Artikkel

Alle har et ansvar for å redusere sykefravær - trepartssamarbeid

Leger og forfattere Kaveh Rashidi og Sophie Berg skriver den 25. februar i Aftenposten meget godt om sykemeldingskulturen i Norge.

De argumenterer for hvorfor vi må se på sykmelding som noe mer enn en avtale mellom pasient og lege; mye henger på sykemeldingskulturen på arbeidsplassen, og det er arbeidsgivers og kollegers ansvar.

Les deres innlegg i sin helhet her. 

Bildet som Berg og Rashidi tegner stemmer svært godt med vår erfaring i samtale med arbeidsgivere i det private næringslivet og i det offentlige. Vi har sett mange eksempler på arbeidstakere med gips som sykemeldes i mange uker av gangen, uten at verken arbeidsgiver, arbeidstaker eller lege tilsynelatende reflekterer over om dette kunne vært løst på en bedre måte for begge parter.

Men hvordan bør arbeidsgiver forholde seg til dette? Hvilke lover og regler gjelder?

Arbeidsgiver har tilretteleggingsplikt

Det er dyrt for arbeidsgivere å ha sykemeldte over tid. Ved fravær blir det ofte lavere produksjon. Det er også direkte kostnader i form av blant annet utgifter til vikarbruk og overtid for øvrige ansatte. I tillegg kommer den merbelastning på de øvrige ansatte, som igjen kan bidra til redusert produksjon og ytterligere sykefravær. Det må derfor være et mål for arbeidsgivere å ha et så lavt sykefravær som mulig.

Arbeidsmiljøloven oppstiller en rekke krav overfor arbeidsgiver om oppfølgning av og tilrettelegging for sykemeldte ved skade eller sykdom. Dette omfatter blant annet utforming av oppfølgingsplan og avholdelse av dialogmøter - det siste ofte i samråd med NAV og fastlegen.

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for sykemeldte arbeidstakere strekker seg også langt, noe avgjørelser fra domstolene de siste årene har vist. Mange arbeidsgivere er dessverre ikke klar over hvilke forpliktelser og muligheter de har etter loven, og hvilke tiltak de kan og må vurdere når arbeidstaker er syk. Samtidig opplever vi også at det er svært mange arbeidsgivere som faktisk prøver å tilrettelegge så godt de kan, men som i praksis har få reelle muligheter til å tilpasse arbeidssituasjonen, finne annet arbeid til arbeidstaker, eller endre på rytmen i arbeidshverdagen for en periode.

Medvirkning, tilrettelegging eller snoking?

For mange handler det å være i arbeid ikke bare om å sikre inntekt til livsopphold, men også livskvalitet ved sosial aktivitet gjennom arbeidsdagen. Som Rashidi og Berg fremholder kan derfor det å bli stående utenfor arbeidslivet på grunn av skade eller sykdom få en dobbelt negativ effekt, særlig der fraværet blir langvarig.

Hvis vi drar eksempelet til Rashidi og Berg om arbeidstakeren Axel noen steg videre, er Axel etter loven pålagt å medvirke til tilretteleggingen, blant annet ved å informere arbeidsgiver om hvilke tiltak som kan hjelpe ham med å komme raskere tilbake i jobb. Vår erfaring er at en del arbeidsgivere er tilbakeholdne med å spørre arbeidstakere om hvilke tilretteleggingsbehov de har, i frykt for å bli anklaget for å snoke i sykdomssituasjonen til arbeidstaker.

Mange arbeidstakere er dessverre passive her, og vi skulle gjerne sett at både arbeidstaker og arbeidsgiver var mer bevisst på å søke en åpen samtale om tilretteleggingsbehov og alternative arbeidsmuligheter i virksomheten.

I vurderingen av om arbeidsgiver har tilrettelagt nok, og ved vurdering av oppsigelse etter verneperioden, har domstolene sett på og vektlagt arbeidstakers (manglende) medvirkning som et moment.

Legens vurderinger

Bruk av avventende sykemelding er et tiltak vi dessverre sjelden ser benyttet av sykemelder. Ved avventende sykemelding sier legen at arbeidstaker oppfyller de medisinske vilkårene for sykemelding, men at det er mulig med arbeidsaktivitet. Etter samtale med arbeidsgiver, og eventuell utprøving av tilrettelegging, kan det omgjøres til en ordinær sykemelding fra sykemeldingstidspunktet hvis tilrettelegging ikke lot seg gjøre.

Vi mener derfor at sykefravær kan reduseres gjennom økt kunnskap om tilretteleggingsmuligheter, bedre dialog og tillit, og dermed oppnå store gevinster både samfunnsøkonomisk, bedriftsøkonomisk og for den enkelte arbeidstaker. Trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og lege er her avgjørende.

Var denne siden nyttig?

Relatert