Artikkel

En enstemmig Høyesterett opprettholder gebyrene i Forlagssaken 

Deloitte Advokatfirma

Den 21. mai 2021 avsa Høyesterett sin avgjørelse i den såkalte «Forlagssaken». Høyesterett gir Konkurransetilsynet medhold, og slår fast at Cappelen Damm og Gyldendal brøt konkurranseloven § 10 om ulovlig samarbeid idet de sammen med to andre forlag utvekslet konkurransesensitiv informasjon og besluttet at de ikke ville levere bøker til Interpress.

Forlagssaken gjaldt opprinnelig Norges fire største bokforlag, Cappelen Damm AS, Gyldendal Norsk Forlag AS, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS og Schibsted Forlag AS. Bokforlagene var deleiere i Bladcentralen ANS. Bladcentralen distribuerte eierforlagenes publikasjoner til det såkalte «massemarkedet» for ikke-tradisjonelle bokhandlere, slik som kiosker og dagligvarebutikker. I 2013-2014 var Bladcentralen den eneste reelle konkurrenten til det Reitan-eide distribusjonsselskapet Interpress AS. Bladcentralen distribuerte omtrent 80% av bøkene til massemarkedet, mens Interpress hadde den resterende andelen på 20%.

Den 10. januar 2014 meddelte Reitan Convenience AS at selskapet kun ville bruke Interpress som leverandør til egne utsalgssteder, slik som Narvesen og 7-Eleven. Kort tid etter informerte samtlige av de fire forlagene om at de ikke lenger ønsket et videre samarbeid. Interpress oppfattet tilbakemeldingene som lite rasjonelle og mistenkelig parallelle, og meldte dette til Konkurransetilsynet som åpnet sak mot forlagene.

På bakgrunn av sine undersøkelser, kom Konkurransetilsynet til at de fire forlagene hadde utvekslet konkurransesensitiv informasjon om distribusjonsstrategi som resulterte i en avtale mellom forlagene om kollektiv boikott av Interpress. Tilsynet la også til grunn at samarbeidet hadde et konkurransebegrensende formål, jf. konkurranseloven § 10 første ledd.

Konkurranseloven § 10 oppstiller et forbud mot samarbeid som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen i et marked. Vurderingen av om det foreligger et samarbeid med et konkurransebegrensende formål skal foretas i to trinn, der det først må tas stilling til om samarbeidet etter sitt innhold eller art har et konkurransebegrensende formål. Deretter må det, i lys av den økonomiske og rettslige sammenhengen, vurderes om samarbeidet fremstår som tilstrekkelig skadelig for konkurransen. Cappelen Damm og Gyldendal påanket lagmannsrettsavgjørelsen under henvisning til at lagmannsretten hadde feilet i tolkningen og anvendelsen av regelen på begge trinn i analysen.

Høyesterett forkaster bokforlagenes anke, og konkluderer med at det ikke foreligger en rettsanvendelsesfeil ved lagmannsrettens avgjørelse. Lagmannsretten var korrekt i sin vurdering av at samarbeid som kan fjerne usikkerhet om fremtidig markedsopptreden må antas å ha et konkurransebegrensende formål. I avsnitt 77 skriver Høyesterett blant annet:

«På bakgrunn av den praksis som jeg her har vist til, finner jeg det lite tvilsomt at utvekslingen av opplysninger mellom de konkurrerende forlagene om hvorledes de ville forholde seg til ultimatumet fra Reitan Convenience og tilbudet fra Interpress, nettopp fjernet den usikkerhet forlagene måtte ha om markedets funksjon i den nye situasjonen. Etter EU-domstolens avgjørelse i T-mobile-saken avsnitt 36 kreves det som nevnt ikke at samarbeidet har en direkte virkning på prisdannelsen. Det er tilstrekkelig at konkurransen som sådan blir påvirket […].»

En kollektiv boikott som rammer en kunde, vil nødvendigvis kunne virke inn på konkurransen som sådan. På denne bakgrunn, slår Høyesterett også fast at det ikke er adgang til å oppstille et vilkår om at den kollektive boikotten rammer en konkurrent. 

Avgjørelsen innebærer en prinsipiell avklaring av at kollektive boikotter er å anse som en formålsovertredelse i strid med konkurranseloven § 10.

Deloitte Advokatfirma

Som et av Norges største forretningsjuridiske advokatfirmaer er Deloitte Advokatfirma en foretrukken rådgiver innen alle områder for forretningsjuss.

Meld deg på vårt nyhetsbrev
Var denne siden nyttig?