Artikkel

Den hyper-tilkoblede arbeidsplassen 

Arbeidsplassen fylles til stadighet med nye kommunikasjonsverktøy som alle lover det samme: de skal forbedre produktiviteten til de ansatte og gjøre kommunikasjonen lettere. Tilgjengeligheten og mengden av nye kommunikasjonsverktøy gjør at ledere må ta viktige beslutninger om hvilke verktøy som skal brukes – og hvilke som ikke skal brukes.

Enhver virksomhet ønsker å skape rammer rundt arbeidet som gjør at de ansatte kan være så produktive som mulig. Samtidig blir arbeidshverdagen i større grad blir preget av teamarbeid og kommunikasjon med team-medlemmer, noe som endrer på både arbeidsoppgavene og det fysiske miljøet på arbeidsplassen. Det gjør at ledere, i takt med utviklingen av kommunikasjonsverktøy, må sikre at økt tilkobling betyr økt produktivitet for arbeidskraften.

Mange bedrifter er bekymret for om de nye kommunikasjonsverktøyene faktisk øker produktiviteten, eller om de skaper en kaotisk serie med meldinger, e-poster, konferansesamtaler og chat-bokser. For bedrifter som i større grad bever seg mot et nettverk av team, skaper dette en ytterlige dimensjon av bekymring.

Dessverre kan det se ut som om bekymringen for produktiviteten er berettiget. Årets globale Human Capital Trends-undersøkelse viser et høyt nivå av usikkerhet rundt den faktisk effekten av kommunikasjonsverktøyene, og om deres rolle for å nå bedriftens målsetninger. På spørsmål om hva de mener produkteten til den «nye arbeidsplassen» (med nye arbeidsmetoder og teknologier), svarer 47 prosent av respondentene at de er svært bekymret. Fra et rent økonomisk synspunkt kan denne skepsisen også bekreftes – den globale arbeidskraftens produktivitetsvekst på sitt laveste på nesten 20 år.

Store endringer er på vei

Så – hvordan utspiller endringene i kommunikasjonsvaner seg på arbeidsplassen? Forskningen viser at vi tar med oss teknologi vi bruker utenfor jobb også inn på arbeidsplassen, og mange spår derfor at det samme vil gjelde for sosiale medier og direktemeldinger. Hele 44 prosent av årets respondenter tror at møter ansikt-til-ansikt vil bli redusert i fremtiden, til fordel for digitale løsninger. I tillegg mener 30 prosent at bruken av telefonsamtaler og tekstmeldinger vil bli redusert – og at det vil gjøre at vi bruker mer tid på samarbeidsplattformer.

Skal vi tro spådommene er det flere ulike plattformer som vil bli brukt – det vil ikke være én eneråder. Skal vi tro årets undersøkelse vil arbeidsplassen bestå av mange forskjellige måter å kommunisere.

I tillegg til kommunikasjonsverktøyene vi kjenner fra før begynner nye, AI-baserte team-administrasjonsverktøy å dukke opp. De nyeste versjonene av Office 365, G-Suite og Slack inneholder AI-baserte anbefalinger for å hjelpe enkeltpersoner til å finne riktig dokument, svare på den riktige meldingen og forstå hva som er viktigst.

Til tross for skepsis er det ingen tvil om at virkningene kan være positive. Mayo Clinic, en av verdens ledende helseorganisasjoner, har forbedret teamarbeid, informasjonsdeling og pasientbehandling med teknologi. Gjennom en mobilapp som heter AskMayoExpert, kan leger finne informasjon om diagnose, behandling, årsak og forebygging fra andre spesialister og kilder i nettverket. Brukere kan spørre og svare på spørsmål, og all informasjon er merket etter emne, sted, omsorgsprosess og nøkkelfaktor. Dette svært interaktive systemet blir nå mye brukt, og leger får tilgang til eksperter mer enn ti ganger om dagen.

Lederne må ta den viktige beslutningen om hva som skal brukes

I tiden fremover forventer vi å fortsette å se en økning og en adopsjon av nye kommunikasjonsverktøy – og ledelsen må fortsatt ta viktige beslutninger om hva og hvordan det skal brukes.

Ledere må bestemme hvilke verktøy som er best for deres organisasjon, basert på en rekke faktorer, inkludert kultur, tempo i kommunikasjon og formalitetsnivå. For eksempel kan noen selskaper dra nytte av et samarbeidsverktøy, mens andre må beholde e-post som et viktig og verdifullt kommunikasjonsmiddel. Uansett hvilket verktøy som er valgt, er det viktig å skape standarder og retningslinjer som tilpasser individuell produktivitet med team og organisasjonsproduktivitet.

Rapporten «Global Human Capital Trends 2018» retter søkelyset mot trender som vil prege arbeidslivet i de kommende årene, og er besvart av over 11.000 ledere og HR-fagpersoner i 140 land – deriblant mer enn 300 i Norge. Det gjør undersøkelsen til den største av sitt slag her til lands.

Var denne siden nyttig?