Artikkel

Innskjerping av regler for innleie av arbeidskraft

Deloitte Advokatfirma

Mange virksomheter benytter seg av innleid arbeidskraft fra tid til annen, som vikar for en arbeidstaker eller for å ha ekstra kapasitet i perioder med mer arbeid. Disse mulighetene kan bli betydelig innskjerpet som kan få konsekvenser for virksomhetenes mulighet for innleie av arbeidskraft.

Regjeringen har hatt på høring et forslag til regelverksendringer for innleie. Blant annet innebærer forslaget at det ikke lenger vil være mulig å benytte seg av innleie av arbeidskraft for å ta unna midlertidige arbeidstopper, såkalt «arbeid av midlertidig karakter». Det er også foreslått et generelt forbud mot innleie fra bemanningsbyrå på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Innleide arbeidstakere er også foreslått å gis utvidede rettigheter.

Støre-regjeringen har en uttalt målsetning om å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle, og forslagene føyer seg inn i rekken av initiativ fra Regjeringen på området for tilknytningsformer i arbeidslivet siden. 1. juli oppheves den generelle adgangen til å ansette arbeidstakere midlertidig for en periode på inntil tolv måneder. Samtidig gjeninnføres den kollektive søksmålsretten for fagforeninger i saker om ulovlig innleie.

Oslo-forbud

Innleieandelen i byggenæringen, særlig i Oslo-området, er markant høyere enn for resten av arbeidslivet. Et forbud mot innleie i denne delen av arbeidsmarkedet har tidligere vært diskutert i ulike sammenhenger. Regjeringen har nå foreslått et forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

Formålet med dette innleieforbudet er å fremme faste og direkte ansettelser i byggebransjen, øke organisasjonsgraden og rekrutteringen, samt sikre anstendige vilkår i bransjen. Det synes ikke som Regjeringen ser for seg at forbudet skal være permanent. Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver i høringsnotatet at forbudet kan oppheves når man ser at forholdene har bedret seg.

I motsetning til lovendringer, som må gjennom en runde i Stortinget og dermed tar noe tid før det kommer på plass, er forbudet foreslått gjennomført i forskrift. Departementet mener forbudet skal tre i kraft så raskt som mulig, og skisserer en mulighet for at forskriften trer i kraft allerede 1. juli 2022.

Innleie ved arbeid av midlertidig karakter

Innleie fra bemanningsforetak er i dag tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav a til e. De mest aktuelle vilkårene er bokstav a og b som åpner for innleie når arbeidet er av midlertidig karakter eller ved vikariat.

Departementet mener at det særlig er innleie for arbeid av midlertidig karakter som fortrenger faste ansettelser, og har derfor foreslått at denne adgangen oppheves. Bakgrunnen for forslaget er blant annet at vilkåret gir anvisning på en bred skjønnsmessig vurdering som det kan være vanskelig for virksomhetene å foreta, og som kan misbrukes.

Formålet med innstrammingen er å hindre misbruk og omgåelser, gjøre regelverket enklere å forstå og praktisere, samt å oppfordre til faste og direkte ansettelser. Høringsinstansene inviteres også til å vurdere alternative tiltak som er egnet til å begrense bruken av innleie generelt, slik at man ikke kan se bort fra at de endelige innstrammingene avviker fra den løsningen som skisseres i høringsnotatet.

Forslaget griper ikke inn i den vide adgangen til innleie for virksomheter som er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett (mer enn 10 000 medlemmer). Arbeidsgiver og de tillitsvalgte lokalt vil da fortsatt ha i behold muligheten for å inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie. Det er heller ikke foreslått begrensninger i adgangen til innleie fra produksjonsbedrifter.

Innstrammingen vil likevel innebære en stor begrensning på innleieadgangen. Ved en slik innstramming vil det kun være ved reelle vikariater at det er adgang til å benytte innleie for virksomheter som ikke har tariffavtale med de store fagforeningene. For bedrifter som opplever svingninger i oppdrags- og arbeidsmengde eller som ikke får tak i fast arbeidskraft vil forslaget få merkbare konsekvenser. Forslaget vil medføre at disse virksomhetene må bruke andre metoder enn innleie for å tilknytte seg den nødvendige arbeidskraften. Alternative løsninger vil da være innleie fra produksjonsbedrifter, midlertidige ansettelser, overtid og unntak fra arbeidstidsreglene, eventuelt kan de øke grunnbemanningen og permittere eller leie ut arbeidstakere i perioder med mindre arbeid.

Fast ansettelse etter en viss tid

I dag har arbeidstaker som har vært innleid for arbeid av midlertidig karakter rett til fast ansettelse i innleiebedriften etter fire år. For innleie i vikariat har den innleide rett til fast ansettelse etter tre år. Departementet ønsker å endre tiden det tar før arbeidstaker kan kreve fast ansettelse, og foreslår at denne retten slår inn etter to år.

Dagens regelverk gir ikke en tilsvarende rett til fast ansettelse for innleie basert på avtale med tillitsvalgte. For denne type innleie har departementet gjort en ny vurdering, og foreslår nå at også slik innleie skal gi rett til fast ansettelse etter to år.

Innleie vs. Entreprise

Det foreslås videre en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som tydeliggjør grensen mellom innleie og entreprise. Om arbeidskraft engasjeres gjennom innleie eller entreprise har betydning for rettigheter og plikter for partene.

I dag er det ingen definisjoner i arbeidsmiljøloven av hva som menes med innleie eller entreprise. For å avgjøre hvordan arbeidet reelt er tilknyttet virksomheten må man se til forarbeider og rettspraksis, og grensen mellom innleie og entreprise er i mange tilfeller vanskelig å trekke. Departementets forslag på dette området er en oppfølging av Fougner-utvalgets utredning fra i fjor. Formål med definisjon er å gjøre grensedragningen lettere og mer tilgjengelig, samt å hindre omgåelser.

Departementet foreslår å lovfeste vurderingsmomentene som kan tale for at en avtale innebærer innleie, men understreker samtidig at dette ikke er en definisjon av innleie og at det heller ikke er en uttømmende liste av momenter:

"Ved vurderingen av om en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie, skal det særlig legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet. Andre relevante forhold er blant annet om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft, om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver og om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet."

Hva kan vi forvente videre?

Høringsfristen var 19. april 2022, og det har kommet inn over 120 høringssvar. Departementet skal nå gjennomgå innspillene som er kommet, og gjøre en vurdering av hvorvidt det skal gjøres justeringer i forslaget om endringer i regelverket.

Av de 120 høringssvarene er det flere som stille spørsmålstegn ved departementets forslag og hvilke vurderinger som ligger til grunn for forslaget. NHO har blant annet pekt på at forslaget ikke i tilstrekkelig grad hensyntar behovet enkelte virksomheter har for fleksibilitet, og at det ikke er vurdert hvilke konsekvenser regelendringen vil få for slike virksomheter. Særlig i bygg- og anleggsbransjen finner man virksomheter som har et særskilt behov for fleksibilitet. Dette kan blant annet begrunnes i at de i stor grad livnærer seg av å vinne anbudskonkurranser, og at det i dette ligger et usikkerhetsmoment knyttet til om omfanget av anbudskonkurranser som vinnes.

NHO har også fremhevet at begrensninger i adgangen til å benytte innleie fra bemanningsbyrå vil resultere i utstrakt bruk av overtid, midlertidige ansettelser og deltidsansettelser, noe som er begrenset i lovgivning og som man tidligere har ønsket å redusere omfanget av.

Arbeidstakerorganisasjonene er i hovedsak positive til forslagene, og selv om forslaget til endringer i regelverket ikke er hugget i sten, må norske virksomheter uansett belage seg på at det vil komme enkelte endringer i regelverket om inn- og utleie av arbeidskraft. Virksomhetene bør også forberede seg på at endringene kan skje forholdsvis raskt. Av høringsnotatet fremgår det at Departementet mener at Oslo-forbudet bør gis ikrafttredelse så raskt som mulig etter at saken er hørt og behandlet, og foreslår ikrafttredelse allerede 1. juli 2022. Departementet trekker videre frem at de vurderer at det kan være hensiktsmessige med enkelte overgangsregler. En mulighet som er foreslått er å gi forskriften utsatt ikrafttredelse til 1. januar 2023, for innleieforhold som eksisterer på ikrafttredelsestidspunktet 1. juli.

For øvrige endringer er det ikke sagt noe spesifikt om forslag til overgangsregler eller ikrafttredelsestidspunkt. Vi forventer at de foreslåtte lovendringene følges opp med en proposisjon til Stortinget i løpet av året, og at endringer i arbeidsmiljøloven kan tre i kraft ved årsskiftet.

Deloitte Advokatfirma

Les mer på Fagartikler fra Deloitte Advokatfirma.

Les mer her
Var denne siden nyttig?