Artikkel

Klima i nød søker grønn kapital

Grønne obligasjoner: lån som skal finansiere miljøriktige formål

Klimaendringene er noe som angår alle. I en verden som nærmest «flyter over» av investeringsmidler på jakt etter høy avkastning, bør grønne investeringer gjøres mer tilgjengelig, etterspurt og attraktivt.

Grønne obligasjoner er lån som skal finansiere miljøriktige formål. Kvalifiserte grønne prosjekter kan potensielt dreie seg om fornybar energi, energieffektivisering, bærekraftig avfallshåndtering, bærekraftig arealbruk, bevaring av biologisk mangfold, ren transport, klimaendring eller klimatilpasning.

 

– Klimaet er i en nødsituasjon og vi må løse utfordringene raskt!

Manuel Adamini, Head of investor Engagement, Climate Bonds Initiative, uttrykte sine tydelige bekymringer under et seminar om investeringer i grønne obligasjoner hos Deloitte i mai. Klimaet er i en nødsituasjon og vi må løse utfordringene raskt! Uttalelsen er basert på observasjoner av flere stormer, hyppigere flommer, lange tørkeperioder og høyere temperaturer. Polene smelter, breene krymper og storbyer som La Paz, med nesten tre millioner innbyggere, kan bli den første byen som må fraflyttes på grunn av vannmangel.

 

Kan grønne obligasjonslån være et viktig bidrag til flere miljøriktige prosjekter fremover?

R-bilaget til Finansavisen stilte spørsmål om dette i etterkant av seminaret, og hadde en prat med partnere og advokater Mari E. Wetlesen og Marius Basteviken i Deloitte Advokatfirma samt Seniorrådgiver Kristina Alnes i Cicero. Sitater fra R-bilaget er gjengitt under.

 

Verdien vil øke til 250 milliarder dollar i 2019

Ifølge rapporten «Sustainable Bonds Insight 2019» fra Environmental Finance var verdien av grønne obligasjoner totalt 174,9 milliarder dollar i 2018. Climate Bond Initiative estimerer at dette vil øke til 250 milliarder dollar i 2019. For tredje året på rad var USA, Kina og Frankrike de tre største landene for utstedelse av grønne obligasjoner.

 

– Grønne obligasjoner utgjør fortsatt en liten andel av totalmarkedet, men veksten har vært formidabel totalt sett. Det var noe utflating i 2018, men flere aktører forventer ytterligere vekst i 2019.

- Mari Wetlesen, partner og leder for Legal Services i Deloitte Advokatfirma.

 

Oslo Børs først ute med egen liste

Oslo Børs var først ute med en egen liste over grønne obligasjoner og i dag er det totalt 25 grønne obligasjoner notert på Oslo Børs. Til tross for at den norske børsen var tidlig ute så har vi likevel havnet i bakleksen i forhold til våre nordiske naboer.

 

– Få utstedelser av grønne obligasjoner henger nok også sammen med kapasiteten og kompetansen hos norske utstedere. Den norske bransjen henger litt etter våre naboland, men vi ser en tendens til at flere melder seg på.

- Marius Basteviken, partner i Deloitte Advokatfirma.

 

Sverige har størst andel på børs i verden

Vi trenger ikke å se lenger enn til Sverige for å finne et mer utviklet miljø for grønne obligasjoner. Wetlesen og Basteviken mener dette er et modningsspørsmål og forventer økt etterspørsel etter slike instrumenter fremover. Det vil igjen føre til at grønne obligasjoner blir enda mer attraktive for utstederne.

Seniorrådgiver Kristina Alnes i Cicero mener det er mye inspirasjon å hente fra svenskene.

– Sverige er det landet i verden med størst andel grønne obligasjoner på børs og mange trender innen grønne finansiering har opphav i Sverige, sier hun.

Særlig kommuner og eiendomsbransjen har drevet utviklingen – for eksempel var Vassakronan det første selskapet i verden som utstedte grønne obligasjoner.

– I tillegg har bankene, tilrettelegger og rådgiver vært tidlig ute med å bygge opp sin egen og markedets kunnskap. Mitt inntrykk er at svenskene ser på grønne obligasjoner som et konkurransefortrinn – både på hjemmebane, men også som en måte for utstedere å tiltrekke seg nye internasjonale investorer og for tilretteleggere å tiltrekke nye kunder.

 

Manglende oppmerksomhet i Norge

Det relativt labre aktivitetsnivået i Norge handler i stor grad om manglende oppmerksomhet rundt grønne obligasjoner.

– Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. Flere aktører, både blant utstedere og rådgivere, har tilegnet seg kompetanse på dette området, slik at flere vil se på grønne obligasjoner som et relevant og interessant instrument fremover, sier Wetlesen.

Internasjonalt skjer det en regelverksutvikling og standardisering. Dette kan være med på å skape forutsigbarhet, men ifølge Basteviken er det samtidig en risiko for at rigide standardkrav til grønne obligasjoner kan begrense mer enn det utvikler markedet.

– Anvendelsen av grønne obligasjoner handler i stor grad om næringslivets ønske om å bidra til det grønne skiftet, og dagens ordning med uavhengig vurdering fra eksempelvis Cicero burde egentlig være tilstrekkelig, sier han.

 

Markedet utvikler seg

Det er vanskelig å sammenligne avkastningen på grønne obligasjoner med avkastningen på mer tradisjonelle obligasjoner.

– Grønne obligasjoner har ofte blitt utstedt med «investment grade». Dette skyldes at disse obligasjonene gjerne har blitt utstedt av kommunale virksomheter, utviklingsbanker, halvstatlige foretak eller store selskaper. Det finnes imidlertid enkelte «high yield» grønne obligasjoner i utlandet, så markedet utvikler seg også på dette området, sier Mari E. Wetlesen.

Ifølge Alnes i Cicero er det investorer får når de kjøper grønne obligasjoner er bedre transparens i forhold til hva midlene deres går til.

– Jeg anbefaler å bringe inn de i organisasjonen som kan miljø og bærekraft tidlig i prosessen for best mulig å beskrive de faktiske prosjektene og prosessene dere allerede har. Som regel er det ikke behov for å utarbeide mange nye strategier eller prosesser for de grønne obligasjonene.

Var denne siden nyttig?