IFRS 9 og regulatorisk kapital

Artikkel

IFRS 9 og regulatorisk kapital

EU godkjente den 22. november IFRS 9, finansielle instrumenter.[1] Standarden skal implementeres i 2018. I den senere tid har det kommet en rekke uttalelser fra Baselkomiteen og ulike EU-organer som omhandler hvilke konsekvenser standarden vil ha på bankenes kapitaldekning.

 

Hva er IFRS 9?

IFRS 9 er et av International Accounting Standards Board (IASB)s tiltak som følge av den globale finanskrisen. Standarden omfatter bestemmelser som beskriver hvordan banker regnskapsmessig skal klassifisere og måle finansielle instrumenter. Reglene innebærer vesentlige endringer i hvordan tapsavsetninger skal beregnes. Under IFRS 9 skal man avsette for forventet tap basert på relevant informasjon som er tilgjengelig på rapporteringstidspunktet, herunder historisk, gjeldende og fremtidig informasjon. Forskjellen mot dagens modell blir da at man viser tapet i regnskapet før det har forekommet en objektiv tapshendelse, samt at man inkluderer forventninger om fremtidig tap i tapsavsetningene. Dette i motsetning til IAS 39, hvor tapsavsetning tas først når det har inntruffet en objektiv tapshendelse, og at forventning om fremtidige tap ikke skal tas med i betraktningen.

 

Hvordan påvirker IFRS 9 regulatorisk kapital?

Det er forventet at IFRS 9 vil medføre en betydelig økning i bankenes tapsavsetninger. En sjettedel av bankene forventer en økning i tapsavsetningen på over 50 %.[2] Basert på dette forventer vi en nedgang i bankenes regulatoriske kapital.

I en studie utført av European Banking Authority (EBA) svarte de utvalgte bankene at de i snitt forventet en nedgang i ren kjernekapital på 59 basispunkter og kjernekapital på 45 basispunkter.[3]

Økte tapsavsetninger slår direkte ut i den regulatoriske kapitalen i banker som benytter standardmetoden i sin kapitaldekningsberegning. For IRB-banker er effekten mer uklar, og vil avhenge av forholdet mellom regnskapsmessige tapsavsetninger og regulatorisk «expected loss». I snitt forventer Deloitte at effekten på kapitaldekningen blir dobbel så stor for standardbanker som for IRB-banker.

I oktober kom Baselkomiteen med to uttalelser knyttet til sammenhengen mellom IFRS 9 og regulatorisk kapital. Den ene uttalelsen omhandler forslag til fremtidige endringer i måten tapsavsetninger behandles i kapitaldekningsregelverket. Den andre uttalelsen skisserer ulike overgangsordninger for å periodisere effekten IFRS 9 får på kapitaldekningen. I etterkant av disse publiseringene, har kommisjonen ferdigstilt forslag til endringer i kapitaldekningsreglene (CRD V/CRR II) der det blant annet foreslås en innfasingsperiode over 5 år for tapsavsetninger under IFRS 9.[4]

 

Vil du vite mer?

Deloitte har utarbeidet en rapport som i større detalj forklarer hvordan IFRS 9 forventes å påvirke kapitaldekningen til banker.

Se hele Deloitte-rapporten på Deloitte.com.

[1] IASPlus

[2] Deloitte: “Sixth Global IFRS Banking Survey”, mai 2016

[3] European Banking Authority: “Report on results from EBA impact assessment of IFRS 9”, November 2016

[4] Den Europeiske kommisjonen høringsutkast for CRD5/CRR2, samt BRRD (Bank and Recovery Resolution Directive) og SRM (Single Resolution Mechanism): EU Banking Reform: Strong banks to support growth and restore confidence

Var denne siden nyttig?