Nyheter

Arbeidsrettsnyheter januar 2020

I dette nyhetsbrevet fra Deloitte Advokatfirma får du siste nytt innen arbeidsrettslige saker. Denne gangen er det blant annet saker om nye pensjonsregler for offentlig sektor, lovendringer i likestillings- og diskrimineringsloven for behandling av klager på seksuell trakassering, og nye varslingsregler som Deloittes arbeidsrettseksperter tar for seg.

Nye pensjonsregler for offentlig sektor

Ved lov 21. juni 2019 nr. 26 ble det vedtatt endringer i en rekke lover som regulerer offentlig tjenestepensjon. Endringene, som trer i kraft 1. januar 2020, skyldes at ordningen med offentlig tjenestepensjon måtte tilpasses pensjonsreformen i folketrygden. Dersom regelverket ikke hadde blitt endret, ville yngre arbeidstakere på sikt opplevd at ytelsene fra ordningen ble til dels kraftig innskrenket.

Den nye opptjeningsmodellen vil gjelde alle med offentlig tjenestepensjonsordning som er født i 1963 eller senere. Opptjening vil starte 1. januar 2020. I 2025 fyller 1963-kullet 62 år kan som første årskull ta ut pensjon i den nye ordningen. Modellen gir ingen garanti for om pensjonsnivå og for de som er omfattet av ordningen, vil samlet pensjon være avhengig av antallet yrkesaktive år.

  • Ny offentlig tjenestepensjon beskrives som en påslagsmodell, i motsetning til eldre ordninger der pensjonen ses i sammenheng med og samordnes med ytelser fra folketrygden (bruttomodell).
    I påslagsmodellen blir pensjonen beregnet og utbetalt i tillegg til pensjonen fra folketrygden. 
  • En andel av årsinntekten (5,7 prosent for pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G og 23,8 prosent for pensjonsgivende inntekt mellom 7,1 og 12 G) satt i en tjenestepensjonsbeholdning.
  • Beholdningen skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet og ved uttak beregnes årlig pensjon ved å dele beholdningen på et delingstall.
  • Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis mellom fylte 62 og 75 år og kombineres med arbeidsinntekt uten av pensjonen blir redusert.
  • Dersom du også har opptjening fra før 1. januar 2020, vil kun den delen som er opptjent før 2020 samordnes med andre ytelser.
  • De som er født i 1963 eller senere vil også få en AFP-ordning som er utformet etter mønster av ordningen i privat sektor, men reglene for dette er ikke klare ennå.

Er du født i 1962 eller tidligere er du ikke omfattet av ny offentlig tjenestepensjon. Det er imidlertid gitt ulike løsninger for individuell garanti for deg som er født i perioden 1954-1962.

Ta kontakt om du lurer på noe om pensjon.

#Metoo – Klage på seksuell trakassering kan nå behandles av Diskrimineringsnemnda
1. januar 2020 trer en rekke endringer i likestillings- og diskrimineringslovgivningen i kraft. Særlig viktige endringer omfatter Diskrimineringsnemndas myndighet i saker om seksuell trakassering og arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt.

I lovproposisjonen trekkes målsetningen om reell likestilling frem som bakgrunn for endringene. Lovverket har i utgangspunktet gitt god beskyttelse mot diskriminering og trakassering, men undersøkelser og de siste års kampanjer har vist at omfanget av seksuell trakassering fremdeles er stort og foregår på de fleste samfunnsområdene. For å løse disse utfordringene trengs et lavterskeltilbud og et styrket veilednings- og hjelpetilbud for personer som utsettes for seksuell trakassering.

Det første tiltaket er et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering, som tidligere har gått i domstolene. Dette skal tilbys av Diskrimineringsnemnda, som nå får myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. Nemnda gis også myndighet til å ilegge oppreisning og erstatning. Ifølge Barne- og likestillingsdepartementet legger nemndas saksbehandlingsform, sammensetning og ressurser til rette for riktige avgjørelser, samtidig som at partenes rettssikkerhet ivaretas.

Et annet sentralt tiltak er en utvidelse av arbeidsgiveres aktivitetsplikt ved seksuell trakassering. Etter dagens lovgivning skal arbeidsgivere mv. forebygge trakassering og seksuell trakassering, og søke å hindre at tilfeller av trakassering fortsetter. Gjennom lovendringen skal seksuell trakassering fremheves som et spesifikt tema i aktivitetsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven, men i lovproposisjonen medgir departementet at tydeliggjøringen primært ha en signaleffekt.

Lovendringen medfører også en styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudets veilednings- og hjelpetilbud for personer som utsettes for seksuell trakassering. Formålet er å legge til rette for at saker løses på lavest mulig nivå, noe som også vil begrense antallet klage- og rettssaker.

Ta kontakt om du ønsker råd om oppfølgning av aktivitetsplikten

Nye varslingsregler – lettere å forstå
Gjennom en lovendring kunngjort 21. juni 2019, ble det vedtatt omfattende endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling. I dette nyhetsbrevet gir vi en kort oppsummering av endringene, som trer i kraft 1. januar 2020:

  • Hensynet til et godt ytringsklima i virksomheten tas inn i lovens formålsbestemmelse.
  • Varslingsreglenes virkeområde utvides til også å omfatte visse grupper som ikke er arbeidstakere i lovens forstand, for eksempel elever, vernepliktige og sivile tjenestepliktige, pasienter i helseinstitusjoner og personer som er utplassert i opplæringsøyemed uten å være arbeidstakere. 
  • Kritikkverdige forhold blir definert og omfatter forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Det gis også en opplisting av hva de kritikkverdige forholdene kan gjelde, blant annet fare for liv eller helse, klima eller miljø og uforsvarlig arbeidsmiljø.
  • Forbudet mot gjengjeldelse tydeliggjøres ved at begrepet «gjengjeldelse» defineres. Definisjonen er vid og omfatter enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet, for eksempel trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden, advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering eller degradering suspensjon, oppsigelse, avskjed eller ordensstraff.
  • Arbeidsgiveres aktivitetsplikt ved varsling lovfestes. Når det er varslet om kritikkverdige forhold i virksomheten, skal arbeidsgiver sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt. Arbeidsgiver skal særlig påse at den som har varslet, har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, noe som henger sammen med forbudet mot gjengjeldelse. 
  • Det innføres objektivt ansvar for oppreisning og erstatning etter gjengjeldelse. Dette medfører at arbeidstaker kan kreve erstatning eller oppreisning for gjengjeldelse uten at det må påvises skyld hos arbeidsgiver eller innleier.

Ta kontakt om du har spørsmål om varsling, varslingsrutiner eller ønsker tilbud på ekstern varslingskanal.

Aktivt inkluderingsarbeid i staten
Som en del av arbeidet med inkluderingsdugnaden har regjeringen satt som mål at minst 5 % av de nyansatte i staten skal ha funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en. Statlige virksomheter har imidlertid gitt tilbakemeldinger om utfordringer i dette arbeidet. Noen opplever at det er få søkere i målgruppen. Andre viser til at reglene i statsansatteloven gjør det vanskelig å rekruttere personer i denne gruppen. Nå får virksomhetene nye virkemidler.

Søker med hull i CV-en defineres som en person som på søknadstidspunktet har fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring i til sammen minst to år de siste fem årene. Det stilles krav til aktivitet i eller begrunnelse for fraværet som har funnet sted.

Søkere med hull i CV-en skal behandles på samme måte som søkere med funksjonsnedsettelse behandles i dag. I tillegg styrkes traineeordningen som en mulig vei til fast ansettelse. I praksis betyr dette at:

  • Minst én kvalifisert søker med hull i CV-en skal innkalles til intervju.
  • Søker med hull i CV-en kan ansettes dersom han eller hun er tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte søkeren (moderat kvotering).
  • Personer med hull i CV-en kan søke på stillinger som er del av et traineeprogram, og hjemmelen for midlertidig ansettelse av traineer skal også gjelde disse.
  • Arbeidsgiver kan ansette en trainee som er kvalifisert for arbeid i virksomheten fast etter gjennomført traineeperiode, uten at stillingen må lyses ut.
Var denne siden nyttig?