Artikkel

Hvordan lykkes med bærekraftsarbeidet i en verden etter COVID-19?

Slik kan virksomheter gjøre bærekraftsarbeidet mer effektfullt

Mange virksomheter mangler forbindelse mellom det de sier og det de gjør når det gjelder bærekraft og klimaarbeid. Den nylige nedstengingen av samfunnet verden over kan imidlertid gi nye muligheter til å tenke nytt omkring bærekraftsarbeidet.

Før koronaviruset utviklet seg til en pandemi, sa 9 av 10 toppledere at de merket den økende effekten klimaendringene har på virksomhetene deres, i henhold til en ny rapport fra Deloitte Global. Likevel viste det seg at bærekrafttiltakene i disse virksomhetene ofte ikke sto i forhold til den betydningen lederne tilla dem, fremgår det av rapporten.

En av årsakene til den manglende forbindelsen mellom det som anses som nødvendig og det som faktisk blir gjort, er at velmente miljø- og bærekraftsarbeid kan svekkes av kortsiktig tankegang, sier Sharon Thorne, styreleder i Deloitte Global.

– Vi mennesker er ikke så gode på å tenke langsiktig, og gradvis endring kan være vanskelig å forholde seg til, sier Thorne. – Klimaendringene har kommet stadig nærmere innpå oss over mange år, og ettersom de mest ødeleggende virkningene sannsynligvis ikke har inntruffet ennå, kan det være vanskelig for virksomheter og investorer å forstå denne trusselen fullt ut.

Det kan også ta tid før tiltak for økt bærekraftstiltak viser resultater, tilføyer Thorne, som mener tiltak mot klimaendringer gjerne taper kampen mot tiltak som gir mer umiddelbare, kortsiktige resultater.

– Dessverre er det slik at kortsiktig tankegang ofte gir grobunn for mer isolerte og egennyttige beslutninger, i stedet for bredere og mer samfunnsnyttige beslutninger, sier hun. Når det gjelder å endre denne tankegangen, mener Thorne at aktivisme blant unge mennesker som ønsker endring blir stadig viktigere, og at dekningen av saken i media sikrer at klimatrusselen ligger langt fram i pannebrasken hos næringslivsledere og politikere – og sporer til handling.

Et utstillingsvindu for langsiktig tankegang

Samtidig som det kan være vanskelig å få grep om trusselen, kan det være lettere å visualisere løsningen. Pausen i all global aktivitet i forbindelse med covid-19-nedstengingen ble et overbevisende eksempel på hva redusert økonomisk aktivitet kan føre til, da luft- og vannforurensingen gradvis forsvant i deler av verden. For eksempel ble det rapportert om at innbyggerne i Jalandhar i Punjab for første gang i nyere tid kunne se noen av de snødekte fjelene i Himalaya mer enn 160 km unna. Vi har fått et glimt av hva som er mulig.

Selv om disse miljøforbedringene mest sannsynlig bare er midlertidige, kan inntrykket på yngre generasjoner være mer langvarig. Deloitte Globals 2020 Millennial Survey spurte milleniumsgenerasjonen og generasjon Z, både før og etter starten på pandemien, om de tror det er for sent å reversere de skadene klimaendringene allerede har forårsaket. Rapporten avdekket at de som ble spurt etter utbruddet av pandemien var mer optimistiske når det gjelder muligheten til å rette opp skadene enn de som ble spurt bare noen måneder tidligere.

Klimaendringene var en av de viktigste sakene for milleniumsgenerasjonen og generasjon Z både før og under covid-19-krisen, til tross for økende helsemessige og økonomiske bekymringer. Åtte av ti unge voksne sa at både myndigheter og næringsliv må gjøre mer for å ta vare på miljøet.

En ny mulighet til endring

Pandemien har styrket de yngre generasjonenes engasjement når det gjelder å bekjempe klimaendringene. Den har også skapt nye muligheter for næringslivet når det gjelder å revurdere eget bærekraftsarbeid, sier Thorne. Covid-19 gjør at mange stopper opp og tenker over hva som egentlig er viktig, sier hun.

– Mange har endret på oppfatningen av “verdi” – det handler om mer enn bare profitt, sier Thorne. – Mange virksomheter vil måtte foreta en justering eller til og med en nullstilling av sin strategi i kjølvannet av pandemien, og de har nå muligheten til å vise at de ønsker å skape virkelig verdi for de samfunnene de har sin virksomhet i.

En slik innsats vil kreve at man gjenoppbygger samfunnet slik at jordens og menneskehetens helsetilstand prioriteres høyt i virksomhetenes strategier, beslutninger og tiltak, påpeker Thorne.

Tiltak for økt bærekraft bør også legge vekt på å redusere ulikheter i samfunnet. I likhet med covid-19 vil de skadelige effektene av klimakatastrofer ha uforholdsmessig store konsekvenser på sårbare samfunn, noe som vil føre til enda større ulikheter.

– Den globale responsen på pandemien har vist at vi kan iverksette massive endringer utrolig fort, dersom vi bare mener det er viktig nok, sier Thorne. – Men som med covid-19, er det ikke alltid like lett å se at klimaendringene faktisk skjer. Likevel kan vi helt klart se hvilke enorme konsekvenser de har. Vi står ved et kritisk veiskille, og må gripe muligheten til å skape en mer bærekraftig og rettferdig verden for alle.

Global innsats må til

Styret kan styrke bærekraftprogrammet i samarbeid med ledelsen for å sette et klart og sterkt formål for organisasjonen, sier Thorne. For å definere dette formålet kan virksomheten vurdere sosiale og miljømessige problemstillinger som allerede er knyttet til organisasjonens langsiktige suksess.

– Tone og kommunikasjon vil kunne etablere en kultur som setter formålet i sentrum for all beslutningstaking, sier hun. I tillegg til å etablere et klart formål, anbefaler Thorne fem ting en virksomhet kan gjøre for å sikre at bærekraft står sentralt i de langsiktige planene:

  1. Sørg for at styret og administrerende direktør tar ansvar for miljøtiltak. – Det er naturligvis viktig å ha egne team som kun jobber med bærekraft, men dette arbeidet vil ikke ha mye for seg hvis man ikke har forankret eierskap og ansvarlighet til det i toppledelsen, sier Thorne. 
  2.  Sørg for å integrere miljø og bærekraft i forretningsstrategien som en helt nødvendig prioritering. Dette vil bli stadig viktigere for alle virksomheter etter hvert som klimaprotestene og aktivismen tiltar, understreker Thorne. 
  3. Samarbeid. Ingen organisasjon eller enkeltperson kan klare dette alene, sier Thorne. For å styrke arbeidet bør virksomheten forsøke å inngå samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner med tilsvarende formål og felles mål. 
  4. Sett konkrete mål både på lang og kort sikt. Dette er spesielt relevant når det gjelder reduserte karbonutslipp og andre miljøprioriteringer. Det er viktig å tenke langsiktig og sette høye ambisjoner, samtidig som man også sikrer at dagens ledelse blir holdt ansvarlig på kort sikt for at det gjøres framskritt i retning av disse målene (f.eks. sette femårs-mål) for å unngå at problemet i sin helhet overlates til neste generasjon.
  5. Bruk målinger og rapporteringsprosesser for å følge opp framdrift mot miljømålene. Bruk vitenskapelig baserte mål som har støtte hos ledelsen, for eksempel, og rapporter eksternt om framdriften.

Det vil kreve global innsats å reparere de miljøskadene som allerede er påført planeten vår, sier Thorne. Som en del av dette har alle, både næringsliv, myndigheter, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, et ansvar for å vurdere og ta tak i egen framferd, dele beste praksis og gå til konkret handling for å bygge en bedre verden, tilføyer hun. 

– Alle har en rolle å spille for å gjøre jorda til et bedre sted. Evnen til å opprettholde disse handlingene og atferdsendringene vil være avgjørende for tilstanden på planeten vår, og til syvende og sist for om det fortsatt vil kunne eksistere liv her, avslutter Thorne.

How Businesses Can Make Sustainability Programs More Meaningful

Les originalsaken her
Var denne siden nyttig?