Hvordan best klage på eiendomsskatten.

Artikkel

Hvordan best klage på eiendomsskatten

Det er som regel fornuftig å utfordre kommunen når eiendomsskattegrunnlaget fastsettes. Kunsten er å forme en klage som er tilstrekkelig konkret og målrettet til at kommunen velger å vektlegge den.

Når eiendomsskatten er skrevet ut løper klagefristen i minimum 6 uker.

Mange har ofte gode grunner for å klage. Likevel er det overraskende mange, også større næringslivsaktører, som sender klage til kommunen for å si at de synes taksten er for høy og at de ikke vil betale så mye eiendomsskatt. Det er sjelden en god taktikk. Slike klager er enkle for kommunen å behandle og avslå, og vår erfaring er at man sjelden oppnår noe særlig.

Men hvordan skal man best ivareta sine rettigheter og sende en godt begrunnet klage?

Først og fremst handler dette mye om å benytte en kompetent rådgiver; eiendomsskatt og eiendomsskattetaksering krever en særegen kombinasjon av kompetanse innenfor jus, økonomi, verdsettelse og teknisk know how. Videre er det enormt viktig å gjøre eiendomsskatteklagen så håndfast som mulig, og sikre at man angriper konkrete forhold ved taksten som er feil. Slike klager krever at kommunen tar stilling de konkrete klagepunktene ved klagebehandlingen, og det er større sannsynlighet for å få medhold.

For å lage en god klage, må du videre forstå taksten. Det første du må gjøre er derfor å be om en begrunnelse fra kommunen. Alle har lovfestet krav på å få en begrunnelse som gjør det mulig å forstå hvordan skattetaksten er fastsatt, selv om taksten er utarbeidet av eksterne fagkyndige. Likevel ser vi at det ofte må både formell innsynsbegjæring og oppfølgning til før kommunen oversender dette. Ikke gi deg – dette er helt nødvendig for å ivareta din egen rettssikkerhet!

Vi har sett eksempler på at klager som er for generelle kan være ødeleggende hvis man ønsker å bringe saken inn for retten. Retten kan prøve gyldigheten av et klagevedtak, men det hjelper lite hvis klagesaken ikke har dreid seg om konkrete feil ved taksten. I verste konsekvens kan man risikere å bli sittende med en uriktig takst fordi man har gått frem på feil måte.

En annen side ved dette knytter seg til hvordan man ønsker å bli oppfattet av kommunen. Noen vegrer seg for å klage på eiendomsskatten i frykt for å komme i en ugunstig posisjon i kommunen i andre saker (eks plansaker, konsesjonssaker mm).

Kommunen har selvsagt ikke lov til å foreta en slik kobling (det er å anse som offentlig myndighetsmisbruk), men vår erfaring er at man uansett slipper en slik kobling såfremt man er tilstrekkelig konkret og saklig i klagen. Man vil da oppfattes som profesjonell fra kommunens side, og det er lettere for begge parter å ha et profesjonelt forhold til klagesaken.

 

Har du spørsmål?

Ta kontakt med Bjørn-Olav Johansen, partner og advokat i Deloitte Advokatfirma, dersom du lurer på noe i artikkelen eller har spørsmål generelt om skatt, skatterelaterte transaksjoner eller fast eiendom.

Var denne siden nyttig?