Smarte byer

Artikkel

Smarte løsninger for smarte byer

Bruk av teknologi for å bedre livskvalitet, men med vekt på cybersikkerhet

De beste planene for smarte byer utnytter teknologi til å redusere risiko og øke velferden blant folk, samtidig som det legges stor vekt på personvern og cybersikkerhet.

Økende vekst i markedet for smarte byer

Obama-administrasjonen investerte 160 millioner USD i forskning på løsninger til smarte byer. Det forskes på mer enn 25 typer ny teknologi som kan redusere trafikk, bekjempe kriminalitet, håndtere klimaendringer og gi bedre tjenesteleveranser. Til sammen antas det at markedet knyttet til smarte byer vil være verdt 1,56 billioner USD innen 2020, i henhold til konsulentselskapet Frost & Sullivan.

Men fordeler som oppnås gjennom løsninger for smarte byer ledsages ofte av risiko knyttet til følgende punkter:

  • Cybersikkerhet og personvern
  • Teknologi som utvikler seg fortere enn de politiske prosessene
  • Budsjettrestriksjoner som kan sette en stopper for prosjektgjennomføringen
  • Muligheten for at enkelte befolkningsgrupper blir akterutseilt

Disse risikofaktorene står øverst på dagsorden ved planlegging av smarte byer, og næringslivsaktører har en unik mulighet til å spille en viktig rolle når det gjelder å skaffe løsninger til slike byer. Poenget er å finne en balanse. For ledere handler det om å ta en bevisst strategisk risiko som vil skape verdier, og så håndtere denne risikoen på en proaktiv måte. På denne måten kan risiko gi økt verdiskaping for selskapet, og i dette tilfellet, også for en hel by.

Smart cities - How rapid advances in technology are reshaping our economy and society
Cybersikkerhet er avgjørende

Samarbeid mellom offentlig og private aktører er viktig for å utforme og utvikle framtidens bysamfunn. Ettersom smarte byer fungerer ved hjelp av sensorer, bruk av bredbånd og datautveksling, er det svært viktig med nøyaktig datainnsamling, og jo mer data, jo bedre, sier Jim O'Gara, administrerende direktør for Deloitte Transactions and Business Analytics.

– Det bymyndighetene har innsett, og som privat sektor har forstått helt siden starten på Internett-revolusjonen, er hvor stor verdi de dataene som oppgis til myndighetene og privat sektor har for effektiv planlegging og tilbud av skreddersydde tjenester, sier O'Gara.

Med all denne datainnsamlingen kommer imidlertid enorme utfordringer for de smarte byene, og et like stort ansvar for å opprettholde sikkerheten i systemene, slik at innbyggerne og deres personlige informasjon beskyttes. Tilkobling av systemer, maskiner eller utstyr til Internett medfører iboende risiko, blant annet databrudd, forstyrrelser i infrastrukturen og trusler mot den alminnelige sikkerhet.

Menneskelig svikt og forsinkelser

Forsettlige databrudd er imidlertid ikke den eneste trusselen. Når myndigheter og selskaper jobber i høyt tempo for å dekke etterspørselen etter teknologi i smarte byer, øker også sannsynligheten for menneskelig svikt. Dersom det ikke er etablert en klar og omfattende sikkerhetsstrategi, kan en by bli sårbar for feil og ansvarlig for kostnadene knyttet til eventuell gjenoppretting.

For å redusere sannsynligheten for menneskelig svikt, må leverandørene undersøkes grundig, og offentlige ansatte må få god opplæring i hvordan de skal overvåke og behandle smart programvare, maskiner og utstyr. Utstrakt koordinering mellom byens ulike organer og ressurser er også nødvendig, noe som ikke alltid er så lett i et styringssystem som preges av atskilte sektorer. Smarte byer bør også satse på stor grad av åpenhet, slik at byens borgere forstår hvordan informasjonen de oppgir brukes og beskyttes. 

Mens teknologi for smarte byer utvikles stadig videre, risikerer administrasjonen i byene å bli liggende etter når de gjelder å utvikle et juridisk rammeverk for disse løsningene. Dagens ledere og lovgivere står overfor en uunngåelig utfordring når det gjelder å holde tritt med en flodbølge av ny teknologi som ingen hadde sett for seg for noen tiår siden.

Et bedre liv for byens innbyggere

Løsninger for smarte byer har et enormt potensial når det gjelder å øke innbyggernes livskvalitet, i tillegg til å redusere avfall og forurensing i den skala som kreves for å bekjempe klimaendringer og andre miljøtrusler.

Noen eksempler:

  • Borrego Springs i California installerer lokale kraftsystemer for fornybar energi, såkalte microgrids, som reduserer klimagassutslipp. Ettersom de driftes isolert, stenges de ikke ned når det blir brudd i de større, tradisjonelle nettene.
  • Tokyo overvåker vannforsyningen sin ved bruk av sensorteknologi, og erstatter og oppgraderer infrastruktur for å redusere vanntap som følge av lekkasje og tyveri.
  • Amsterdam designer smarte bygninger – som for eksempel Deloittes kontorbygg "The Edge." Slike bygninger bruker sensorer for å fange opp data om energibruk, som igjen analyseres for å finne mulige problemstillinger, forutsi nødvendig vedlikehold, og optimalisere bygningens energisystemer.

Næringslivet bør absolutt være oppmerksom på den risiko og de muligheter teknologi for smarte byer representerer. Vi i Deloitte tror trenden med smarte byer til syvende og sist også vil være med på å redusere eksisterende risiko for planeten vår og for alle som bor i byer, som antas å utgjøre omlag to tredjedeler av verdensbefolkningen innen 2050.

Smart teknologi vil redusere avfall og muligheten for menneskelig svikt, og området for prediktive analyser – basert på et stort utvalg av tilgjengelige data – vil oppdage trusler raskere. Slik kan de også løses raskere, enten det gjelder risiko for transportsystemer, ekstremvær, eller til og med kriminalitet og terror.

Var denne siden nyttig?