Artikkel

Kveler siloene digitaliseringen i offentlig sektor?

Intervjuer 

Deloitte har intervjuet IKT-ledere i forsvaret, politiet og NAV og stilt spørsmål om fordeler ved tverrsektorielt samarbeid for en helhetlig digitalisering.

Resultatet ble teksten "Kveler siloene digitaliseringen i offentlig sektor", som er publisert hos Computerworld. Du kan lese teksten i sin helhet her:

Ola Furu og Christian Thindberg - NAV

Hvilke fordeler kan et økt tverrsektorielt samarbeid om en felles IKT-plattform ha?

Det er åpenbare fordeler med å etablere felles plattformer. Dette vil legge et godt fundament for økt samhandling på applikasjonssiden. Det er mange felles interesser ved å utveksle data mellom brukere og andre aktører. Akrim, samarbeidsprosjektet om felles kontroller for å avdekke arbeidslivskriminalitet, er et prosjekt som har fått god omtale og som har gitt oss god erfaring på nettopp dette. Her har Arbeidstilsynet, Nav, politiet og skattemyndighetene stilt opp med ressurser som har gitt gode resultater i fellesskap.

I stedet for å integrere statlige systemer via tradisjonelle applikasjonsgrensesnitt, mener NAV at statlige etater bør kunne lage systemer som en strøm av hendelser. Du får barn, får jobb, mister jobb, blir pensjonist. NAV har begynt å utvikle systemene sine slik, og håper flere kan være med å integrere hendelser med bruker i sentrum.

Dette treffer rett i NAV sitt kjerneområde. Vi ønsker å agere raskere basert på hendelser idet de oppstår og redusere responstiden til brukerne. Dette vil også bidra til at vi blir virkelig på gode på analyse, og kan mobilisere ressurser og kompetanse til det unike tilfelle til riktig tid på tvers av for eksempel helsesektor, utdanning og NAV. EU har hatt dette med life events på dagsorden i lang tid relatert til arbeidet med e-Government og med formål å synkronisere offentlig sektor.

NAV ser nå på noen konkrete open source teknologier som støtter opp om store datastrømmer på en helt annen måte enn tradisjonell teknologi. Dette åpner for mange interessante aspekter, blant annet en mulighet for å gjøre data tilgjengelig mellom flere etater.  Det er mye snakk om å kjøpe tjenester, men det vil også være interessant å diskutere muligheten for å abonnere på strømmer og hendelser på tvers av offentlig sektor. Dette er tanker som er høyt opp på agendaen i vår ledergruppe i NAV, men det tar tid å få dette forankret.

NAV har også gitt innspill til Skate om behov for et overordnet målbilde og arkitektur innen IKT. Fordelen med dette vil være å tilrettelegge for å få på plass raske løsninger og endringer basert på feedback fra brukere.

Hvilke barrierer eller utfordringer ser du?

Finansieringsordninger er en klar utfordring, også internt i hver etat. Kontaktregnskapsprinsippet hvor man får tildelt midler årlig gjør det vanskelig å tenke stort og helhetlig og særlig på tvers av virksomheter. Samtidig ønsker vi ikke store monsterprosjekter, selv om tildeling over statsbudsjettet og finansdepartementets kvalitetssikring har sine klare fordeler.

En annen utfordring er tilgang til riktig kompetanse. NAV ønsker å bygge opp egen kompetanse for å sikre kontinuitet. Nå har vi et kompetanseunderskudd, og vi prioriterer først og fremst egne behov uten å vurdere hva som er mest hensiktsmessig i et samfunnsperspektiv. Det kunne vært interessant å se på mulighet for å bruke kompetanse på tvers av strategisk viktig initiativ. Samtidig bør vi i større grad utforske muligheter for å få tilgang til utenlandsk arbeidskraft, gjerne i forbindelse med nye sourcingmodeller. Selv om NAV bygger opp egen kompetanse er det ikke dermed sagt at vi ikke ønsker å outsource enkelte områder som for eksempel transaksjonelle tjenester.

Hvem bør ta styringen og finansiere felles initiativ?

DIFI har en medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekt som kan dekke mindre prosjekt. Akrim-prosjektet var et samarbeid på tvers av etater hvor én etat fikk ansvar og midler for å oppstarten og de andre finansierte sin andel. Dette kan være en god modell for fremtidige tverrsektorielle prosjekt, men krever tydelige roller og ansvar.

Hvordan kan dette bidra til å øke farten på digitalisering i Norge?

Samtidig som jeg vil slå et slag til for å jobbe mer smidig for å høste raske resultater har vi behov for å kaplse ting inn i større områder. Vi må organisere oss slik at vi kombinerer forretning og IT, og også på tvers av offentlig sektor. Saksbehandlere må innhente data på tvers av etater, og dette betinger effektiv samhandling mellom flere aktører.

Wilfred Østgulen - Politiet

Hvilke fordeler kan et økt tverrsektorielt samarbeid om en felles IKT-plattform ha?

En av de største fordelene vil være å kunne bruke kompetanse på tvers. Nøkkelpersoner med attraktiv digitaliseringskompetanse i grensesnittet teknologi og virksomhetsforståelse er vanskelig å få tak i. Hvis man evner å konsolidere på tvers av sektorer vil denne kompetansen kunne anvendes mer effektivt og hensiktsmessig. Det er viktig å ha tilstrekkelig intern kompetanse for å forstå sin egen virksomhet og hvordan trekke ut effekt av interaksjon med andre. Enhver offentlig IKT-virksomhet må i tillegg forstå helheten i sin egen portefølje og hvordan de enkelte komponentene henger sammen. Dette vil også være en forutsetning for å vurdere hvilke områder som kan egne seg til utsetting til eksterne leverandører. Det vil være viktig å vinne erfaringer med felles skyløsninger. Mye av offentlig infrastruktur blir nå driftet internt i egen organisasjon. Store leverandører har gode rutiner som kan gi en helt annen seighet og sikkerhet enn hva offentlig sektor selv vil være i stand til å etablere. Fordelene med å sette ut løsninger og samtidig tilrettelegge for samhandling på tvers av sektorer i en offentlig sky kan være blant annet økt tilgjengelighet til tjenestene.

Hvilke barrierer eller utfordringer ser du?

Den største utfordring at det ikke er noen felles tilnærming til modernisering av IKT-infrastruktur i offentlig sektor. Dette har fungert greit tidligere, men i dag er det behov som er vanskelige og kostbare å løse. Ressursutnyttelsen kunne også vært bedre. Som nevnt er skyløsninger et av de områdene jeg mener vi kan trekke ut de største gevinstene for tverrsektorielt samarbeid. Samtidig er det ikke mange miljøer i norsk offentlig sektor som har utstrakt erfaring med å etablere og anskaffe skytjenester. Det er fremdeles forskjellig persepsjon rundt hvilke infrastrukturtjenester som egner seg for utsetting, hvordan dette skal rigges opp og ikke minst i hvilken type skyløsning. Samtidig er det ingen tvil om at store deler av offentlig sektor vurderer løsninger som infrastructure-/platform as a service.

Sikkerhet er en opplagt utfordring. Fysisk sikring av IKT-infrastruktur er relativt enkelt. Det som er utfordringen er den logiske sikringen. Her er også sannsynligvis leverandørmarkedet bedre enn oss.

Ved å etablere avhengigheter gjennom samarbeid og deling av løsninger og data skapes nye sikkerhetsrisikoer. Sensitiviteten og kritikaliteten kan vurderes forskjellig for hver aktør, og dette kan gå ut over tilgjengelighet i for eksempel en krisesituasjon.

Hvem bør ta styringen og finansiere felles initiativ?

Man kan vel stille spørsmål med hvem som egentlig har ansvaret for IKT i offentlig sektor. I dag er det KMD som har tatt en del av dette ansvaret, men det finnes mange eksempler på at det er fragmentert og uoversiktlig også i hver enkel organisasjon. DIFI har også en rolle knyttet til anbefalinger og veiledninger, men de har heller ikke noe finansieringsbudsjett. Budsjettene for å designe, bygge og drifte IKT-infrastruktur sitter i dag hos den enkelte organisasjon. Finansieringsmodellene er også veldig forskjellig fra sektor til sektor, og dette kan være en utfordring hvis man ønsker å ha et fellesløft på investeringssiden. Et spleiselag mellom sektorene er en mulighet, men sannsynligvis vanskelig gjennomførbar. En mulighet er også at sektorer som har klare fellestrekk som f.eks. politi, forsvar og helse kan etablere samarbeid som vil gi dem klare stordriftsfordeler. Her er felles infrastrukturplattform for IKT en klar mulighet.

 

Hvordan kan dette bidra til å øke farten på digitalisering i Norge?

En av forutsetningene for å digitalisere er å bygge moderne IKT-infrastruktur. Det tilbys gode løsninger på markedet som offentlig sektor kan benytte seg av. Hvis vi tenker oss et stort offentlig datasenter som tilbyr skybaserte tjenester på tvers i offentlig sektor åpner det for mange nye muligheter. Ny teknologi som for eksempel kunstig intelligens kan utforskes i større grad. På denne måten kan Staten få bruke skalaen sin på en annen måte, som eksempelvis å skaffe seg større påvirkningskraft og forhandlingskraft med de store teknologiaktørene. Det vil være lettere å stille krav til kontrakter og samhandling, samt å påvirke videreutvikling og tilpasning av teknologi.

Frode Riiser - Forsvaret

Hvilke fordeler kan et økt tverrsektorielt samarbeid om en felles IKT-plattform ha?

Det helt opplagte er jo de økonomiske fordelene. Foruten dette mener jeg at det vil bidra til økt grad av transparens, og mulighet til å oppnå økt innsikt. Økt samarbeid vil fremtvinge mer kommunikasjon som igjen vil føre til bedre forståelse. Sektorene vil kunne lære av hverandre og ikke minst skape større forutsigbarhet i en verden i rask endring. Et eksempel på dette er etablering av nytt Nødnett. Her har flere sektorer og etater samhandlet, og dette har skapt en helt ny forståelse for hverandres virksomheter og identifisering av nye muligheter. Dette kan være hensiktsmessig selv om sektorene i utgangspunktet ikke tilsynelatende har noe til felles.

Hvilke barrierer eller utfordringer ser du?

Eierskap og sikkerhet. Det er mange med forskjellige agendaer og med sterkt ønske om å beholde eget ansvar. Herunder det å skjerme mot inntrengere. Mye av dette oppfatter jeg som kulturelt betinget. Det er ingen kultur i Norge for å se ting på tvers. Ta for eksempel debatten rundt datalagringsdirektivet. Det er en viktig debatt, men dette er samtidig et godt eksempel på kulturelle og politiske skiller.

Det er også få insentiver for å jobbe på tvers. Man blir som regel målt på det binære. Dette medfører kanskje at der man lykkes på tverrsektorielt samarbeid er knyttet til den brukernære form for digitalisering. Det som er «under panseret», IKT-infrastuktur, blir ikke nødvendigvis prioritert i et tverrsektorielt perspektiv.

Hvem bør ta styringen og finansiere felles initiativ?

Først om fremst har jeg liten tro på frivillighet. Det må være tydelige krav, roller og ansvar for å stimulere og støtte opp om synergier på tvers. Politikerne må forstå dette og peke ut en retning. Det er vel mest nærliggende at KMD tar et slikt ansvar.

Hvordan kan dette bidra til å øke farten på digitalisering i Norge?

Mange deler av offentlig sektor er nå veldig søkende på hvordan man skal organisere seg for å oppnå økt grad av digitalisering og være i stand til å dra ut gevinstene av den. Dette krever en ny form for forretningslogikk og evne til å forstå teknologi i kombinasjon med virksomhetsforståelse. Det vil være viktig å bygge opp digital kompetanse på toppledernivå, noe som er en forutsetning for å kunne gå inn i den digitale fremtiden på en god måte. Dette er et område hvor erfaringsutveksling på tvers vil gi verdi, og muligens det også vil være hensiktsmessig at myndighetene gir retningslinjer til fremtidig organisering. Teknologien er i rasende utvikling og samfunnsstrukturen må også endre seg i retning av å være mer dynamisk og agil. Vi kan ikke fortsette å jobbe i siloer.

Var denne siden nyttig?