Artikkel

Kveler siloene digitaliseringen i offentlig sektor?

Store penger legges i parallelle, digitale moderniseringsløp, men det er få tegn til samordning på tvers av sektorene.

Norge er rangert som nest best på EUs digitale indeks (DESI 2017). På noen områder, eksempelvis Altinn, ser mange land til Norge.

Skrevet av Deloittes Fokusgruppe på tverrsektorielt samarbeid: Ragnhild Hauge, Christian Falkenberg-Jensen og Camilla Grøneng.

 

Likevel kan vi ikke hvile på disse laurbærene. For å få alle sektorer med og bruke offentlig midler best mulig, må det tverrsektorielle samarbeidet bedres. Ellers vil vi sakke akterut. Befolkningen vil stille krav til samme grad av digitalisering i det offentlige som de opplever i andre bransjer.

Om det er en felles forståelse for at økt digitalisering av offentlige tjenester er veien å gå, skulle man tro at det å tolke kart og terreng på veien dit var en øvelse man burde gjøre i felleskap. Men er det typisk norsk å tenke tverrsektorielt?

Vi i Deloitte lurte på hva offentlig sektor mente om situasjonen, og utfordret sentrale IT-ledere i Forsvaret, NAV og Politidirektoratet med spørsmål om fordeler ved tverrsektorielt samarbeid for en helhetlig digitalisering av offentlig sektor.

-Det er ingen kultur i Norge for å se ting på tvers, svarer Frode Riiser, IKT-leder i Forsvarsstaben.

-Det er ingen felles tilnærming til modernisering av IKT-infrastrukturen i offentlig sektor, mener Wilfred Østgulen, IKT-leder i Politidirektoratet.

Se også: Intervjuene i sin helhet finner du her

Frivillige initiativ

Det offentlige har en helt sentral rolle i samfunnstransformasjonen. Deloittes rapport «The Fourth Industrial Revolution is here – Are you ready» fra 2018, viser at hele 74 % av de spurte toppledere mener at offentlige virksomheter vil ha sterkest innflytelse på samfunnsutviklingen. Men for å realisere dette potensialet må det, blant annet, etableres styring, insentiver og prosesser på tvers av siloene.

Fordelen med felles løsninger og samhandling på tvers av sektoren, kan være økt tilgjengelighet til tjenester i en offentlig sky, mener Østgulen. Riiser trekker frem Nødnett som et eksempel på hvordan tverrsektoriell kommunikasjon har vist seg effektivt i praksis, mens Furu nevner Akrim som et eksempel på det samme. Samarbeidet på tvers har i disse prosjektene vist seg hensiktsmessig, tross ulikheter sektorene imellom.

Christian Thindberg, avdelingsdirektør i NAV IT Forretningspartner, trekker frem viktigheten av at fremtidens teknologi understøtter sluttbrukernes reelle hendelser i et livsløp, noe som fordrer at vi i større grad har et tverrsektorielt samarbeid.

Dersom det stemmer at det er økonomiske, effektiviserende og kompetanseutviklende fordeler ved en helhetlig tilnærming til digitalisering av offentlig sektor, hvem skal ta ansvaret? En felles tilnærming mangler, og det hevdes at det ikke er typisk norsk å være tverrsektoriell.

Riiser i Forsvarsstaben har liten tro på frivillighet. Sammen med Furu etterlyser han tydelige krav, roller og ansvar for å stimulere og støtte opp om synergier på tvers. Politikerne må forstå dette, og også peke ut en tydelig retning. Riiser mener, i likhet med Østgulen, at Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør ta opp hansken. Difis medfinansieringsordning for digitale prosjekter nevnes av Furu, men det påpekes at det kan dekke mindre prosjekter.

Og tverrsektoriell digitalisering av offentlig sektor er ikke et lite prosjekt, det er gigantisk.

Disse bør ta ansvaret

Det offentlige har en helt sentral rolle i samfunnstransformasjonen. Deloittes rapport «The Fourth Industrial Revolution is here», viser at hele 74 % av de spurte toppledere mener at offentlige virksomheter vil ha sterkest innflytelse på samfunnsutviklingen. Men for å realisere dette potensialet må det etableres styring, insentiver og prosesser på tvers av siloene.

Fordelen med felles løsninger og samhandling på tvers av sektoren, kan være økt tilgjengelighet til tjenester i en offentlig sky, mener Østgulen. Riiser trekker frem Nødnett som et eksempel på hvordan tverrsektoriell kommunikasjon har vist seg effektivt i praksis, mens Furu nevner Akrim som et eksempel på det samme. Samarbeidet på tvers har i disse prosjektene vist seg hensiktsmessig, tross ulikheter sektorene imellom.

Dersom det stemmer at det er økonomiske, effektiviserende og kompetanseutviklende fordeler ved en helhetlig tilnærming til digitalisering av offentlig sektor, hvem skal ta ansvaret? En felles tilnærming mangler, og det hevdes at det ikke er typisk norsk å være tverrsektoriell.

Riiser i Forsvarsstaben har liten tro på frivillighet. Sammen med Furu etterlyser han tydelige krav, roller og ansvar for å stimulere og støtte opp om synergier på tvers. Politikerne må forstå dette, og også peke ut en tydelig retning. Riiser mener, i likhet med Østgulen, at Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør ta opp hansken. Difis medfinansieringsordning for digitale prosjekter nevnes av Furu, men det påpekes at det kan dekke mindre prosjekter.

Og tverrsektoriell digitalisering av offentlig sektor er ikke et lite prosjekt, det er gigantisk.

Store gevinster

Gevinstene ved i større grad å agere tverrsektorielt går langt ut over de rent økonomiske. Det vil også bidra til økt innsikt, bedre tjenestekvalitet og mer effektiv ressursutnyttelse. En tilrettelegging for smidig kompetanseflyt på tvers av offentlig sektor, men også mot leverandørene, vil være hensiktsmessig. I tillegg bør det utforskes muligheter for å gjenbruke løsninger i andre deler av offentlig sektor før man setter i gang store utviklingsløp.

Der penger legges i store parallelle, digitaliseringsløp i dag, har vi i Deloitte stor tro på at tverrsektorielt samarbeid er veien å gå for å digitalisere det offentlige Norge. Det vil kreve en tydelig styring fra politisk hold, med tydelige krav og klare rollefordelinger, om man i nær fremtid skal ha tjenester tilgjengelig i offentlig sky. La oss håpe at de riktige valgene blir tatt, så det ikke bare forblir uforløst potensial, men virkelighet.

Var denne siden nyttig?