Innsikt

Oppheving av konsesjonsloven og boplikt

I høringsforslag datert 15. oktober, foreslår Landbruks- og matdepartementet å oppheve konsesjonsloven og odelslovens regler om boplikt. Utover å forenkle omsetning av eiendom og å svekke kommunal råderett, fremstår årsak og virkning som diffuse.

Regjeringens høringsforslag begrunnes med at den enkelte eier av eiendom skal gis større råderett og at det er et mål å redusere byråkratiet.

Om forslaget går igjennom i Stortinget innebærer dette at følgende vil falle bort:

  • Konsesjon ved overtakelse av eiendom som er konsesjonspliktig etter dagens regler
  • Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved tinglysing av eiendom som ikke er konsesjonspliktig
  • Kommunens adgang til å sette vilkår for overtakelsen av eiendommen, herunder boplikt
  • Lovbestemt boplikt ved overtakelse av eiendom etter odel
  • Konsesjonssøknad der ny eier av landbrukseiendom ikke skal bo på eiendommen
  • Kommunens adgang til å sette ned konsesjonsgrensen og med det hindre at helårsboliger blir benyttet til fritidshus

Sår tvil om hensikten

Innhentet statistikk samt ulike forskningsrapporter viser blant annet til at kun 31% av landbrukseiendommene som skiftet eier i 2012 ble omsatt til en pris som svarer til markedsverdien. Uten at det sies i høringsutkastet, antas det at siktes til markedsverdi hensyntatt at eiendommen er underlagt konsesjon, noe som i mange tilfeller er prisdempende.

Det vises også til at kun 3% av de 2 483 «vanlige» konsesjonssøknadene ble avslått i 2012, men at det ble stilt vilkår for konsesjon i hele 51% av sakene. Avslagene er imidlertid langt høyere i sakene etter lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, altså sakene hvor kommunen krever søknad om konsesjon for å ivareta bosettelse i kommunen. Her ble hele 26% av søknadene avslått i 2012.

En fellesnevner for undersøkelsene er at det er vanskelig å isolere en bestemt regel og konkludere sikkert om dens virkninger. Andre forhold, som økonomien i landbruket og følelsesmessige bånd til eiendommen, kan også ha betydning. Noen av funnene viser imidlertid at jo mer dominerende landbruket er i kommunen, desto flere søknader mottar kommunen, og at jo større eller mer ressurssterk landbrukseiendommen er, jo vanskeligere er det å få fritak.

I en rapport fra 2008 kom det også frem at rådmennene var samstemte om at boplikten i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense var et viktig virkemiddel for bosetting.

Vår oppfatning er at regjeringen her sår tvil om konsesjonsinstituttet faktisk fungerer etter sin hensikt.

Fri omsetning – en menneskerett?

Forslaget berører også Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens regler om vern av eiendom. Implisitt hevdes det at reglene om konsesjon og boplikt innebærer et brudd på de internasjonale menneskerettighetene.

Norske domstoler har tidligere drøftet dette, bl.a. i Høyesterett (Rt. 2011 s. 304), uten at man har kommet til at reglene er i strid med menneskerettighetene. Spørsmålet har imidlertid ikke vært prøvd for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Videre anføres at det vil bli lettere å komme inn i næringen for den som vil satse på landbruk. Det antas at det da siktes til personer som ikke har som mål å bosette seg på eiendommen eller selskaper.

Det anføres også at det vil bli lettere å kjøpe tilleggsjord for å styrke sitt eget bruk. Vi tolker dette i lys av at enkelte kommuner i enkelte tilfeller stiller seg negative til å overføre jord fra en landbrukseiendom til en annen fordi det reduserer drivverdigheten i den opprinnelige eiendommen.

For det fjerde vises det til at boplikt antas å ha en prisdempende effekt og at den prisdempende effekten kan føre til at investeringer i landbruket i liten grad avspeiles i prisen ved et senere salg av eiendommen, og derfor demper investeringslysten hos eksisterende eiere, jf. proposisjon 124 L.

Et (noe) mer effektivt byråkrati

For det femte vises det til at håndhevingen av reglene binder opp ressurser og at forslaget vil frigi ressurser. Undersøkelser viser at kommunene brukte ca. 10 timer per sak i 1997. Det er ikke gjennomført tilsvarende undersøkelser etter 1997, men det poengteres at det er gjort mange endringer i regelverk og organisering siden 1997 slik at tallstørrelsene ikke sier noe om dagens behandlingstid.

Ressurser antas også innspart ved at kontroll av etterlevelse av konsesjonsvilkår og boplikt overholdes blir unødvendig. Kommunene har selv rapportert (2008) at det neppe ble brukt mer enn et månedsverk årlig på slik kontroll. For private parter vil det også spares ressurser ved at slike søknader ikke lenger er nødvendige. Usikkerhetsmomentet knyttet til salget, både for kjøper og selger, forsvinner også. Til slutt poengteres det at unntakene fra konsesjonsplikt er så mange at det i seg selv er et argument for å oppheve loven.

Uklare effekter

Virkning av opphevelsen er i liten grad drøftet i høringsforslaget annet enn at det vil gi en friere omsetning. Samtidig påpekes det at Regjeringen har presisert at den vil «ta vare på god matjord». Dette behovet skal sikres gjennom reglene i plan- og bygningsloven og bestemmelsene om omdisponering, deling og driveplikt i jordloven.

Det vises i høringsforslaget til at regelverket gjennom tiden er styrket for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. I forbindelse med utbygging vises det til at konsesjonsloven har svært liten betydning i slike sammenhenger.

Når det gjelder boplikt, antas det i høringsforslaget at opphevelsen av reglene lite trolig vil få umiddelbare følger, men at det vil bli en fleksibilitet som gir adgang til utleie på en måte som ikke har vært vanlig i norsk landbruk. Boplikt utenom landbruksområder i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense, som per i dag gjelder 60 kommuner, drøftes i svært liten grad i høringsforslaget.

Var denne siden nyttig?

Relatert