Er virksomheten pliktig å følge reglene for offentlige anskaffelser?

Artikkel

Er du pliktig til å følge reglene for offentlige anskaffelser?

Statlige, fylkeskommunale og kommunale organ må anvende reglene for offentlige anskaffelser ved kjøp av varer og tjenester. Reglene er imidlertid ikke begrenset til kun å omfatte stat og kommune. Private rettssubjekt som stiftelser, aksjeselskap mv. er også underlagt reglene for offentlige anskaffelser dersom offentlig myndighet har en bestemt kontrollerende innflytelse over det private rettssubjektet. Denne artikkelen omhandler hvilke private rettssubjekt som må følge regelverket ved innkjøp.

Formålet med regelverket for offentlige anskaffelser tilsier at reglene må komme til anvendelse på alle virksomheter som ikke er underlagt ordinære kommersielle vilkår. Virksomheter som ikke er underlagt kommersielle vilkår kan ha andre incitament ved kjøp av varer og tjenester, enn de forretningsmessige.

Lov om offentlige anskaffelser regulerer hvilke oppdragsgivere som er omfattet av loven, og som da er pliktsubjekt under loven. Pliktsubjekt under en lov er pålagt å følge loven. Loven fastslår at den gjelder for «statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer».  Det er begrepet «offentligrettslige organer» som innebærer at også private rettssubjekt kan være pliktsubjekt i relasjon til anskaffelsesreglene.

Begrepet «offentligrettslige organer» er definert i forskriften til loven slik at det omfatter ethvert selvstendig rettssubjekt som «tjener allmennhetens behov, og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter» og som i hovedsak er finansiert eller kontrollert av offentlige myndigheter.

Selvstendig rettssubjekt

Et selvstendig rettssubjekt er en selvstendig juridisk person. Dette kan være blant annet aksjeselskap, ansvarlig selskap, interkommunalt selskap, forening eller stiftelse. Organisasjonsformen er ikke avgjørende, men derimot hvilken virksomhet enheten driver, og hvordan enheten er kontrollert.

Tjener allmennhetens behov og ikke av industriell og forretningsmessig karakter

Vilkåret om at enheten skal tjene allmennhetens behov, og ikke være av industriell eller forretningsmessig karakter er et utpreget skjønnsmessig vurderingsmoment.

Kjernen i begrepet «tjene allmennhetens behov» er at de aktivitetene virksomheten utøver normalt blir ansett som en samfunnsoppgave å utføre. Dette gjelder typisk lovpålagte oppgaver som helse- og sosialtjenester, undervisning, håndtering av husholdningsavfall osv. Begrepet er likevel ikke begrenset til slike klassiske offentlige oppgaver. Fra praksis har vi blant annet sett at virksomheter med oppgave om å bidra til næringsutvikling i et bestemt område, museum, opplevelsessenter osv. kan være pliktsubjekt etter reglene.

Selv om virksomhet tjener allmennhetens behov, vil den ikke være et pliktsubjekt dersom virksomheten samtidig er av «industriell eller forretningsmessig karakter». Når man skal vurdere enhetens virksomhet i forhold til om dette er av industriell eller forretningsmessig karakter, gjøres det gjerne med utgangspunkt i forholdene rundt opprettelsen av enheten, formålet med etableringen og rammevilkårene for driften. Det er likevel den faktiske virksomheten enheten utøver som er avgjørende.

At en virksomhet opererer på et konkurranseutsatt marked taler normalt for at virksomheten er av industriell og forretningsmessig karakter. Dersom en enhet utøver sin virksomhet på normale markedsvilkår, og har til formål å skape inntjening og overskudd for eierne, vil det tale for at virksomheten er av industriell eller forretningsmessig karakter. Dersom enheten ikke opererer under alminnelig kommersiell risiko vil dette ofte tale for at enheten ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter. Det har også i praksis blitt lagt vekt på hvordan selskapet foretar sin prisfastsettelse, og om selskapet mottar offentlig støtte.

Finansiert og kontrollert av offentlig myndighet

Dette kriteriet omtales ofte som «kontrollkriteriet». Kontrollkriteriet kan være oppfylt under tre alternative tilfeller, dersom

  • virksomheten i hovedsak er finansiert av det offentlige, eller
  • virksomheten er kontrollert av det offentlige, eller
  • det offentlige oppnevner mer enn halvparten av medlemmene til virksomhetens styrende organer

Felles for disse kravene er at de skaper en tilknytning til det offentlige som gir det offentlige en mulighet for å øve innflytelse på selskapets beslutninger. Offentlig eierskap i selskapet vil ofte være utslagsgivende, da slikt eierskap normalt vil gi det offentlige rett til å utnevne styremedlemmer med mer. Aksjonæravtaler eller vedtekter kan imidlertid begrense dette, noe som innebærer at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Når en virksomhet i hovedsak skal være finansiert av det offentlige innebærer det at minst 50 % av finansieringen kommer fra offentlige kilder. Dette kan være direkte tilskudd til driften, lån, eller aksjekapital/egenkapital.

Virkninger av å være pliktsubjekt

Dersom man er pliktsubjekt i forhold til reglene for offentlige anskaffelser så må man følge lov om offentlige anskaffelser ved enhver anskaffelser av varer eller tjenester. Når visse kriterier er oppfylt må man i tillegg følge de særlige saksbehandlingsregler som følger av forskriften til loven. Hvorvidt forskriftens saksbehandlingsregler og eventuelt hvilke deler av den kommer til anvendelse, må vurderes konkret i forhold til hva som skal anskaffes og hvilken verdi leveransekontrakten vil ha.

For øvrig vil virksomheter som oppfyller kriteriene over, som regel også være omfattet av offentlighetsloven. Det vil i grove trekk si at allmennheten som utgangspunkt kan kreve innsyn i virksomhetens dokumenter, og at virksomheten må føre postjournal etter arkivlovens regler.

Offentlighetsloven har imidlertid unntaksbestemmelser for visse næringsopplysninger, beskyttelse av forhandlingsposisjon og opplysninger som er taushetsbelagte etter forvaltningsloven, anskaffelsesregelverket mv.

Forventet betydelige endringer av regelverket

Reglene for offentlige anskaffelser ble undergitt en god del endringer sist sommer. Vi forventer også til dels betydelige endringer av regelverket i løpet av 2016 og 2017. Det er imidlertid så langt ingen signal om at reglene for hvem som er omfattet av regelverket vil bli endret.

Er virksomheten pliktig å følge reglene for offentlige anskaffelser?

Har du spørsmål?

Kontakt en av våre eksperter:

Var denne siden nyttig?