Artikkel

Nye regler om innleie og nye avgjørelser fra Høyesterett

Det er flere nyheter på arbeidsrettens område for tiden. Her følger en oversikt over nye avgjørelser fra Høyesterett og en kort gjennomgang av nye regler i arbeidsmiljøloven som trår i kraft 1. januar 2019.

Nye regler om innleie

Bemanningsbransjen har lenge fått kritikk for å praktisere fastansettelser – uten garantilønn. Slike ansettelser innebærer at arbeidstaker er fast ansatt, men bare mottar lønn for perioder arbeidstaker er utleid. Lovgiver har nå foretatt en innstramming av regelverket.

Definisjon av fast ansettelse
Lovendringene inneholder en definisjon av hva det vil si å være fast ansatt. Av endringene fremgår det at med fast ansettelse menes at ansettelsen er «løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang», jf. den nye bestemmelsen i aml. § 14-9 (1).

Bemanningsforetakene vil nå være pålagt å utbetale lønn uavhengig av om arbeidstakerne er utleid eller ei. Ansettelsesavtaler som betegner stillingsforholdet som «fast ansatt uten garantilønn» eller andre lignende ordninger er dermed ulovlig. Innstrammingene medfører et styrket vern for arbeidstakerne.

Tariffavtaler
Lovendringen medfører også en annen viktig innskrenkning for bemanningsbransjen, og for virksomheter som leier inn fra arbeidstakere fra bemanningsforetak. Etter dagens regler kan en virksomhet – såfremt virksomheten er bundet av tariffavtale – inngå avtale med tillitsvalgte om at virksomheten kan benytte seg av innleie fra bemanningsforetak. Fremover vil det kun være lovlig for virksomheter å inngå slik avtale dersom virksomheten er bundet av landsdekkende tariffavtaler, og med forbund som har minst 10 000 medlemmer. Det vil dermed i enda mindre grad enn før være lovlig å leie inn personell fra bemanningsforetak.

Rett til å stå i stilling – HR-2018-2047-U

I denne saken hadde arbeidstaker blitt sagt opp som følge av trusler og konflikter med kollegaer. Under sakens behandling krevde han å stå i stilling, jf. arbeidsmiljøloven § 15-11 annet ledd. Arbeidsgiver motsatte seg dette.

Arbeidstakeren fikk medhold i tingretten og arbeidsgiver anket til lagmannsretten. Lagmannsretten avsa imidlertid en dom som viser en mellomløsning – den innebar at arbeidstakeren måtte fratre stillingen, men hadde krav på lønn. Saken ble så anket til Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg var klar på at lagmannsrettens mellomløsning bygget på en uriktig forståelse av aml § 15-11 annet ledd og avgjørelsen måtte oppheves.

Ankeutvalget la til grunn at formålet med retten til å stå i stilling under sakens behandling er for å sikre kontinuitet i arbeidsforholdet og for å gjøre det mulig for arbeidstakeren å fastholde sin stilling dersom oppsigelsen blir kjent ugyldig. Om arbeidstakeren skal måtte fratre vil gjeninntreden ofte bli praktisk vanskelig.

Avgjørelsen tilsier følgelig at retten til å stå i stilling gir både rett til lønn, men også rett til å fortsette med utførelsen av arbeidsoppgaver.

Virksomhetsoverdragelse og valgrett – HR-2018-1944-A

Saken gjaldt en arbeidstaker på 60 år som ble berørt av en virksomhetsoverdragelse. Virksomhetsoverdragelsen medførte at hun mistet muligheten til å ta ut AFP årlig etter fylte 62 år. Samlet sett ville hun gå glipp av om lag 1,3 millioner kroner. Høyesterett kom til at arbeidstakeren kunne kreve å fortsette arbeidsforholdet med den tidligere arbeidsgiveren under henvisning til den ulovfestede valgretten.

Høyesterett viste til tidligere rettspraksis og vurderte om virksomhetsoverdragelsen medførte «ikke uvesentlige negative endringer i arbeidstakerens situasjon», jf. Rt. 2000 s. 2047. Denne nye dommen fra Høyesterett stadfester denne tidligere rettspraksis, og viser at 1,3 millioner var en vesentlig endring som utløste valgretten.

Følgelig kan en arbeidstaker ha krav på å fortsette arbeidsforholdet dersom en virksomhetsoverdragelse innebærer at muligheten til å ta ut AFP bortfaller.

Var denne siden nyttig?