Artikkel

Fire av fem mener de ikke er digitalt modne

Digital Disruption Index

Digital modenhet handler like mye om å utvikle de rette ferdighetene og lederne, som å besitte de rette ferdighetene og lederne i en organisasjon.

Digital modenhet, digital ledelse, utvikling av digitale ferdigheter samt investering og implementering av teknologi er hovedtemaene i Deloittes tredje utgave av Digital Disruption Index, som ble publisert i januar. Rapporten er basert på en undersøkelse av 158 ledere i de mest innflytelsesrike selskapene i privat sektor og store organisasjonene i offentlig sektor i Storbritannia.

Det arbeides for tiden med å utarbeide en nordisk versjon av rapporten, med norske tall. Den vil lanseres i løpet av de nærmeste månedene.

Fire hovedforskjeller mellom digitalt modne og andre

Digital modenhet defineres som organisasjoner som bruker digitale arbeidsmåter og teknologier for å forbedre prosesser, engasjere arbeidsstyrken og drive frem nye forretningsmodeller. Bedrifter som ikke er i nærheten av å benytte digitale arbeidsmåter og teknologier på denne måten er i en tidlig fase. Over fire femtedeler av respondentene klassifiserer organisasjonene sine som ikke modne, og en tredjedel av disse mener de er i en tidlig fase.

Rapporten identifiserer fire hovedforskjeller mellom digitalt modne organisasjoner og andre. For det første mener ledere i digitalt modne organisasjoner at virksomheten deres i større grad enn andre endres fundamentalt grunnet digitale arbeidsmåter og teknologier. For det andre mener de at finansfunksjonen gir tilstrekkelig støtte til den digitale transformasjonen. En tredje forskjell som ble identifisert er stadium av teknologiimplementering, der digitalt modne bedrifter i større grad har implementert teknologier og tatt de i bruk på tvers av flere funksjoner og avdelinger. Siste hovedforskjell er at ledere i digitalt modne bedrifter er tryggere på at de har de nødvendige ferdighetene for å lede en organisasjon i den digitale økonomien.

90 prosent av ledere i digitalt modne bedrifter føler seg trygge på sine ferdigheter til å suksessfullt lede organisasjonen i den digitale økonomien. Til sammenligning er det kun 41 prosent av ledere i de tidlige fasene som føler det samme, hvilket indikerer en sammenheng mellom digital modenhet og digital trygghet blant lederne.

Ledere som er trygge på egen kompetanse er flinkere enn usikre ledere til å søke hjelp til videreutvikling av deres digitale ferdigheter. Dermed er det rimelig å anta et økende gap i ferdighetsnivå og digital trygghet mellom de lederne som føler seg trygge på egen digital kompetanse i dag og de som ikke gjør det.

Offentlig sektor har lenge vært preget av papirbaserte prosesser (KMD, 2016), og følgelig startet tilpasningen til digitalisering på et lavt nivå. På bakgrunn av analysen i rapporten kan dette medføre tregere digitalisering i offentlig sektor, som følge av mindre digital trygghet. Norske innbyggere vil forvente stadig mer digital modenhet i det offentlige (KMD, 2014).

Det er derfor viktig at ledere i offentlig sektor følger den digitale utviklingen i samfunnet, ved å ta i bruk digitale løsninger og søke hjelp til videre utvikling av egne ferdigheter.

Det mener Katrine Minken, partner og leder for offentlig sektor i Deloitte Norge.

Organisasjoner som har de nødvendige ressursene for utvikling av digital kompetanse viser seg å ha 81 prosent trygge ledere, mens i organisasjoner der disse ressursene ikke er tilgjengelig er det kun 34 prosent av lederne som føler seg trygge på egne evner. Undersøkelsen viser at digitalt modne organisasjoner legger bedre til rette for digital utvikling av ledere og ansatte.

Dette investerer flest i

Rapporten identifiserer manglende kompetanse som en utfordring i mange organisasjoner. 72 prosent av respondentene mener arbeidsstyrken deres ikke har tilstrekkelig kompetanse til å utøve organisasjonens digitale strategi. I tillegg fremkommer det at kun 18 prosent tror nyutdannede har nødvendig erfaring og digitale ferdigheter når de kommer ut på arbeidsmarkedet i Storbritannia. Lærings- og utviklingsprogrammene i organisasjonene er heller ikke tilstrekkelig gode, ettersom 65 prosent mener at disse ikke lever opp til organisasjonens digitale strategi.

Rapportens funn om investering i og implementering av teknologi i organisasjonene viser at cyber-sikkerhet, skyen og dataanalyse er de teknologiene som flest organisasjoner har investert i. Kunstig intelligens har blitt investert i hos 44 prosent av organisasjonene, men dette forventes å øke til hele 81 prosent innen utgangen av 2020. I tillegg forventes en signifikant økning i investeringene i robotikk og kognitiv automatisering samt tingenes internett, som i dag er investert i hos henholdsvis 35 og 30 prosent av organisasjonene fra undersøkelsen. Det er få som har tatt i bruk disse tre teknologiene på tvers av flere funksjoner og avdelinger, men over tre fjerdedeler av de som har implementert teknologiene mener det har møtt eller overgått forventningene.

Er du interessert i å lære mer om hvilke utfordringer organisasjoner står ovenfor som følge av digital disrupsjon? Last ned hele rapporten her.


Kilder:
Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement [KMD]. (2016). Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet (Meld. St. 27 (2015-2016)). Hentet 13.03.2019 fra https://www.regjeringen.no/

Kommunal- og moderniseringsdepartementet [KMD]. (2014, 6. desember). Digitalisering i offentlig sektor. Hentet 13.03.2019 fra https://www.regjeringen.no/

Digital Disruption Index

Last ned
Var denne siden nyttig?

Relatert