Artikkel

Hvordan kan virtuell helsehjelp gi økt kapasitet under en forventet bølge av COVID-19-pasienter?

I møte med kriser som COVID-19 pandemien, kan sosial distansering lette på noe av trykket som helsepersonell opplever når de står i frontlinjen. Men når dette ikke er nok kan innovasjoner som virtuelle helsetjenester bidra til å øke kapasiteten, redusere infeksjonsraten, og behandle «ikke-akutte» tilfeller.

Skrevet av MBA og administrerende direktør Felix Matthews og senior manager Urvi Shah i Deloitte Consulting LLP.

Den raske utbredelsen av COVID-19-utbruddet utgjør en trussel om sterk stigning i behovet for både sykehusinnleggelser og ambulerende tjenester. Det er ventet at det vil få innvirkning på både infrastruktur, arbeidsstyrke og utstyr. Når det gjelder infrastruktur har USA om lag 46.000 plasser på intensivavdelinger (ICU), som allerede har nådd eller nærmer seg full kapasitet.

En moderat effekt av COVID-19-utbruddet, der det er innført tiltak for sosial avstand, vil fortsatt kunne føre til om lag 200.000 pasienter med behov for innleggelse på intensivavdeling, noe som betyr at landet ikke vil kunne dekke behovet.1 Sykehuskapasiteten er der, men er ujevnt fordelt, og det er fortsatt mangel på sengeplasser for akutt syke og intensivbehandling. Dersom alle eksisterende intensivplasser i USA ble frigjort for pasienter med COVID-19, ville den samlede kapasiteten likevel måtte økes med 74 prosent. Og selv da ville mange sykehus hatt begrenset tilgang på respiratorer og for få medisinske spesialister som kunne ta seg av de mest krevende tilfellene.

I tillegg til problemstillingen med sykehusplasser, er det også mange utfordringer knyttet til polikliniske funksjoner og kontorer når det gjelder organisasjon og drift i møte med et økende antall pasienter. Dette gjelder kanskje særlig legevakt og akuttmottak, når de må prioritere pasienter basert på alvorlighetsgrad og sørge for koordinert fordeling av riktig personell.

COVID-19 og hva du må gjøre

Les mer her

Utflating av kurven: En tvingende nødvendighet

Helsemyndighetene og US Centers for Disease Control and Prevention (CDC) forventer en kraftig økning i utbruddet, og en påfølgende kraftig pågang på helsevesenet over hele landet. CDC anbefaler sosial avstand og hygienetiltak for å bidra til å “flate ut kurven” (dvs. redusere toppnivået på etterspørselen etter helsetjenester knyttet til COVID-19), med håp om at den samlede etterspørselen da holder seg under det samlede systemets kapasitet.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til utviklingen av sykdommen i USA, og i hvilken grad tiltakene med sosial avstand og isolering vil bli fulgt. Det kan ta flere uker, kanskje også måneder, før man kan si noe med sikkerhet.

Er kruven for kapasitet i helsevesenet egentlig en horisontal linje?

Kapasiteten i helsevesenet blir typisk ansett som fast, altså at det er et begrenset tilbud av helsetjenester som ikke kan overskrides. Men denne kapasiteten er langt fra statisk. Hvis vi ser bort fra begrensninger når det gjelder antall sykehussenger, medisinske forbruksvarer som smitteutstyr og medisinsk teknisk utstyr som respiratorer, er det  en reell risiko for nedgang i kapasiteten på grunn av begrensninger på arbeidsstyrken som står i frontlinjen. 

Tenk over følgende:

  • Klinikere kan utvikle symptomer og teste positivt for COVID-19, og bli nødt til å gå i karantene. Men klinikere i karantene kan likevel spille en viktig rolle via virtuelle helsetjenester.
  • Det kan være mer enn en helsearbeider i en husholdning (f.eks. to helsepersonell som er gift), noe som kan forsterke effekten av et smittetilfelle.
  • Klinikere jobber overtid og kan bli utmattet, noe som reduserer immunforsvaret deres og gjør dem mer sårbare.
  • Helsearbeidere kan bli nødt til å holde seg hjemme for å ta vare på egne barn eller andre syke familiemedlemmer.

Særskilte tiltak, prosedyrer og forholdsregler kan også i omsorgen for COVID-19-pasienter medføre  mindre effektive helsetjenester, og bidra til nedgang i kapasitet (skrå nedadgående linje). Denne utviklingen kan finne sted til tross for innsatsen som gjøres over hele landet for å øke reservekapasiteten.

Som følge av de ovennevnte faktorene kan tilbudet faktisk gå ned (skrå nedadgående linje), til tross for innsatsen som gjøres over hele landet for å øke reservekapasiteten.

Hvilke implikasjoner kan manglende kapasitet få?

Når vi tenker på hvordan vi skal flate ut kurven må vi også ta hensyn til sannsynligheten for at kapasiteten i helsevesenet faktisk kan gå ned, som beskrevet over. Det kan bety at forsinkelser i testing og omsorg for pasienter kan føre til flere udiagnostiserte og/eller ubehandlede personer (se figur). Denne økningen i tilfeller, i tillegg til forsyningsmangelen, kan føre til en ytterligere økning i etterspørselen etter helsetjenester. I figuren kan dette tilsvare både en økning i totalt antall tilfeller (område under kurven) og også i toppnivå på etterspørselen (vertikal utvidelse av kurven) Dette gjelder både for scenarioet med tiltak for sosial avstand og scenarioet uten tiltak.

Hvilken rolle kan virtuelle helsetjenester spille?

Virtuelle helsetjenester kan bidra til å stabilisere det eksisterende tilbudet og øke kapasiteten i helsevesenet:

  • Balanserer kapasitet: Virtuelle helsetjenester gjør det mulig å bruke ledig kapasitet på steder som i øyeblikket ikke har stort utbrudd av COVID-19.
  • Reduserer eksponering for helsearbeiderne: Virtuelle helsekonsultasjoner kan redusere eksponeringen for helsearbeiderne og føre til mindre bruk av verneutstyr (PPE). Leger kan for eksempel være virtuelt til stede ved konsultasjoner på legevakt.
  • Løser problemer med helsearbeidere i karantene: Helsearbeidere som må i karantene kan fortsatt ta seg av pasienter ved hjelp av virtuelle løsninger, noe som betyr at de ikke blir helt borte fra arbeidsstyrken.
  • Øker utnyttelsen av begrenset ekspertise: Kapasiteten til et begrenset antall intensivleger kan økes ved å bruke e-løsninger på intensivavdelinger, der spesialistene kan være til stede via virtuelle løsninger.
  • Gir mulighet for omplassering av kliniske eksperter: Når planlagte operasjoner og konsultasjoner blir utsatt, kan disse spesialistene bidra i ambulante /virtuelle helsetjenester. Dette kan igjen bidra til å håndtere økningen i behovet for ambulante tjenester.
  • Utvider kapasiteten: Virtuelle helsetjenester kan bidra til pleie av syke i hjemmet (hjemmesykehus), som kan føre til en raskere utskriving av pasienter. Dette kan skape en netto ny “hjemmekapasitet” og frigjøre kapasitet på sykehusene for nye tilfeller. 

Som respons på COVID-19-utbruddet har de føderale myndighetene myket opp noen av restriksjonene knyttet til virtuelle helsetjenester. Den 17. mars foretok US Centers for Medicare and Medicaid Services (CMS) en midlertidig oppheving av restriksjonene knyttet til virtuelle helsetjenester for alle Medicares medlemmer. Tidligere har telehelsetjenester kun vært tilgjengelig for personer i utkantstrøk. I tillegg har sentrene opphevet håndhevingen av lovgivning knyttet til HIPAA (personvern vedrørende helseopplysninger), noe som vil gjøre det mulig å gjennomføre virtuelle helsekonsultasjoner via tidligere ikke godkjente plattformer, som sosiale medier. Oppmykningen av disse forskriftene er en viktig faktor som kan bidra til økt bruk av virtuelle helsetjenester.

Konklusjon

Mange worst case scenarier forutser en kraftig økning i behovet for både sykehusinnleggelser og ambulerende tjenester grunnet covid-19. Med en nedgang i klinisk bemanningskapasitet, bør helsevesenet vurdere følgende fordeler og muligheter ved økt bruk av  virtuelle  tjenester: 

  • Skaper netto ny kapasitet: Tjenester som virtuelle konsultasjoner, e-løsninger på intensivavdelinger og sykehustjenester i hjemmet kan gi utvidet kapasitet. Gjennom en e-løsning på intensivavdeling kan for eksempel en intensivlege overvåke behandlingen av et høyt antall pasienter.
  • Beskytter helsearbeidere og reduserer bruken av verneutstyr: Virtuelle helsetjenester holder helsearbeidere og pasienter atskilt, og reduserer dermed bruken av verneutstyr, som allerede er en svært knapp ressurs.
  • Tar friske personer bort fra høyrisikomiljø: Virtuell vurdering av pasienter kan redusere antallet personlige besøk i ambulerende tjenester, som kan redusere sannsynligheten for smitte på legekontoret.

 

Takk til Preethi Kannan

Var denne siden nyttig?