Artikkel

Sterke drivere for bærekraftig finans skaper behov for ny CFO-kompetanse

Deloittes CFO-undersøkelse

Resultatene fra Deloittes nyeste CFO Survey viser at bærekraft har blitt et viktig tema som påvirker investorer og långiveres beslutninger.

 CFOene forventer at resultater fra bærekraftsarbeidet i stadig større grad vil påvirke virksomhetenes evne til verdiskapning gjennom blant annet tilgang til kapital og kapitalkostnad. Vi mener at CFO og økonomifunksjonen vil kunne spille en viktig rolle i overgangen til mer bærekraftig økonomisk aktivitet for norske virksomheter. For å sikre omstilling bør CFO koble seg tettere på virksomhetens bærekraftsstrategi, og benytte sin kompetanse innen blant annet målstyring og rapportering, for å bidra til å synliggjøre de økonomiske resultatene av bærekraft. For å klare dette er det imidlertid også behov for en ny type kompetanse.

Virksomhetenes evne til å sikre bærekraftig forretningsvirksomhet anses som både en vesentlig risiko og en mulighet, både i dag og fremover. Dagens kapitalmarkedsaktører anerkjenner dette, noe som vil påvirke hvordan virksomheten finansieres og hvordan forholdet til eierne utvikler seg.

Kort oppsummert:

  • Investorer og långivere forventer at virksomheter ikke kun skal levere gode finansielle resultater, men også ha en positiv sosial og miljømessig påvirkning
  • CFOer kan være en pådriver for sosial og miljømessig omstilling i virksomhetene ved å koble seg tettere opp mot bærekraftsarbeidet, for eksempel utfordre bærekraftstrategi, støtte opp under bærekraftsprosjekter og bidra inn i bærekraftsrapportering som en del av virksomhetens helhetlige rapportering
  • CFO vil ofte ha ansvaret for performance management-modellen i virksomheten, og kan bidra til å integrere bærekraft i dette, ved å inkludere målsettinger og KPI-er for resultatmåling på den tredelte bunnlinjen (people, planet, profit)
  • Økonomifunksjonen har en viktig rolle å spille i å sikre relevans, etterlevelse og nøyaktighet i bærekraftsrapporteringen som kommuniseres til eksterne interessentgrupper – fra risikoanalyser til virksomhetsstyring, internkontroll og tredjepartattestasjon
  • CFOer kan styre finansielle og ikke-finansielle resultater ved å benytte nye verktøy og løsninger, interne dashboards, individuelle og kollektive KPI-er, samt bidra til å utarbeide tydelige veikart for bærekraftsarbeidet

 

Hvorfor er bærekraft så viktig for økonomifunksjonen?

Selv om de fleste virksomheter har arbeidet med bærekraftsspørsmål i lang tid, har det de siste årene vært en svært rask utvikling rundt dette temaet. Dette skjer i takt med en generell økt bevissthet i samfunnet rundt miljømessige og samfunnsmessige utfordringer.

Investorer følger med, og kapitalforvaltere stiller stadig mer krevende spørsmål til virksomhetenes ledelse. Ved utgangen av 2019 hadde har flere enn 2 900 organisasjoner signert UN Principles for Responsibile Investment (PRI), og på den måten lovet markedet å inkludere ESG-faktorer i investeringsprosessen. Også nye dedikerte låneinstrumenter har kommet frem de siste tiårene for å støtte utviklingen for mer bærekraftige forretningsmodeller og mer enn 450 milliarder dollar i bærekraftig gjeld ble utstedt i 2019 - det høyeste beløpet noensinne og mer enn 80 prosent høyere enn i 2018.

Samtidig skjer utviklingen raskt på myndighetsnivå, både grunnet det økte fokuset på klima og miljø, og for å kunne løse store utfordringer som ressursknapphet og klimaendringer. Dette illustreres blant annet gjennom EU-kommisjonens storsatsning EU Green Deal, som er den overordnede planen for at Europa skal bli klimanøytral innen 2050 og oppfylle ambisjonene i Parisavtalen innen 2030. EU ser på Green Deal som sin vekststrategi som skal transformere EU sin økonomi for en bærekraftig fremtid. Tilhørende initiativer har som mål å fremme bærekraftige produkter og verdikjeder, fremme økt forbrukermedvirkning, ansvarliggjøre næringslivet, samt å skape et bærekraftig indre marked og en velfungerende sirkulær og klimanøytral økonomi med mindre avfall. I Norge har Finansdepartementet sendt et forslag fra Finanstilsynet om å gjennomføre to EU-forordninger om bærekraftig finans på høring. (Offentliggjøringsforordningen og Klassifiseringsforordningen (sistnevnte også kjent som EU-taksonomiet)).

For å få et inntrykk i hvordan virksomheter oppfatter bærekraft som relevant innenfor finansieringsbeslutninger og investorrelasjoner, inkluderte Deloittes europeiske CFO Survey fra våren 2020 spørsmål om dette temaet. Det ble mottatt svar fra over 1000 CFOer over hele Europa. Vi har sammenlignet resultatene med svarene fra norske respondenter (82 CFOer totalt).

 

ESG og kapitalkostnad – ikke kritisk nå, men innen få år

Ifølge studien påvirkes ikke virksomhetenes kapitalkostnad i nevneverdig grad av hvor godt de presterer på ulike ESG-indikatorer. De fleste CFOer, både i Norge og ellers i Europa, mener resultater knyttet til ESG har enten lav eller moderat påvirkning på kapitalkostnaden i dag.

Det er likevel en vesentlig forskjell mellom børsnoterte og familieeide virksomheter. Nesten 60 prosent av CFOer i børsnoterte selskaper rapporterer at ESG-resultater har en høy eller moderat påvirkning på kapitalkostnader i dag, mens kun 42 prosent av familieeide selskaper opplever det samme. Trolig henger dette sammen med at familieeide virksomheter ikke er like avhengig av finansielle markeder for finansiering.

Bildet endrer seg når CFOene skal se tre år frem i tid. I dette tidsperspektivet forventer 70 prosent av europeiske CFOer at resultater på bærekraftsområdet vil ha moderat til høy effekt på kapitalkostnaden. Dette tallet er over 80 prosent blant norske CFOer. Det er med andre ord stor enighet blant CFOene om at bærekraft vil påvirke deres kapitalkostnad innen få år.

I studien spurte vi også om hvilken rolle tredjeparts ESG ratingbyråer vil ha på investorers og utlåneres beslutninger, og rundt to tredjedeler av CFOene forventer en vesentlig økning i deres relevans. Per dags dato finnes det ikke standardiserte kriterier for ESG-ratinger, men byråene oppdaterer stadig kriteriene for å inkorporere nye trender, og alternative informasjonskilder benyttes i stadig større grad for å identifisere vesentlige risikoer og muligheter. Økonomifunksjonene vil ha behov for å bygge ny kompetanse for å forstå metodene og sikre at vurderingene i slike ratinger opprettholdes.

Det er også bransjeforskjeller. CFOer i «Energy and utilities»-sektoren både i Norge og resten av Europa har en vesentlig større sannsynlighet for å rapportere høyere kapitalkostnad for dårligere ESG-resulterer både nå og om tre år. Investorer og eiere har begynt å rette søkelyset mot sektoren, særlig knyttet til virksomhetenes klimafotavtrykk , og spesielt har overgangen fra fossile brensel til renere og fornybare energikilder vært i fokus. ESG-temaer og bærekraft vil generelt fortsette å være en høy prioritet for sektoren fremover .

 

«Alle» har bærekraftstrategier – men få bruker bærekraft aktivt for å engasjere investor

Bærekraft har nå blitt et strategisk anliggende for majoriteten av europeiske virksomheter. Gjennomsnittlig oppgir 72 prosent av CFOene at ESG-hensyn er en definert del av virksomhetens strategi. Andelen kryper opp mot 87 prosentfor de CFOene som oppgir at ESG-resultater påvirker kapitalkostnaden.

Det er derfor noe paradoksalt at det kun er 56 prosent (for norske respondenter 57 prosent) som oppgir at man benytter ESG- indikatorer for å kommunisere evne til å levere verdiskapning på lang sikt. Videre oppgir kun 44 prosent av CFOene at de har en god forståelse av rapporteringen som betyr mest for investorene (i Norge er disse tallene noe bedre og ligger på 50 prosent).

Virksomheter som ikke evner å integrere bærekraft i sin kommunikasjon for å skape et strategisk og investorrelevant narrativ går glipp av flere muligheter. Investorer er i økende grad fokusert på bærekraftshensyn som kan ha, eller allerede har, finansiell påvirkning på virksomheten. Derfor er det viktig å ha en god forståelse for hva disse temaene er, og kvantifisere dem og deres relevans for langsiktig verdiskaping, samt sette opp ambisiøse, men realistiske målsettinger og indikatorer (KPIer). Studien viser at flesteparten av virksomhetene må gjøre mer for å integrere bærekraftsambisjonene i investorkommunikasjonen.

 

Bærekraftsrapportering og investor

Ifølge studien oppgir majoriteten av CFOer i Norge og Europa at de ikke ser tilgjengeligheten av ESG-data som noe stort hinder for å kommunisere med investor. I gjennomsnitt er færre enn en tredjedel av CFOer enige i at det er et gap mellom de ESG-data de kommuniserer og data som forventes av kapitalmarkedet. Et relevant spørsmål er nok om CFOer som ikke inkluderer bærekraftinformasjon i sin investorkommunikasjon er i stand til å vurdere om det foreligger et informasjonsbehov eller ikke.

Tilsvarende oppgir kun en liten andel av CFOer at mangel på standardiserte ESG-indikatorer er et hinder for bank- og investorkommunikasjon. Dette sier noe om modenhetsnivået, da en CFO som aktivt engasjerer investor på bærekrafttemaer vil ha høyere sannsynlighet for å oppleve mangelen på standardiserte indikatorer som en begrensning.

Med tanke på myndighetenes informasjonsbehov er konklusjonen klar; Finanstilsynets nylige kartlegging av noterte virksomheters bærekraftsrapportering konkluderte med at dagens praksis har vesentlige mangler, blant annet knyttet til påvirkning av klimarisiko og klimaendringer på for eksempel verdsettelse av eiendeler og forpliktelser .

 

Ikke glem virksomhetsstyring og sosiale aspekter

Både norske og andre europeiske CFOer er enige om at økt miljørapportering blir viktig fremover for å sikre tilgang til kapitalmarkedene, noe som er i tråd med økt oppmerksomhet rundt klimaendringer i forbindelse med signering av Parisavtalen i 2015 og EUs proaktive ambisjoner som følge av EU Green Deal. Miljømessige utfordringer har en tendens til å dominere bærekraftsdiskusjoner. En studie gjennomført av Moody’s ratingbyrå konkluderer imidlertid med at virksomhetsstyring (governance) og sosiale hensyn hyppigere leder til negative ratinger enn miljømessige hensyn. Dette understreker viktigheten av periodisk vurdering av vesentlighet av ulike bærekraftstemaer, særlig når det gjelder bruk av tid og ressurser knyttet til rapporteringen av disse.

 

Hva bør CFOer gjøre? 

Det er avgjørende at økonomifunksjonen og CFOen kommer tidlig på banen for å ta et bredere verdiansvar, ettersom de bør spille en nøkkelrolle i overgangen til en bærekraftig forretningsvirksomhet. Ved å tenke bærekraft i alt fra strategiske valg, mål og KPIer, til investering, finansiering og rapportering, vil den utvidede CFO-funksjonen danne en bro mellom den mer tradisjonelle og den moderne CFOen.

Mervyn King (må ikke forveksles med den tidligere britiske sentralbanksjefen) og Jill Atkins lanserte i 2016 begrepet «Chief Value Officer». Her oppfordrer forfatterne til å løfte CFO-funksjonen fra et utelukkende finansielt fokus til å bli en «endringskatalysator». Konseptet tar utgangspunkt i at virksomhetenes finansielle informasjon er et resultat av mange faktorer, hvor majoriteten av faktorene direkte og indirekte stammer fra ikke-finansielle kilder. Det er derfor, ifølge forfatterne, naivt å skille CFO-rollen fra et bredere verdiansvar. De finansielle resultatene viser utelukkende effekten av alt du gjør før pengene kommer inn til og går ut fra virksomheten.

Så hva bør CFOen praktisk gjøre for å bidra til å heve bærekraftsarbeidet i sin virksomhet? Vi har følgende råd:
  1. Engasjer relevante interessentgrupper. Det å sette bærekraftsmål er ikke alene nok for å sikre en bærekraftig forretningsmodell. Disse ambisjonene må gjennomsyre hele organisasjonen. Det er derfor viktig at økonomifunksjonen involverer aktuelle interessentgrupper og avdelinger for å sikre at de både prioriterer og har budsjettene som trengs for å implementere aktiviteter som kan realisere virksomhetens felles mål. Økonomiavdelingen kan på den måten være en fasilitator for innovasjon og bærekraftig omstilling i virksomheten.
  2. Forstå businesscaset for ulike tiltak og investeringer; hjelp organisasjonen med å prioritere. Økonomifunksjonen kan hjelpe virksomhetene i å utvikle bærekraftsmål ved å definere finansielle fordeler med bærekraftsprosjekter og etablere kriterier for finansiering av virksomhetens bærekraftsinvesteringer. Dette bør inkludere både finansielle og ikke-finansielle gevinster
  3. Utforsk bærekraftige finansieringsmuligheter som grønne lån og obligasjoner. Dette kan bidra til å utvide selskapets bank- og finansieringsnettverk og legge grunnlaget for gunstigere finansiering av for eksempel dekarboniseringstiltak.
  4. Engasjer økonomifunksjonen i ikke-finansiell rapportering. Evaluer og transformer informasjonssystemer basert på avdelingens kompetanse. Etterspørselen etter mer troverdig bærekraftsinformasjon øker. Økonomifunksjonen har en nøkkelrolle for å sikre relevans, nøyaktighet og tillit til ikke-finansiell informasjon som rapporteres til eksterne interessentgrupper. Kvaliteten av internrapportering må også være på nivå med eksternrapportering for å sikre at virksomheten kan styres i retning av realisering av strategi. Dette krever ny flyt av data, og strukturer rundt styringsinformasjon som sikrer nødvendig oppfølging av mål. Økonomiavdelingene trenger derfor tilstrekkelig bærekraftskompetanse, samt data- og modelleringsferdigheter, i tillegg til mer tradisjonell økonomi- og regnskapskompetanse.
  5. Digital ikke-finansiell informasjon: Finansiell informasjon vil i fremtiden mest sannsynlig bli tilgjengelig i sanntid uten manuell input. Det samme vil være relevant for ikke-finansiell informasjon. Digitalisering og automatisering kan bli en effektiv måte å både innhente og holde oversikt over informasjonen, samtidig som man holder kostnadene knyttet til den typen informasjonsinnhenting på et akseptabelt nivå.

 

Bli med på kunnskapsdelingen

Som CFO er du i en unik posisjon til å fortelle din historie, spre kunnskap, vise engasjement og dele dine konkrete tips for hvordan CFOer kan bidra til en mer bærekraftig forretningsvirksomhet med andre som sitter i samme posisjon som deg. Derfor har vi, sammen med Sustainability Hub (S-HUB), startet et nettverk for CFOer i Norge for å sette i gang denne kunnskapsdelingen («CFO Sustainability Network»). Vi ønsker deg og andre CFOer hjertelig velkommen til å delta i kunnskapsdelingen som foregår her.

CFO Sustainability Network er en arena for erfaringsutveksling, kunnskapsdeling og læring, som vil gjøre det enklere for deg som CFO å ta de riktige grepene, lære av andres erfaringer og utfordringer og komme med helt konkrete løsninger på de enorme utfordringene verden står overfor.

Meld interesse for CFO Sustainability Network

her
Var denne siden nyttig?