I løpet av 2015 ble nye versjoner av de norske standardkontraktene for totalentreprise på norsk kontinentalsokkel underskrevet. Hensikten med å fremforhandle nye standardkontrakter har ifølge forhandlingsaktørene vært å sikre forutsigbarhet og kommersiell trygghet ved å fokusere på en risikobalanse som bidrar til at prosjekter leveres kontraktsmessig og til riktig tid. I en bransje som i dag er preget av en vanskelig markedssituasjon med nedgang i oljeprisen, kansellerte prosjekter, overkapasitet og enormt press på priser, kan det imidlertid se ut til at de nye standardkontraktene setter leverandørindustrien under ytterligere press.

Bakgrunn

Det var ved årsskiftet 2012/2013 arbeidet med å fremforhandle nye standardkontrakter startet i regi av Norsk Olje & Gass på selskapssiden og Norsk Industri for leverandørsiden. I tillegg til standardkontraktene for entreprise, er det også ventet en ny versjon av fabrikasjonsstandarden NF. De norske standardkontraktene for fabrikasjon og totalentreprise har sitt utspring fra avtaler mellom Statoil, tidligere Saga og Hydro, og forløperne til Norsk Industri, og de første versjonene løper tilbake til 80-tallet.

Det er de såkalte NTK-standardene som nå i første omgang er ferdigforhandlet og underskrevet i fire ulike versjoner:

  • NTK 2015 Norsk Totalkontrakt
  • NTK 2015 Norsk Totalkontrakt Modifikasjon
  • NTK 2015 Modul & Modifikasjon for samlet levering
  • NTK 2015 Modul & Modifikasjon for separat levering

Norsk totalkontrakt foreligger i ny versjon for levering av større komponenter til produksjon av petroleumsforekomster, og modul- og modifikasjonsstandarden foreligger nå i to versjoner; en for samlet levering av hele kontraktsgjenstanden og en for separat levering av modul, prefabrikkerte materialer og offshore modifikasjonsarbeid. I tillegg foreligger ny versjon av totalkontrakt for modifikasjon som er ment for prosjekter hvor ny modul ikke inngår som en del av leveransen. Målet har vært at alle medlemsbedriftene av Olje & Gass og Norsk Industri skal benytte standardkontraktene, men til endring fra tidligere versjoner foreligger det ingen krav om at aktørene skal benytte standardene innenfor de formål kontraktene er tiltenkte, og det vil gjenstå å se i hvor stor utstrekning disse vil bli benyttet. Nedenfor har vi oppsummert noen av de mest sentrale endringene som er felles for de nye standardkontraktene.

 

Absolutte frister for krav og meldinger mellom partene

I de nye standardkontraktene er de tidligere relative tidsfristene «uten ugrunnet opphold» og «innen rimelig tid» gjennomgående erstattet med en absolutt frist på 21-dager for fremsettelse av krav og meldinger mellom partene. Denne absolutte fristen gjelder spesielt for leverandørens anledning til å fremsette endringsordrekrav og medfører i større grad fare for preklusjon og tap av betalingsrett, og gjør det spesielt viktig at leverandøren har på plass gode interne rutiner for håndtering av endringsarbeid, samt at det sikres back-to-back løsninger med involverte underleverandører.

Den absolutte 21-dagers fristen gjelder også for selskapets utstedelse av endringsordre eller omtvistet endringsordre ved mottak av leverandørens endringsordrekrav, og konsekvensen av at selskapet oversitter fristen er at en omtvistet endringsordre skal anses å være utstedt. Denne avklaringen bidrar til større tydeliggjøring av leverandørens plikter relatert til om og når arbeidsplikt foreligger, og leverandørens rett til midlertidig betaling.

I tillegg er den såkalte hoppeplikten til leverandøren utvidet ved at leverandøren plikter å starte arbeidet umiddelbart også ved selskapets instrukser. Leverandøren vil slik ikke lenger kunne avvente selskapets respons på leverandørens endringsordrekrav som følge av instruksen, og endringene reflekterer i stor grad de effektiviseringshensyn som har vært en del av forhandlingenes formål.

Den nye absolutte fristen vil imidlertid ikke løse utfordringene knyttet til fristens utgangspunkt, og man må derfor kunne regne med at det fremdeles vil kunne oppstå diskusjoner mellom partene vedrørende fristens løpetid.

 

Utvidet ansvar for rammeavtaler leverandøren er forpliktet til å bruke

I motsetning til tidligere, vil ikke leverandøren bli holdt skadesløs av selskapet for konsekvenser av pålagte underleverandørers insolvens. Leverandøren må nå selv dekke ekstra utgifter som måtte oppstå ved underleverandørers forsinkelse med mindre selskapet har instruert underleverandøren om å prioritere andre leveranser på bekostning av den relevante leveransen eller intervenert på andre måter. I tillegg gjelder ikke lenger leverandørens ansvarsbegrensning til det maksimale forsinkelsesansvar underleverandøren har ved mangler i underleveranser som forårsaker forsinkelse for leverandøren, og leverandøren er dermed eksponert for fullt forsinkelsesansvar etter hovedkontrakten med selskapet for underleverandører han er pålagt å benytte seg av og som han har liten, om noen, påvirkningskraft på. Denne eksponeringen vil kreve mer oppfølging av underleverandørene både teknisk og kontraktuelt fra leverandørens side.

 

Ingen regulering for etablering og avregning av målsum og fastpris

De tidligere bestemmelsene vedrørende forbud mot etablering av målsum og fastpris før tilstrekkelig modenhetsnivå var oppnådd, samt tilhørende fremgangsmåte for slik etablering, er i sin helhet fjernet fra de nye standardkontraktene. De nye standardkontraktene skisserer dermed ikke lengre opp begrensinger for partene vedrørende valg av prisformat i prosjektenes tidlige faser og medfører en risiko for underprising av leverandørens kontraktsleveranse, spesielt dersom anbudskonkurranse foretas ved inngivelse av fastprisforslag i en presset markedssituasjon. Bevissthet ved valg av prisformat sett i lys av leveransetypen og erfaringsnivået vil være kritisk, og ved valg av fastpris kan definisjon og angivelse av arbeidsomfanget kunne få betydelige konsekvenser for leverandørens kostnadseksponering.

 

Leverandørens ansvarsbegrensninger er overlatt til forhandlinger

Leverandørens begrensninger vedrørende hvilket og hvor stort ansvar han påtar seg under kontrakten tilknyttet mangler/garanti, dagmulkt, skade eller tap av leveransen, ulykker, forurensning og tredjepartskrav, var i de tidligere versjonene langt på vei standardisert til faste satser. I de nye standardkontraktene er totalansvaret for mangler/garanti fjernet, og det samme gjelder de konkrete satsene for dagmulkt som nå skal avtales mellom partene og inntas i kontraktens kompensasjonsvedlegg. De øvrige ansvarsbegrensningenes størrelser er i stor grad overlatt til forhandlinger mellom partene. Blant annet er det totale ansvaret for dagmulkt og globalansvaret eksempelvis satt til 10 % og 25 % av kontraktsprisen, men er ment å konkretiseres i hvert enkelt tilfelle. Dette vil legge ytterligere press på leverandørindustrien til å ta mer av risikoen knyttet til kontraktsgjennomføringen og man vil kunne risikere å måtte ta på seg ansvar som ikke er proporsjonalt med de fortjenestemulighetene leverandørsiden har.  Det vil da være særdeles viktig at risikoeksponeringen kartlegges og at det innføres tiltak internt som kan minimere utløsning av ansvaret på områder forhandlinger ikke fører frem, i tillegg til at back-to-back-løsninger må forhandles med involverte underleverandører.

 

Ny prosjektintegrert megling (PRIME)

I de nye standardkontraktene er de tidligere bestemmelsene for oppmannsordningen nå erstattet med prosjektintegrert megling (PRIME) hvor partene i større grad er gitt valgfrihet og fleksibilitet med tanke på oppnevnelse av utvalg for bistand til tvisteløsning under kontraktsforholdet. Den obligatoriske oppmannsordningen fra de tidligere versjonene er fjernet, og partene har frihet til å velge i hvilken grad PRIME-forumet skal være involvert i arbeidet under kontrakten. Dersom partene ønsker å benytte seg av et slikt forum, er det likevel like viktig som tidligere å sikre riktige representanter med korrekt kompetanse, og ikke minst at partene er enige om og i stand til å klart definere omfanget til PRIME-utvalgets mandat.

Dersom du ønsker å vite mer om standardkontraktene eller ønsker bistand til kontraktsinngåelse og kontraktsoppfølging, ta gjerne kontakt med oss i Deloitte Advokatfirma.

Var denne siden nyttig?