Artikkel

Deloitte skal hjelpe norske kommuner med å bli plastsmarte: - Utrolig aktuelt

Initiativet Plastsmarte Byer ønsker, som navnet tilsier, å bidra til at norske kommuner jobber smartere med plastproblematikken. Med en ny avfallsforskrift rett rundt hjørnet, er Deloitte blant WWFs samarbeidspartnere for å angripe utfordringen ved hjelp av nye metoder.

Mer plast til gjenvinning, mindre forsøpling i naturen. Problemet er ikke nytt, men måten Deloitte og en rekke samarbeidspartnere nå skal forsøke å løse problemet på, preges av nytenkning.

- Dette er utrolig aktuelt nå, sier Anders Magnus Løken, Director i Deloitte og den ansvarlige for gjennomføringen av prosjektet fra Deloittes side.

- I forslag til forskrift om utsortering av bioavfall og plastavfall som er på høring nå, kommer det et nytt kapittel (10a) hvor det stilles krav til kommunene om at de må utsortere minst 50 prosent plastavfall innen 2025, 60 prosent innen 2030 og 70 prosent innen 2035, opplyser Anders Magnus Løken.

Han forteller at i en del kommuner vil dette føre til en stor omlegging og en stor jobb, samtidig som 2025 nærmer seg fort. Miljødirektoratet har beregnet at de gjennomsnittlige årlige merkostnadene er anslått til 665 mill. kroner per år i perioden fram til 2035 for kommunene, så viktigheten av å løse dette på en smart måte er definitivt til stede.

Næringslivet og kommuner samarbeider

I slutten av januar ble Plastsmarte Byer lansert. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup var blant dem som tok del i den digitale lanseringen. I tillegg til Deloitte, består styringsgruppen av Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs, Oslo kommune, Tromsø kommune og initiativtageren selv – WWF Verdens Naturfond.

- Dette initiativet er basert på «Plastic Smart Cities», som er et globalt WWF-initiativ. Nå har det etter hvert funnet sin norske form, ved at vi sammen med samarbeidspartnerne har utviklet en prosjektplan, forteller Anders Magnus Løken, som lister opp de tre arbeidsstrømmene jobben skal deles inn i: 1) Data og analyse, 2) handlingsplaner og 3) nettverk.

- Deloitte skal, i tillegg til å sitte i styringsgruppen, jobbe med data- og analysedelen av prosjektplanen. Det er jo lagt opp til at kommuner kan melde seg på prosjektet, og er man med, så er tanken at man skal dele og få tilgang på data og informasjon som vil være nyttig for kommunene.

Vi jobber rundt en del sentrale temaer som er viktig for kommunene. Det kan dreie seg om kostnadsbildet og effektivitet i de håndtering av avfall fra husholdninger, hvor mye plast de ulike kommunene samler inn, hvor mye som brukes på offentlig avfallsåndtering og hvor mye søppel som plukkes fra naturen.

- Tanken er da etter hvert å få et så bra datagrunnlag at vi kan sammenligne kommunene på tvers og ha noen «benchmarks». I tillegg til å kunne se hva som fungerer godt i de ulike kommunene og dermed lære av hverandre, får man noen måltall å forholde seg til, som man kan følge med på år for år.

Ambisiøse mål

Det er satt ambisiøse mål fra øverste hold hva angår plastgjenvinning. Innen 2025 skal halvparten av all plastavfall fra kommunene utsorteres.

- Kommunene er forsøplingsmyndighet og har ansvaret for avfallet til sine innbyggere, så de spiller en veldig viktig rolle her. Samtidig forbruker kommunene selv store mengder plast. Håpet er at dette prosjektet kan bidra til at kommuner som nå får en bevissthet rundt plasthåndteringen, kan finne handlingsplaner og råd som gjør oppstarten mer effektiv og bli mer plastsmarte, sier Anders Magnus Løken.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup sa følgende under den digitale lanseringen av Plastsmart-nettverket:

– Norske byer og kommuner spiller en viktig rolle i kampen mot plastavfall på avveie. Gjennom dette nettverket håper jeg at flere byer og kommuner kan lære mer og dele erfaringer om plastforsøpling, gjenvinning og innkjøp av plastsmarte løsninger.

Var denne siden nyttig?