Innføring av endringer i norsk folkefinansiering

Folkefinansiering («crowdfunding») innebærer kort fortalt at investorer gjennom nettplattformer gir lån til bedrifter eller privatpersoner, eller investerer i en bedrift. Folkefinansiering har blitt en stadig vanligere finansieringskilde for nyetablerte, små og mellomstore bedrifter som har vanskelig for å skaffe finansiering gjennom de tradisjonelle kapitalmarkedene. Gjennom folkefinansiering kan selskapene innhente kapital fra et større antall mennesker, som isolert sett bidrar med relativt små investeringsbeløp. Tanken bak konseptet er at dette kan gi flere små og mellomstore bedrifter bedre tilgang til kapital, samtidig som det kan gi investorer flere investeringsmuligheter.

Hva er nytt?

EU vedtok høsten 2020 en ny forordning om folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet. Formålet med forordningen er å sikre at folkefinansieringstjenester blir en del av EUs kapitalmarkedsunion, og å bidra til at små og mellomstore bedrifter kan benytte folkefinansiering som en effektiv metode for finansiering. På denne måten kan folkefinansiering bli tilgjengelig for en bred krets av investorer, ikke minst privatpersoner uten stor formue.

Noen av de viktigste punktene i forordningen er blant annet en helt ny konsesjonsform for folkefinansieringsplattformer og en betydelig sterkere investorbeskyttelse. Videre vil regelverket gjelde for både innhenting av egenkapital (aksjer) og lån. Det nye regelverket skal gjelde i EU fra 10. oktober 2021.

Den nye konsesjonen innebærer at tilsynsmyndighetene i alle EU- og EØS-land må bygge opp et regelverk for å kunne utstede de nye konsesjonene. Ettersom regelverket blir felles, vil det fremover bare være nødvendig å søke konsesjon i ett land, og deretter kan man «passporte» konsesjonen til alle land der bedriften har virksomhet.

Norge har i dag ingen særlige regler for folkefinansiering. Tilbydere av egenkapitalbaserte folkefinansieringstjenester er under dagens ordning henvist til å søke konsesjon etter verdipapirhandelloven. Tilbydere av lånebaserte folkefinansieringstjenester har meldeplikt etter finansforetaksloven. Med det nye regelverket for folkefinansiering vil eksisterende tilbydere av slike tjenester som omfattes av forordningen bli unntatt fra verdipapirhandelloven og finansforetaksloven, og i stedet være underlagt et eget konsesjonsregime etter forordningen. Investorer som gir lån gjennom tilbydere av lånebasert folkefinansieringstjenester vil kunne yte lån til næringsvirksomhet uten at dette anses som konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet.

Innføring av reglene i Norge

Reglene er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Finansdepartementet ga av den grunn Verdipapirlovutvalget i november 2020 oppdraget med å utrede hvordan de forventede EØS-reglene - som svarer til EUs forordning - skal gjennomføres i norsk rett. I tillegg skal utvalget også vurdere regelverket for lån til forbrukere gjennom folkefinansiering. Målet er å utvikle et helhetlig, trygt og moderne regelverk for folkefinansiering i Norge.

Verdipapirutvalget skal avgi sin utredning innen 1. september 2021.

De ovennevnte endringene vil etter Deloittes oppfatning medføre store endringer i folkefinansieringsmarkedet. Regulering av folkefinansieringstjenester vil sannsynligvis øke etterspørselen etter slike tjenester. Det antas å være enklere for tilbyderne å forholde seg til et tilpasset regelverk for folkefinansieringstjenester, fremfor å måtte følge reglene som gjelder for henholdsvis verdipapirforetak og låneformidlere. For tilbydere av egenkapitalbaserte folkefinansieringstjenester, organisert som tradisjonelle verdipapirforetak, antas ikke regelendringene å medføre store konsekvenser, men det kan ikke utelukkes at enkelte allerede etablerte verdipapirforetak vil opprette en egen «folkefinansieringsavdeling». Slike foretak er allerede i dag underlagt minst like strenge krav etter verdipapirhandelloven og det å etablere en slik tilknyttet virksomhet antar vi vil være enkelt gjennomførbart. For eksisterende tilbydere av lånebaserte folkefinansieringstjenester vil foretakene måtte oppfylle nye krav til blant annet organisering av virksomheten, rutiner og investorbeskyttelse. Disse endringene vil medføre økte kostnader for foretakene som låntakerne potensielt vil bli belastet.

Forslag til utfyllende regler sendt på høring

Mens Verdipapirutvalget utreder det norske regelverket, har den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) sendt ut forslag til utfyllende regler til det nye regelverket om folkefinansiering på høring. Regulatorisk-tekniske standarder (RTS) og implementerings-tekniske standarder (ITS) er standarder utarbeidet av den europeiske tilsynsmyndigheten (ESA) og deretter vedtatt av EU-kommisjonen som bindende regler eller beslutninger. ESMAs høring omfatter ni tekniske standarder knyttet til (1) klagebehandling, (2) interessekonflikter, (3) kontinuitetsplaner, (4) autorisasjonssøknader, (5) informasjon til kunder om misligholdsprosent, (6) kunnskapstest og simulering av kundens evne til å bære tap, (7) investeringsfaktablad, (8) rapportering til myndighetene, og (9) myndighetens notifisering til ESMA.

Høringsfristen er 28. mai 2021 og det antas at reglene blir vedtatt, og deretter tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Deloitte følger prosessen tett og kommer tilbake med oppdateringer fortløpende.