Digitalisering av helsesektoren

Artikkel

En digital demning mot helsetsunamien 

Omstilling for å møte utfordringene 

Kan befolkningsvekst og en massiv økning i livsstilsykdommer føre til noe annet enn sprengt kapasitet og et dårligere tilbud fra helsesektoren?

Med en effektiv tilpasning er mulighetene gode for å møte utfordringene.

Det er 2022.

Jon ser tilbake på da han var på sykehuset for å sette inn en kneprotese. Kneprotesen ble lagd med hjelp av 3D-printing, og den passer perfekt til Jon. I forkant av operasjonen fikk Jon tilgang til en app hvor han fant et opplegg for opptreningsfasen, en virtuell omvisning av de avdelingene han skulle forholde seg til, samt en gjennomgang av hvordan operasjonen skulle forløpe. Da han ankom sykehuset fikk han et armbånd med sensorer som kontinuerlig logget helsetilstanden hans. Dette ga helsepersonellet muligheten til å følge med på om han hadde unormale verdier i etterkant av operasjonen.

All informasjon ble lagret direkte i Jons elektroniske pasientjournal. Denne ble gjort tilgjengelig for fysioterapeuten, som kunne følge med på fremgangen Jon hadde da han gjennomførte øvelsene han ble tildelt. Fysioterapeuten kunne dermed følge hans utvikling helt fra den første dagen etter operasjon og frem til Jon var tilbake for full maskin.

Det er 2018.

Vi ser at gledelige utviklingstrekk med økende forventet levealder og reduksjon i barnedødelighet fører til at vi blir flere. Mindre gledelig er det at antallet mennesker med livsstilsykdommer øker. I 2014 brukte man 2000 milliarder dollar globalt på å behandle ulike problemer relatert til fedme. Det brukes 673 milliarder dollar på å behandle diabetes årlig, og antall diabetikere øker med flere titalls millioner hvert år.

I sum blir det en økt etterspørsel etter tjenester fra en allerede presset sektor. Deloitte-rapporten Life Science and Health Care Predictions 2022 inneholder seks spådommer for fremtiden innen helse og argumenterer for at digitalisering av helsesektoren vil føre til at man i fremtiden likevel kan møte denne tsunamien av behov, og samtidig øke standarden på helsetjenestene.

Kunstig intelligens har potensiale til å frigjøre timevis med arbeidskapasitet, både når det gjelder å sette diagnoser, automatisk tolkninger av røntgenbilder og rapportering etter konsultasjon med pasienter. En storskala digitalisering, ansettelse av personell med annen kompetanse enn den tradisjonelle helsearbeideren og en ny tilnærming til regulering, er tre nøkkelpunkter for å klare omstillingen.

Deloitte har tverrfaglig kompetanse på dette området. Ulrich Spreng og Athar Ali Tajik jobber målrettet for å fasilitere omstilling i helsesektoren. Ulrich er lege med mastergrad i helseadministrasjon, og har jobbet som avdelingssjef for anestesi, intensiv og operasjon på Bærum sykehus. I likhet med Ulrich, har Athar Ali bred erfaring fra spesialisthelsetjenesten. Han har jobbet som overlege i klinisk kardiologi ved Stavanger Universitetssykehus, og har i tillegg kompetanse innenfor helseøkonomi, ledelse og IT.

Kan befolkningsvekst og en massiv økning i livsstilsykdommer føre til noe annet enn sprengt kapasitet og et dårligere tilbud fra helsesektoren? Ja, mener Ulrich og Athar Ali. Men dette nødvendiggjør en sterk evne til å tilpasse seg, slik at man innen kort tid har skyts til å møte fremtidens økende og endrede etterspørsel.

Dokumentasjonskravene vil være de samme, men dokumenteringen vil gjennomføres annerledes. Behovet for grundige undersøkelser vil være like viktig, men undersøkelsene vil gjennomføres annerledes. Netflix-generasjonen er bedre informert og engasjert i egen helse. Sykdommer kan behandles med metoder som er tilpasset pasientens gener. For å kunne holde tritt med den rivende utviklingen må helsevesenet være tilpasningsdyktig.

Les Deloittes spådommer for fremtidens helsevesen »

6 spådommer for fremtiden til helsesektoren

Hva vil skje innen helsesektoren i løpet av de neste årene? Denne rapporten ser nærmere på seks spådommer.

Last ned rapport
Var denne siden nyttig?