Artikkel

Bakgrunn og målsetninger for kommunereformen

Regjeringen la i Sundvolden-erklæringen frem en plan om å gjennomføre en kommunereform i Norge. Kommuneproposisjonen 2015 viser de første rammene for en slik reform. Hvilke argumenter legges frem? Hvilke målsettinger er presentert?

Bakgrunn for kommunereformen

I regjeringens politiske plattform av 7. oktober 2013 står det at ”Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. […] Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.”

Regjeringen viser til at det er 50 år siden forrige kommunereform i Norge, og det fremgår av Kommuneproposisjonen 2015 at norske kommuners ansvar for velferdsoppgaver har økt betydelig siden den tid. Regjeringen argumenterer med at de med kommunereformen ønsker å sikre kommuner som er bedre rustet til å håndtere dagens oppgaver og at kommunene også skal gjøres robuste for fremtidige oppgaveendringer og reformer.

Det blir vist til at det er utfordrende for kommunene at den statlige detalj - styringen av kommunene har økt. Det fremgår også at flere kommuner de senere år har flyttet oppgaver inn i interkommunale samarbeid, og at dette er gjort blant annet for å ivareta lovpålagte tjenester med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet.

Mål med kommunereformen

Regjeringen lanserte i Kommuneproposisjonen 2015 fire mål for kommunereformen:

1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Det vises i proposisjonen til at det er et mål at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse skal legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Det vises videre til at større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester, som psykiske helsetjenester og barnevern.

2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Et annet reformmål er at kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Planen er at reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunns - sikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det blir videre vist til at det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.

3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

Det vises her til at større kommuner vil ha større ressurs - grunnlag og også kan ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning, noe som kan gjøre kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og endringer i befolkningssammensetningen. Det blir videre pekt på at bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.

4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver

Større og mer robuste kommuner skal kunne få flere oppgaver. Det blir vist til at økte oppgaver vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Videre fremgår det at større kommuner også vil redusere behovet for interkommunale løsninger.

Færre og større kommuner som gjennomfører en velferds - politikk i henhold til nasjonale mål, skal også redusere behovet for statlig detaljstyring. Det blir vist til at som en konsekvens av dette vil kommunene få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

Kilde: Kommuneproposisjonen 2015

Var denne siden nyttig?

Relatert