Artikkel

Framtidens økonomifunksjon

Optimal styring av økonomifunksjoner i offentlig sektor

Deloittes rapport "Framtidens økonomifunksjon" presenterer hva fremstående økonomisjefer i offentlig sektor ser som utfordringer og muligheter når det gjelder å levere effektiv og målrettet økonomistyring på kort til lang sikt. Rapporten ser også på hvordan økonomifunksjonen i offentlig sektor har utviklet seg i et miljø som har endret seg betydelig de siste ti årene.

Økonomisjefer i offentlig sektor står stadig overfor et spenningsfelt når det gjelder kort- og langsiktige prioriteringer. Budsjetter, lån og beskatning må balanseres med støtte til økonomisk vekst, investeringer i infrastruktur og økende behov for offentlige tjenester. Denne balansegangen må foregå i et klima preget av politisk og økonomisk usikkerhet og fundamentale teknologiske endringer.

Basert på kunnskap og erfaringer fra fremstående offentlige økonomieksperter i ni europeiske land (Østerrike, Danmark, Finland, Tyskland, Irland, Luxembourg, Nederland, Norge og Storbritannia), i tillegg til innspill fra fageksperter i Deloitte, kaster rapporten lys over en rekke tiltak – fra robotisert prosessautomatisering og blokkjede til periodisering av kostnader og inntekter og resultatbasert budsjettering – for å drive en effektiv, målrettet og fremtidsrettet økonomifunksjon.

Hovedkonklusjoner

Intervjuene våre og samhandlingen med flere økonomisjefer på tvers av offentlig sektor i mange land har vist hvilke utfordringer de står overfor og hvilke ambisjoner de har når det gjelder å ta tak i disse utfordringene. Statlige økonomifunksjoner har gjennomført betydelige reformer siden 2009, og flere vil komme.

Det er en rekke tiltak på gang som skal gi bedre beslutningsstøtte, balansere økonomisk oversikt med selvstyrt drift, og støtte opp om økt effektivitet i økonomifunksjonene. Statlige økonomiteam reformerer sin regnskaps- og budsjetteringspraksis og åpner nå for bruk av mange ulike typer ny teknologi for å registrere, analysere og utføre statlig virksomhet.

Med utgangspunkt i intervjuene som rapporten er basert på, i tillegg til bred erfaring i Deloitte, har vi identifisert tre hovedfaktorer som kan bidra til en bedre økonomifunksjon:

Faktor 1: Medarbeidere
Faktor 2: Digitalisering
Faktor 3: Forretningscaset

Les om de tre hovedfaktorene i den fullstendige rapporten.
 

Framtidens økonomifunksjon

Last ned her

Metoden bak rapporten

Deloitte har intervjuet fremstående offentlige økonomieksperter i ni europeiske land (Østerrike, Danmark, Finland, Tyskland, Irland, Luxembourg, Nederland, Norge og Storbritannia).

Intervjuene ga grunnlag for synspunkter fra ledere i økonomiske funksjoner knyttet til:
Implementering av strategi, planlegging og budsjettering (åtte sentrale finansdepartementer)
Styring av driftsforbedringer, så som fellestjenester (to statlige finanstilsyn)
Kobling mellom økonomisk styring og policy og tjenesteleveranser (to sektordepartementer)

Innspillene ble innhentet over en periode på 12 måneder, og var knyttet til:

1. Nylige og aktuelle utfordringer
2. Prioriteringer for økonomiledere i offentlig sektor
3. Muligheter til å styrke økonomistyring og økonomifunksjoner på tvers av offentlig forvaltning

Med bruk av innsikt fra disse intervjuene og fra Deloittes egne fageksperter kaster rapporten lys over en rekke tiltak som kan gi en effektiv og målrettet økonomifunksjon i framtiden.


Case-studie: Helhetlig metode for vurdering av investeringer i Norge

Landene som er med i undersøkelsen befinner seg på ulikt ferdighetsnivå, men bedre bruk av data og analyseverktøy er en ambisjon som gjelder for alle.

I et forsøk på å forbedre produktiviteten og effektiviteten i statlige tiltak, så som reformer, regelendringer og investeringer, har kommunal- og moderniseringsdepartementet innført en oppdatert prosedyre for vurdering av investeringer. 12 Dette blir sett på som viktig for å sikre bedre beslutningstaking i norsk offentlig forvaltning.

Hensikten med prosedyren er å skape forståelse for investeringer ut fra følgende perspektiver: Hvilket samfunnsproblem er det som må løses? Hvilke alternative tiltak kan løse problemet og oppnå de ønskede resultatene? Hva er de forventede positive og negative effektene av hvert enkelt alternativ, og hvem vil bli påvirket av dem? Denne metoden er ment å tilrettelegge for systematiske sammenlikninger av alternative investeringsmuligheter.

Detaljnivået i vurderingene varierer med størrelsen på investeringen. For større investeringer kreves det en samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse.
Metoden gir også retning i høringsprosesser for å sikre tilstrekkelig involvering av interessegrupper. Hensikten med å innhente synspunkter fra myndigheter som påvirkes av en investering er å bidra med kvalitet og grundighet i vurderingen.

Les om flere case-studier i den fullstendige rapporten.

Var denne siden nyttig?