koronavirus og regnskapsavleggelsen 2019

Artikkel

Virus og utbytte: Regnskapsavleggelsen 2019

Koronaviruset fører til en rekke spørsmål. Denne artikkelen ser blant annet nærmere på reglene vedrørende utbytte, samt spørsmål knyttet til endring eller avlysning av generalforsamlinger.

Oppdatert 25.03.2020

I kjølvannet av den krisen Norge gjennomlever som følge av virus og virustiltak, reiser det seg spørsmål om hvordan aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal forholde seg, om tilfellet er at:

  • Regnskapet for 2019 er ferdigstilt, signert av styret og revidert før krisen inntraff, men generalforsamling (årsmøte, representantskapsmøte) ikke var avholdt da krisen inntraff.

Er det foreslått utdelt utbytte?

Et første skille går mellom de selskapene som har gjort avsetning for utbytte (eventuelt foreslått utbytte i note/årsberetning), og de som ikke har planlagt å dele ut utbytte. 

Dersom det ikke er avsatt for utbytte (eventuelt foreslått utbytte i note/årsberetningen) kan vi ikke se at loven oppstiller noen krav, om å endre årsregnskapet for 2019 som følge av den situasjonen som er oppstått. Plikten til å gi informasjon i årsregnskapet om hendelser etter balansedagen, gjelder hendelser frem til datoen for styrets signering av årsregnskapet.

Dersom selskapene har gjort avsetninger til utbytteutdeling (eventuelt foreslått utbytte i note/årsberetning) kan det stille seg annerledes. Spørsmålet blir hvilken betydning situasjonen har for selskapets økonomi. Utbyttet kan bli ulovlig eller bare uønskelig, se alternative drøftelser nedenfor. 

Børsnoterte selskaper må utover det som er beskrevet nedenfor også vurdere om og når det er behov for en børsmelding.

Selskapets egenkapital og likviditet forsvarer ikke lenger utbytteutdeling

Utgangspunktet er at selskapets styre har en løpende plikt til å vurdere om selskapets egenkapital og likviditet er forsvarlig etter aksjeloven § 3-4. Dersom den faktiske situasjonen som lå til grunn for styrets vurdering av utbyttegrunnlaget har endret seg, og styret før generalforsamlingen avholdes kommer til at selskapet ikke lenger vil ha en forsvarlig egenkapital og likviditet dersom utbyttet deles ut, må styret ta konsekvensene av dette. 

(Allmenn-)aksjeloven § 8-1 fjerde ledd lyder som følger:

«(4) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. § 3-4.»

I forarbeidene til bestemmelsen Prop. 111 (2012-2013) heter det som følger:

«Fjerde ledd gir først og fremst en påminnelse om at det gjelder en materiell ramme etter § 3-4 som kan begrense adgangen til å dele ut utbytte selv om de formelle vilkårene etter § 8-1 første til tredje ledd er oppfylt. Som det fremgår av punkt 5.4.4, innebærer den foreslåtte nedbyggingen av tersklene etter § 8-1 at det må legges større vekt på kravene etter § 3-4 om at selskapet til enhver tid skal ha en forsvarlig egenkapital og likviditet. Lovforslaget § 8-1 første ledd annet punktum åpner for eksempel for at det kan utdeles utbytte på grunnlag av balansetallene fra året før forrige regnskapsår – med andre ord nokså gamle regnskapstall. § 3-4 innebærer at styret plikter å foreta en vurdering av selskapets økonomiske situasjon på beslutningstidspunktet, noe som kan tilsi at det ikke er adgang til å dele ut utbytte selv om den frie egenkapitalen er tilstrekkelig ut fra tallene etter det sist fastsatte årsregnskapet. Som et annet eksempel kan nevnes at opphevelsen av nåværende § 8-1 første ledd nr. 2 ikke vil innebære at balanseført forskning og utvikling uten videre kan inngå i utbyttegrunnlaget. Styret må på bakgrunn av § 3-4 foreta en vurdering av om verdiene er tilstrekkelig sikre (vår utheving)

Ettersom utbyttebeslutninger treffes av generalforsamlingen etter forslag fra styret, er det situasjonen på generalforsamlingens beslutningstidspunkt som er avgjørende for vurderingen av utbyttets lovlighet etter aksjeloven § 8-1 jfr. § 3-4.

Styrets helhetsvurdering av selskapets likviditet- og egenkapitalsituasjon er skjønnsmessig og skal tilpasses selskapets konkrete virksomhet. Vurderingen må kommuniseres til aksjeeierne, ettersom den påvirker generalforsamlingens beslutning om vedtagelse av årsregnskapet, herunder mulig lovlighet av en eventuell beslutning om utdeling av utbytte. Styrets vurderinger protokollføres. På den måten sikres også notoritet for styremedlemmenes innspill i sakens anledning.

Hvordan det kommuniseres til generalforsamlingen, er det neste spørsmålet. Loven er ikke eksplisitt med hensyn til hvorvidt styret må avlegge et nytt regnskap før generalforsamlingen gjennomføres, eller om styrets vurdering kan kommuniseres på en annen måte. 

Regnskapsloven § 3-3a) åttende ledd forutsetter at styrets forslag til overskuddsdisponering inntas i årsberetningen eller årsregnskapet, men det er ikke klart om regnskapsloven skal forstås slik at nytt regnskap må utarbeides dersom styret vil endre sitt utbytteforslag etter at regnskapet er avlagt.

Konsekvensen av å trekke regnskapet, er at revisjonsberetningen også trekkes. Når styret avlegger nytt årsregnskap med ny dato, der størrelsen på utbyttet endres, vil også all annen informasjon om hendelser etter balansedagen, herunder vurdering av muligheten for fortsatt drift, måtte endres og vurderes i forhold til ny dato for regnskapet. Dette vil kunne lede til nye revisjonshandlinger før ny revisjonsberetning kan avgis.

Styret må imidlertid kunne velge å kommunisere sin vurdering av situasjonen på en annen måte, og gjøre det klart for aksjonærene at generalforsamlingen likevel ikke vil kunne fatte en utbyttebeslutning i tråd med styrets opprinnelige forslag, ettersom selskapet på generalforsamlingstidspunktet er kommet i en situasjon at slik utdeling vil være ulovlig etter aksjeloven § 3-4, og derfor ikke vil kunne gjennomføres (dvs. utbetales).

Konsekvensen av en slik fremgangsmåte vil være at generalforsamlingen (må forventes å) beslutte et annet utbytte enn det styret opprinnelig foreslo. Styrets signerte årsregnskap for 2019 sendes inn sammen med generalforsamlingens beslutning til regnskapsregister og andre mottagere (skattemyndigheter, børs, kreditorer etc.) som dokumentasjon for de beslutninger som er fattet.

For å gjennomføre en slik handling kan det bli nødvendig å utsette en allerede innkalt generalforsamling, og/eller å rette innkallingen og derved legge til rette for å sende ut nytt dokumentunderlag for generalforsamlingen, se særskilt redegjørelse for dette nedenfor.

Selskapets egenkapital og likviditet forsvarer fortsatt utbytteutdeling, men slik utdeling er blitt uønskelig

Selskapet styre kan uavhengig av aksjeloven § 3-4 komme til at samfunnsmessige hensyn tilsier at utbytteforslaget endres. 

Eksempelvis har Finanstilsynet henstilt til alle finansforetak om å revurdere sine forslag til utbytteutdelinger, i den hensikt at våre finansinstitusjoner skal være i stand til å bidra med finansiering av næringslivet i den krevende tiden vi har foran oss. 

Andre styrer kan tenkes å ville sikre selskapet muligheten til å dra nytte av ulike elementer i de allerede foreslåtte offentlige krisetiltakene, eller mulige fremtidig krisetiltak. De kan ha merket seg at det politisk er tatt til orde for at utbytteutdelinger i beste fall vil være umusikalske ved benyttelse av slike ordninger, eller til og med kan tenkes å diskvalifisere fra deltagelse i slike ordninger. 

Styrets vurdering av de samfunnsmessige sidene av utbytteutdelingen kan håndteres på to måter. Styret kan velge å fremsette et begrunnet forslag for generalforsamlingen om å fastsette et annet utbytte enn det som er foreslått i årsregnskapet (eventuelt sette det til null). Dersom generalforsamlingen  slutter seg til forslaget, sendes styrets signerte årsregnskap for 2019 inn sammen med generalforsamlingens utbyttebeslutning til regnskapsregister og andre mottagere (skattemyndigheter, børs, kreditorer etc.) som dokumentasjon for de beslutninger som er fattet.

For å sikre at generalforsamlingen følger opp styrets vurdering av de samfunnsmessige hensynene kan styret alternativt trekke årsregnskapet og formelt fastsette et annet regnskap med et annet utbytte. 

Konsekvensen av å trekke regnskapet er som nevnt over at revisjonsberetningen også trekkes. Når styret avlegger nytt årsregnskap med ny dato, der størrelsen på utbyttet endres, vil også all annen informasjon om hendelser etter balansedagen, herunder vurdering av muligheten for fortsatt drift, måtte endres og vurderes i forhold til ny dato for regnskapet, hvilket vil kunne lede til nye revisjonshandlinger før ny revisjonsberetning kan avgis.

Endring av innkalling til, avlysning eller utsettelse av generalforsamling

I flere situasjoner som beskrevet over kan det bli nødvendig å sende ut tilleggsinformasjon til innkallingen, rette innkallingen og/eller dokumentunderlaget for en allerede innkalt generalforsamling, eventuelt å avlyse eller utsette den. Dersom opprinnelig innkalling er sendt ut sammen med invitasjon til å gi styrets leder en fullmakt som forplikter hen til å stemme for styrets opprinnelige forslag, må også spørsmål om tilbakekall av slike fullmakter adresseres. 

Vi antar at styret kan beslutte å sende ut et endret dokumentunderlag for en planlagt generalforsamling (agenda, fullmaktsskjema (som eksplisitt erstatter tidligere fullmakt) og eventuelt årsregnskap) dersom en slik utsendelse kan finne sted før den formelle innkallingsfristen som gjelder for den planlagte generalforsamlingen. Tilleggsinformasjon til en sak som er satt på agendaen kan antagelig sendes ut etter denne fristen.

Aksjelovene er tause når det gjelder adgangen til slike rettelser og tillegg. Kravene som oppstilles til innkallingens innhold og fristen for utsendelse er videre sentrale for å sikre en gyldig generalforsamlingsbeslutning. Når innkallingsfristen er overholdt for endret innkalling og rettede dokumenter vil imidlertid det underliggende hensynet til at aksjonærene skal kunne vurdere sitt syn på styrets forslag, og begrunnelsen for styrets forslag, være ivaretatt.

Dersom endringsbehovet oppstår etter at innkallingsfristen for en planlagt generalforsamling er ute, reiser det seg spørsmål om styret har anledning til å avlyse eller utsette generalforsamlingen. Spørsmålet om utsettelse er ikke eksplisitt regulert i aksjeloven, og det må antas at det kun er i spesielle situasjoner at styret kan avlyse/utsette en innkalt generalforsamling. 

I litteraturen er det lagt til grunn at styret må ha adgang til å avlyse en generalforsamling dersom forholdene har endret seg etter utsendelse av innkallingen slik at ett eller flere forslag på dagsordenen ikke lenger gir mening eller oppfyller det opprinnelige formålet med vedtaket. Det vil også gjelde dersom innkallingen inneholder mangler som innebærer at et generalforsamlingsvedtak kan bli ugyldig, se Berge og Bugge, Revisjons og Regnskap 2011 nr. 4. Dersom styret trekker årsregnskapet synes det klart at man vil være i en slik situasjon for så vidt gjelder en ordinær generalforsamling der behandlingen av årsregnskap og utbytteutdeling er satt på dagsorden. Også dersom styret ser behov for en samfunnsmessig tilpasning av generalforsamlingens behandling av utbyttebeslutningen kan imidlertid kriteriene for utsettelse være oppfylt. 

Kansellering/endring av tidligere annonsert utbytte

Oslo Børs; Viktig informasjon i forbindelse med kansellering eller endring av tidligere annonsert utbytte

Les mer her (ekstern lenke)
Var denne siden nyttig?