Artikkel

FNs bærekraftsmål: Hvordan skal kommunene nå sitt potensial?

Fra globale mål til lokal handling

Deloitte-rapporten "Fra globale mål til lokal handling" fra 2018, beskriver hvordan kommunene kan implementere bærekraftmålene i sitt arbeid på tre nivåer.

De nordiske landene og deres offentlige institusjoner har en lang tradisjon for å fremme bærekraftig utvikling, og har vært aktivt involvert i formuleringen av FNs bærekraftmål som trådte i kraft i 2015. Sverige, Norge, Danmark og Finland skiller seg med tanke på hva de anser som de høyest prioriterte bærekraftmålene.

Deloitte-rapporten "Fra globale mål til lokal handling" fra 2018 undersøker hvordan kommunene i de nordiske landene jobber med FNs mål for bærekraftig utvikling.

Ulik grad av kjennskap

For selv om bærekraftmålene er globale, er regioner, kommuner og byer viktige for å sikre en bærekraftig utvikling. Her tas for eksempel beslutninger vedrørende utdannelse, integrering, byplanlegging, transporthåndtering, energibruk og avfallshåndtering. Dette er direkte koblet til FNs 17 bærekraftsmål.

Det er 180 kommunale ledere i Norden blant respondentene; av disse er 51 fra norske kommuner.

I rapporten kommer det frem at norske kommuner ikke opplevde formuleringen av bærekraftsmålene som en revolusjon, ettersom de var knyttet til temaer de hadde jobbet med i flere år. Det er imidlertid bare en av fire kommuner som har et bevisst forhold til måloppnåelsen gjennom planer og strategier.

Blant de norske respondentene, er ti fra små, 22 fra mellomstore og 19 fra store kommuner. 63 prosent av respondentene fra store kommuner oppgir å ha høy kjennskap til bærekraftsmålene, mens tallet fra små kommuner kun er 30 prosent.

Nå målene: En jobb på tre nivåer

Hvilke grep kan så gjøres for å øke kjennskapet til bærekraftmålene i kommunene? Rapporten Fra globale mål til lokal handling beskriver hvordan kommunene jobber på tre nivåer.

1) Avstemme og kommunisere innsats

Målet her er å demonstrere og kommunisere hvordan nåværende initiativer henger sammen med bærekraftmålene for å kunne engasjere en bredere gruppe interessenter. Det kan for eksempel være privat næringsliv, organisasjoner og innbyggere som har en økende interesse for den globale dagsorden.

2) Stimulere til handling
Her er målet å stimulere og understøtte andre aktører til å komme i gang med aktiviteter som bidrar til gjennomføring av bærekraftmålene. Det kan handle om å innføre bærekraftig anbuds- og innkjøpspolitikk, eller å sikre at investeringer oppfyller kriterier som sikrer positiv innvirkning på veien for å nå bærekraftmålene.

3) Innovasjon
Eksisterende samfunns- og miljøutfordringer skal løses på nye måter. Kan det å løse utfordringer knyttet til for eksempel høy arbeidsledighet, ekstremisme og radikalisering, dyrere eldreomsorg og bedre veisikkerhet, gå hånd i hånd med å nå bærekraftmålene?

Norden: Ulike prioriteringer fra land til land

Det er 17 mål, med i alt 169 delmål. Respondentene i Norden ble spurt om å rangere de tre høyest prioriterte bærekraftmålene i sin kommune, og vi kan se noen forskjeller over landegrensene. Samtlige fire land har Bærekraftige byer og samfunn på topp tre-listen, mens alle utenom Norge har Stoppe klimaendringer på listen.

Danmark: 1) Stoppe klimaendringer, 2) Ren energi for alle og 3) Bærekraftige byer og samfunn.

Norge: 1) God helse, 2) God utdanning og 3) Bærekraftige byer og samfunn.

Sverige: 1) Bærekraftige byer og samfunn, 2) Stoppe klimaendringene og 3) God utdanning.

Finland: 1) Bærekraftige byer og samfunn, 2) God helse og 3) Stoppe klimaendringene.

Les mer om hva som preger de nordiske kommunene ved å laste ned rapporten Fra globale mål til lokal handling her.

Var denne siden nyttig?