Reforhandling av avtaler.

Artikkel

Reforhandling av avtaler

Sitter selskapet ditt på kontrakter som det i ettertid har vist seg å medføre tap? Det er viktig å være klar over at det i mange tilfeller er gode muligheter til å reforhandle eksisterende avtaler.

Vi opplever fra tid til annen at klienter opplever å sitte på "dårlige" kontrakter. Det kan være ulike grunner til dette. Noen ganger kan det være at kontrakten er lite tilpasset det virkelige behov, enten som følge av dårlig forarbeid ved inngåelsen av avtalen, eller etterfølgende endringer i behovet for varer / tjenester. Andre ganger kan uforutsette endringer i markedsmessige, økonomiske og/eller juridiske forhold gi negativt utslag for en eller begge partene i en langtidskontrakt.

Det er viktig at man starter med å vurdere / tolke kontraktens bestemmelser, for å avklare hvilket handlingsrom man har. I noen tilfeller vil dette kunne løse utfordringene, og uansett vil dette bidra til å klarlegge rettigheter og plikter i avtaleforhold og rammene for disse.

Det er også viktig å avklare hvilken type avtale man har inngått. Dersom det kun foreligger en rammeavtale mellom partene, er det i en del tilfeller ikke noe rettslig krav om konkrete leveranser, og man kan nekte å levere/kjøpe dersom vilkårene ikke er tilfredsstillende. I andre rammeavtaler kan det derimot være plikt til levering på de vilkår som er avtalt.

Noen avtaler gir en av partene rett til ensidig å endre avtaler, f.eks. rentereguleringsbestemmelser i bankenes utlånsavtaler. Andre avtaler regulerer hvordan endringer skal skje, mens noen avtaler ikke har bestemmelser om endringer i avtalene.

 

Reforhandlingsklausuler

Enkelte kontrakter inneholder også såkalte reforhandlingsklausuler (gjerne kalt "hardshipklausuler"). Dette gjelder spesielt i store og langsiktige internasjonale kontrakter, for eks. store entrepriser, offentlige anskaffelser, investeringer og lignende. Vi opplever at slike klausuler er blitt vanligere i norske kontrakter de siste årene, sannsynligvis som følge av internasjonal påvirkning av norsk kontrakts praksis.

Slike klausuler kan bidra til å skape en felles intensjon, og stimulere partene til konstruktive og vellykkede forhandlinger. Samtidig vil det rettslige innholdet i slike klausuler være vanskelig å fastslå - da slike klausuler som regel er vage, og med skjønnsmessige kriterier for når en reforhandlingsplikt utløses. Videre kan det normalt ikke innfortolkes en "enighetsplikt", så verdien av en hardshipklausul er normalt begrenset.

Uten et kontraktsrettslig grunnlag for reforhandlinger, vil det klare utgangspunktet i norsk rett som nevnt være at avtaler skal holdes, og at partene selv bærer risikoen for egne forutsetninger ved avtaleinngåelse.

Selv om kontrakter ikke inneholder slike klausuler, er likevel vår erfaring at det i praksis ofte er rom for reforhandling av kontrakten dersom man går frem på riktig måte. 

 

Grundig forberedelse er viktig

Dersom man sitter på en kontrakt som ikke lenger er lønnsom, er det viktig at man først kartlegger utgangspunktet for en eventuell reforhandling, herunder blant annet følgende:

  • Hvilke konsekvenser har kontrakten for selskapet ditt? Motpart vil som regel være mer villig til å reforhandle vilkårene dersom denne oppnår en forståelse for hvorfor det er et behov. I ekstraordinære tilfeller, der konkurs er et mulig alternativ ved status quo, vil dette gjøre seg ekstra gjeldende.
  • Skaper de endrede omstendighetene problemer også for motparten? Vil det også være i motpartens interesse med endrede avtalebetingelser?
  • Hvor viktig er avtalen for kontraktsmotparten? Hvor enkelt vil det for eks. være å bytte til annen leverandør, og hvilke betingelser vil kontraktsmotpart da oppnå? Som regel vil en avvikling av et leverandørforhold, med tilhørende etablering av nytt, være en tid- og kostnadskrevende operasjon.
  • Hva er termineringstiden i avtalen? De fleste avtaler har bestemmelse om terminering før utgått kontraktsperiode.  Et godt forhandlingskort er at alternativet til reforhandling vil være å si opp avtalen.
  • Kan man tilby en forlengelse av avtalen mot reduserte rater/utvidet omfang (scope)
  • Har dere andre kontrakter med samme motpart? Kan disse på noen måte brukes i forhandlingene? Det å opprettholde gode forhold til trofaste kunder og gode leverandører er i mange tilfeller viktig for motparten.
  • Hva har dere å gi til motpart i forhandlingene?
  • Hva ønskes oppnådd ifm reforhandlingen? Hva vil være det minste akseptable resultat? Hva skal første forhandlingsutspill være?

Reforhandlingen vil ofte foretas i en presset situasjon, og det er dermed ekstra viktig at man er best mulig forberedt når man starter prosessen. Vi anbefaler at reforhandlingen skjer i møte ansikt til ansikt, da dette ofte skaper et bedre samarbeidsklima.

Videre er det naturligvis viktig å huske på at man rettslig sett ikke har krav, og at man derfor (enda mer enn ellers) opptrer ryddig og saklig i møtet.

Går man frem på riktig måte kan man ved reforhandlinger i mange tilfeller få endret bestemmelser vedrørende betalingstidspunkter, avdragsbeløp og leveringstidspunkt. Vederlagsbestemmelser kan være vanskelig å få endret dersom man ikke har en bestemmelse i kontrakten som åpner for dette, men sitter man på gode forhandlingskort, kan også dette være mulig.

De virkelige gode resultatene oppnår man gjerne dersom man klarer å bringe inn forhold «utenfor boksen» (kontrakten) og finne nye vinn-områder for begge parter, eksempelvis inngå enda mer forpliktende samarbeid hvor man går sammen for å vinne nye områder/større klienter til begge parters vinning.

 

Kontraktsinngåelse

Avslutningsvis understrekes at det i forbindelse med avtaleinngåelse kan være fornuftig å forsøke å hensynta at uforutsette endringer kan medføre behov for endring av kontraktsvilkårene, spesielt i store og langsiktige kontraktsforhold. Hardshipklausuler kan derfor vurderes, og eventuelt også bestemmelser knyttet til valutajustering.

Vederlagsbestemmelser som gir negativt utslag når en valuta endrer verdi i markedet, slik tilfelle har vært for den norske kronen i det siste, har vært en spesielt aktuell problemstilling i det siste.

Som de fleste andre forhold, forutsettes valutaendringer i utgangspunktet å være et forhold som den enkelte kontraktsparten selv bærer risikoen for. Det kan derfor i en del tilfeller være fornuftig å legge inn en valutajusteringsmekanisme i kontrakten ved inngåelse - for eksempel en rett til justering av kontraktspris når de aktuelle valutaer har endret seg pluss/minus 4 %.

Var denne siden nyttig?