Artikkel

Lov om Statens obligasjonsfond

Deloitte Advokatfirma

For å avhjelpe den svekkede likviditeten i det norske markedet som følge av Covid-19 –pandemien vedtok Regjeringen den 27. mars 2020 «Lov om Statens obligasjonsfond». Loven er en fullmaktslov som legger til rette for tilførsel av statlige midler til obligasjonsmarkedet, og skal bidra til bedre likviditet i norske bedrifter og dermed trygge arbeidsplasser.

Innretningen

Loven gjenoppretter det tidligere Statens obligasjonsfond («Obligasjonsfondet») som et tiltak rettet spesielt mot store norske selskaper.

Obligasjonsfondet er et midlertidig tiltak. Etter en oppbyggingsfase skal forvaltningen av fondet gradvis bygges ned i takt med at obligasjonene forfaller og markedssituasjonen normaliseres. En avvikling av forvaltningen vil kunne skje noen år frem i tid.

Forvaltningsoppgaven er gitt Folketrygdfondet, som skal investere opptil 50 milliarder kroner i det norske obligasjonsmarkedet etter et mandat nærmere fastsatt av Finansdepartementet. Dette mandatet ble fastsatt av Finansdepartementet ved forskrift den 27. mars, slik at Folketrygdfondet kunne starte investeringsvirksomheten umiddelbart.

Statens obligasjonsfond er ikke et fond i rettslig forstand, men et statlig kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Folketrygdfondet vil etter dette ha to separate forvaltningsmandater;

  • Statens pensjonsfond Norge 
  • Statens obligasjonsfond («Obligasjonsfondet»)

Fondet er heller ikke et statsbankliknende tiltak som faller under regler om statsstøtte (EØS). Investeringer i nye obligasjonslån skal derfor skje sammen med andre investorer og på markedsmessige vilkår.

Folketrygdfondet skal søke å oppnå høyest mulig avkastning over tid og samtidig bidra til økt likviditet og kapitaltilgang til kredittobligasjonsmarkedet i Norge.

Mandatet

Den overordnede forvaltningen ligger hos Finansdepartementet, mens Folketrygdfondet skal foreta investeringsbeslutninger og utøve eierrettigheter uavhengig av departementet.

For å sikre at investeringene kommer særlig industrielle aktører til gode skal en betydelig andel av obligasjonsfondets midler (50-100 prosent) investeres i «ikke-finansielle» selskap. Innenfor slik begrensning kan fondet imidlertid også investere i bank- og finanssektoren. Inntil 5 prosent av rammen for fondet kan være investert i obligasjoner utstedt av en enkelt utsteder.

Fondsmidlene kan investeres både i første- og annenhåndsmarkedet, men kun hvor utsteder er hjemmehørende i Norge. Det vil si i selskaper som har hovedkontor i Norge, hvilket vil utelukke investeringer i obligasjoner fra en rekke utstedere i det norske obligasjonsmarkedet.

For alle obligasjonsinvesteringer skal det foreligge en dokumentert kredittvurdering. Fondets midler kan investeres i rentebærende instrumenter og kontantinnskudd, herunder omsettelige obligasjoner, finansielle derivater og valutainstrumenter som henger naturlig sammen med obligasjoner blant følgende kredittklasser:

  • tilsvarende Standard & Poor’s kredittvurdering BB+ eller høyere
  • inntil 50 pst. av rammen for fondet i papirer tilsvarende Standard & Poor’s kredittvurdering BB+ eller lavere
  • ingen investering i papirer tilsvarende Standard & Poor’s kredittvurdering CCC+ eller lavere
  • hvor allerede ervervede obligasjoner nedgraderes tilsvarende Standard & Poor’s kredittvurdering CCC+ eller lavere, kan slike likevel inngå i porteføljen

Folketrygdfondet skal rapportere halvårlig til Finansdepartementet en oversikt over hvordan forvaltningsoppdraget er løst, herunder valg og prioriteringer, resultater som oppnås og hvordan rammene gitt i mandatet utnyttes.

Umiddelbare betraktninger

Folketrygdfondet må kunne dokumentere at kravet til markedsmessig prising av investeringer er oppfylt (når fondet investerer i førstehåndsmarkedet). Samtidig er obligasjonsmarkedet for øyeblikket preget av manglende likviditet og et betydelig salgspress, som gir lave priser og høye renter. «Markedsmessige» vilkår er derfor krevende å fastslå, da det er problematisk å identifisere et rentenivå som både er kommersielt attraktivt for utlåner og samtidig mulig å betjene for utsteder. Det er således uklart i hvilken utstrekning Statens Obligasjonsfond vil hjelpe den type norske bedrifter som ordningen er tiltenkt.

Samleside: Koronavirus (COVID-19)

På denne siden vil du finne informasjon som omhandler koronaviruset COVID-19, og påvirkningen det har på bedrifter. Vi oppdaterer siden med nye artikler etter hvert som de blir publisert.

Les mer her
Var denne siden nyttig?