Artikkel

Investoraktivisme

Børsnoterte selskaper bør ha en offensiv plan

Investorer utøver allerede et mer aktivt eierskap i dagens marked, og de nøler ikke med, høylytt eller diskret, å komme med kritiske spørsmål og synspunkter rettet til ledelsen og styret om hvordan selskapet drives. Må dette nødvendigvis oppleves som noe negativt? Kort fortalt: nei. Studier viser at investoraktivisme oftest er «vennlig», men det fordrer at selskapet er godt forberedt og møter sine investorer på en proaktiv, konstruktiv og god måte.

Investoraktivisme innebærer at investorer bruker kampanjepregede eller aktivismepregede tilnærmingsmetoder for å oppnå et mål. Det vanligste er at investorer engasjerer selskapet i diskrete og konstruktive samtaler med selskapet. Enkelte investorer kan i noen tilfeller gjennomføre mer aggressive, offentlige kampanjer eller andre typer taktikk for å tvinge frem endringer i et selskap, eller sammensettingen av styre og/eller ledelse. I enkelte mer sjeldne tilfeller ser vi også interessegrupper som har andre formål enn eierskap, men som bruker eierskap i selskaper som en plattform for å fremme andre budskap offentlig.

Ifølge Deloitte CFO Signals Q1 2015 oppgir i underkant av tre fjerdedeler av børsnoterte selskaper at de har opplevd en eller annen form for investoraktivisme – oftest direktekommunikasjon med ledelsen og/eller styret, men også rettet mot et bredere publikum i ulike arenaer. Videre oppgir ca. halvparten av selskapene at de har gjennomført minst ett tiltak som et resultat av investoraktivisme (endring i ledelse, avhendelse, tilbakekjøp av aksjer etc).

For å møte den økende trenden, fremkommer det også at over halvparten av respondentene har gjennomført signifikante endringer i hvordan IR (Investor Relations) opererer og møter aktive investorer. Tiltakene relaterte seg ofte til økt overvåkning av investoraktivisme, en mer proaktiv planlegging og strategi for temaer som opptar investorer, samt hyppigere (og forebyggende) dialog med nåværende og potensielle investorer.

Trenden med aktive og målrettede investorer viser ingen tegn til å avta, tvert imot. For CFO-er innebærer den nye dynamikken mellom aksjeeiere og børsnoterte selskap en nødvendig utvikling av selskapets kommunikasjonsstrategi og Corporate Governance. Det er viktig at en oppdatert beredskapsplan foreligger, slik at man står klar til å møte eventuelle kampanjer på en konstruktiv og effektiv måte.

Ved å ha fokus på temaer som opptar investorer (og som ofte trigger investorkampanjer), imøtekomme investorers krav på informasjon og transparens, samt anskaffe og utvikle nødvendig kompetanse innen IR, står man godt rustet til å møte investorer på et tidlig stadium, og snu opplevelsen til noe gjensidig positivt.

Investoraktivisme er altså ikke noe som utelukkende trenger å være negativt, men det forutsetter at man møter aksjeeiere med et åpent sinn og lytter til innspillene, slik at man kan føre en konstruktiv dialog med alle parter.

I en studie av 2000 aktivistkampanjer de siste 10 årene utført av Columbia Business School, fant man at majoriteten av kampanjer som ble drevet av investorer var «vennlige» og aldri nådde ut i media. Typisk oppsøker aksjeeiere et selskap med innspill på f.eks. kapitalallokering eller forslag på verdiøkende tiltak, og disse ble primært håndtert med dialog mellom ledelsen og investorer.

Når det er sagt, så er det fortsatt en andel aktive aksjeeiere som foretar en mer aggressiv og offentlig fremgangsmåte for å tvinge igjennom transformasjoner eller endringer i styre- og ledelsessammensettingen, og da er det viktig at selskapet ligger i forkant for å minimere risikoen.

Uavhengig av fremgangsmåte, bør CFO-er ha fokus på å identifisere og håndtere temaer som fanger aktive investorers interesse, slik at man proaktivt kan møte dem før en eventuell eskalering blir en realitet. Man ser at resultat, kapitalstruktur og endringer i forretningsomgivelser driver investorkampanjer, og ikke helt uventet omhandler det temaer som allerede er på agendaen i ledelsen og styrets ordinære drift av selskapet.

Men hva innebærer det rent konkret å ha fokus på temaer som aktive investorer er opptatt av? Et utgangspunkt for CFO-er bør være å prøve å forstå hvilken formening investorer har om selskapet, for å deretter hjelpe dem med å forstå forretningsmodellen og kapitalallokeringsstrategien. CFO-er bør derfor regelmessig ta på seg «investorhatten» og stille seg noen kritiske spørsmål:

  • Artikulerer og kommuniserer vi rasjonaler bak våre investerings- og strategivalg - hvorfor valgte vi et alternativ foran et annet?
  • Er vi flinke til å regelmessig evaluere strategi- og investeringsalternativer – har det skjedd endringer i markedet som tilsier en reevaluering av strategien?
  • Ligger vi i forkant av signifikante hendelser – kommuniserer vi aktivt bakenforliggende rasjonaler knyttet til f.eks. strategiske endringer eller store oppkjøp, og hvordan dette gagner aksjeeierne på sikt?
  • Har vi god nok oversikt over aksjeaktiviteten og vår investorbase – hvordan opptrer og kommuniserer våre investorer med hverandre og andre? Har det skjedd en endring i investorers agerende generelt i vår bransje?  

Det å være i stand til å føre en proaktiv dialog med sine investorer om en mengde ulike temaer må ikke undervurderes, og er et nyttig ledelsesverktøy. Høy grad av engasjement og toveis kommunikasjon bidrar til å etablere kredibilitet om at ledelsen har aksjeeiernes interesse høyt på agendaen, og det leder til en rask tilbakemelding på temaer som investorer er bekymret for.

Den løpende dialogen faller ofte inn under IR-organisasjonen. Økt investoraktivisme stiller derfor krav til en mer dynamisk IR-strategi, talent og tilgjengelige verktøy. IR bør jobbe tett sammen med CEO og CFO om hvordan man skal håndtere kommunikasjonen mot investorer, og denne bør også være godt kjent med selskapsstrategien og finans, slik at man kan foreta en interaktiv og konstruktiv dialog med aksjeeierne.

Men er dette godt nok? Hva om investorer starter en kampanje for å få gjennomslag for endringer i selskapet? Akkurat som mange selskaper har rutiner for krisehåndtering, kan det også være en god idé å utarbeide en plan for hvordan man skal møte en eventuell investorkampanje. Et tverrfaglig team sammensatt av IR, advokater, finansielle rådgivere, PR og andre interessenter bør utgjøre størstedelen av et responsteam. Videre må det etableres en tett dialog mellom responsteamet og ledelsen, slik at alle parter er oppdatert og enige i budskapet i den eksterne kommunikasjonen. Responsteamet må til enhver tid være oppdatert på hva ledelsen tenker og planlegger, og bør hyppig stille seg spørsmålet «er det tid for å involvere styret?». Dersom en gruppe investorer f.eks. stiller spørsmål ved kompensasjonsstrukturen, er det mer effektivt (og sender et sterkere budskap) dersom styret besvarer kritikken, enn at en CEO kommer i forsvarsposisjon.

Det er viktig at planlagte tiltak er forankret i styret, og at man på forhånd har bestemt seg for hvem som skal involveres i ulike former for tiltak.

Som nevnt innledningsvis, oppleves ofte investoraktivisme som «vennlig» og løses til fordel med konstruktiv dialog mellom ledelse og investorer, og feedbacken fra aksjeeiere bør sees på som en temperaturmåling på at man beveger seg i riktig retning. Dette fordrer dog at ledelsen er oppdatert på temaer som ofte fanger investorers interesse, og er proaktive i sin kommunikasjon ut mot investormiljøet. Ved å være godt forberedt, klarer man raskt å påbegynne en konstruktiv og målrettet dialog med interessentene, og vende situasjonen til noe gjensidig positivt.

Er du godt nok forberedt til å ta dialogen?

Var denne siden nyttig?