offentlig sektor, compliance

Artikkel

Hvordan offentlig sektor kan stimulere til etterlevelse

Atferdsbasert utforming av politiske programmer i offentlig sektor

Manglende etterlevelse i befolkningen kan koste det offentlige milliarder av kroner og hindre måloppnåelse. Les hvordan myndigheter kan bruke atferdsteori når de skal utarbeide programmer og med det oppnå bedre resultater.

Hva er de største utfordringene myndighetene står overfor? Byråkrati? Flaskehalser? Stadig færre ressurser? Disse spørsmålene blir tatt for seg i rapporten Nudging compliance in government.

Mye tyder på at få vil sette compliance, eller etterlevelse – når folk opptrer i samsvar med forhåndsgitte regler, lover og/eller forventninger – øverst på lista. Likevel burde de kanskje det. Etterlevelse berører nesten alt som har med implementering av politikk å gjøre. Det siste tiåret har USAs myndigheter brukt 7,5 milliarder dollar på etterlevelse.

Selv svært avanserte og godt planlagte politiske tiltak vil som oftest kreve samarbeid og innspill fra menneskene de er myntet på for at de skal bli vellykket. Etterlevelse er avgjørende for alt fra frivillig rapportering av skatt til ligningsmyndighetene til reduksjon i klimagassutslipp i miljødirektoratet, og for at beslutningstakerne skal oppnå sine politiske mål.

Her er noen eksempler på manglende etterlevelse og kostnadene forbundet med dem:

  • Skatt. I henhold til loven skal alle skattepliktige borgere med inntekt rapportere inn og betale den skatten de skylder. Skatteunndragelse − dvs. ulovlig, manglende betaling eller underbetaling av skatt − kostet USAs myndigheter 458 milliarder US-dollar i året i gjennomsnitt i perioden 2008−2010. Skattemyndighetene mener de bare vil kunne inndrive om lag elleve prosent av det manglende beløpet i denne perioden.
  • Miljøet. Feil kasting av resirkulerbart materiale har kostet mer enn 744 millioner US-dollar i staten Washington siden 2004. Byrevisjonen i San Diego fant ut at 76 prosent av det materialet som kastes i byen kan resirkuleres, og anslår at disse gjenvinnbare materialene kunne skaffet elektrisk kraft til 181.000 husholdninger i et år, eller spart 3,4 millioner fat olje.

De som lar være å følge reglene kan stå overfor både direkte og indirekte konsekvenser, blant annet bøter og til og med fengselsstraff. Likevel er det en stor andel av befolkningen som fortsatt lar være å følge lover og regler. Hvorfor er det slik?

Atferdsteorien kan gi en pekepinn. Med en kombinasjon av psykologi, økonomi og nevrovitenskap, gir atferdsteori en forklaring på hvorfor folk ikke alltid gjør det de blir bedt om, selv når det virker å være til deres eget beste. Ofte er det en av disse årsakene som gjør at folk lar være å følge reglene: De er ikke klar over at de gjør noe feil, de synes det "riktige" valget er for komplisert å finne ut av, eller de har rett og slett ikke indre motivasjon til å ta det riktige valget.

Uavhengig av disse årsakene vil noen velge å se bort fra reglene dersom det oppstår en kognitiv hindring. Men slike hindringer kan overvinnes. Myndighetene kan bruke samme atferdsbaserte innsikt når det gjelder å forstå hva som er årsaken til manglende etterlevelse, og ta i bruk atferdsinspirerte verktøy til å stimulere til etterlevelse på en mer fleksibel og ressurseffektiv måte.

På bakgrunn av dette kan myndighetene lage en mer menneskelig utforming på programmer gjennom å bruke atferdsteori, slik at etterlevelse virker enklere og mer tiltalende. I artikkelen drøfter vi tre vanlige årsaker til manglende etterlevelse og hvordan en bedre og mer menneskelig utforming av politiske tiltak kan hjelpe myndighetene i arbeidet med å oppnå mer positive resultater.

Nudging compliance in government

Last ned her
Var denne siden nyttig?