Artikkel

Foretaksstyring

God foretaksstyring innebærer at eierne i samspill med styret og ledelsen sikrer at selskapet styres på en god og effektiv måte. Modellen for foretaksstyring i de ulike landene bestemmes av en blanding av lover, regler, norm og praksis. Her finner du kortfattet informasjon om de ulike elementene som god foretaksstyring omfatter.

Lover og regler

Foretaksstyring i norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er hovedsakelig styrt av regler i aksjeloven og allmennaksjeloven. Lovene inneholder grunnleggende regler om selskapenes organisering, slik som hvilke organer som skal eksistere, hvilke oppgaver de ulike organene skal ha og hvilket ansvar deltakerne i de ulike organene sitter med. I tillegg har Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) utarbeidet en norsk anbefaling som er ment å angi god foretaksstyringspraksis utover det som følger av lovgivningen. Anbefalingen er bygd opp etter et ”følg eller forklar”-prinsipp. Det innebærer at selskapet må forklare hvordan de har innrettet seg i forhold til anbefalingens enkelte punkter, og eventuelt forklare hvorfor og hvordan selskapet har innrettet seg på en annen måte. Anbefalingen er pliktig for selskaper som er notert på Oslo Børs eller Oslo Axess og de som vil bli notert på en av disse markedsplassene.

Selskaper som er notert på regulert marked har plikt til å redegjøre for sine prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring i årsberetningen eller i dokument som det er henvist til i årsberetningen.

Styrende organer

Norsk foretaksstyring vektlegger følgende styrende organer: 

• Styret

• Revisjonsutvalg

• Valgkomité

• Kompensasjonsutvalg

• Bedriftsforsamling 

• Daglig leder
 

Valgkomité og bedriftsforsamling er beskrevet under. 
 

Bedriftsforsamling

Selskaper med mer enn 200 ansatte vil som hovedregel ha en bedriftsforsamling. 1/3 av medlemmene i bedriftsforsamlingen velges av og blant de ansatte i selskapet. Resterende medlemmer velges av aksjeeierne i generalforsamlingen. Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet.
 

Valgkomité

Valgkomiteen velges av generalforsamlingen og har som oppgave å foreslå kandidater til bedriftsforsamling og styre, og honorarer for medlemmer av disse organene. Valgkomiteen må sikre at den har tilgang til nødvendig kompetanse i forhold til tildelte ansvarsområder. Komiteen bør ha en sammensetning som ivaretar aksjonærfellesskapets interesser. Flertallet i valgkomiteen bør være uavhengig av styret og øvrige ledende ansatte.

Eierstruktur

Den norske eierstrukturen skiller seg fra eierstrukturen i mange andre europeiske land. Mens flertallet av børsnoterte selskaper i disse landene eies av mange små aksjonærer, domineres eierskapene i de norske selskapene av et fåtall større eiere. Disse eierne utøver gjerne sin eierrolle aktivt gjennom deltakelse i styret.

Aksjeeiernes rettigheter

Aksjonærene utøver sin innflytelse gjennom generalforsamlingen. Styret skal legge best mulig til rette for at aksjonærene har anledning til å stille på generalforsamlingen. En aksjonær kan velge å gi sin stemmerett til en stedsfortreder hvis egendeltakelse ikke er gjennomførbart. Styret har ansvar for å gi aksjonærene tilstrekkelig informasjon om agendaen og saker til avstemming.

Selskapsovertakelse

Den som gjennom erverv blir eier av aksjer som representerer mer enn 1/3 av stemmene i et norsk selskap er pliktig å gi tilbud om å kjøpe de resterende aksjene i selskapet. I en overtakelsessituasjon er det viktig å fremme faktorer som bidrar til likebehandling av aksjonærene. Åpenhet rundt overtakelsessituasjon er blant annet ansett som å være en slik faktor. Styret har et særskilt ansvar for at aksjonærene har tilstrekkelig informasjon og tid til å kunne ta stilling til tilbudet.

Risikostyring og intern kontroll

Formålet med risikostyring og intern kontroll er å håndtere risikoer knyttet til vellykket virksomhetsutøvelse, etterlevelse av lover og regler, samt styrke kvaliteten på den finansielle rapporteringen. Effektiv risikostyring og intern kontroll bidrar til å sikre aksjonærenes investeringer og selskapets eiendeler, samtidig som det er et fundament for langsiktig verdiskapning. Styret har det overordnede ansvaret for at selskapet har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring.

Foretaksstyring i statlig eide virksomheter

Staten har som visjon at de skal være en aktiv, langsiktig og profesjonell eier. Staten skal raskt kunne ta stilling til endringer i markedet og kunne reagere deretter. Staten stiller forventning om at selskapet skal ha god avkastning, men at de også er forkjempere i arbeidet med samfunnsansvar, teknologi, kunnskap, menneskerettigheter, klima, miljø, og arbeidstakerrettigheter. Les mer om foretaksstyring i offentlig sektor her.

Den norske styremodellen

I Norge er ledende ansatte normalt ikke medlem av styret. Etter aksjeloven og allmennaksjeloven utøver styret både en tilsynsfunksjon og en forvaltningsfunksjon av virksomheten og ledelsen. Forvaltningsfunksjonen innebærer at styret på overordnet nivå må handle aktivt i saker som er uvanlig eller av vesentlig betydning, og som går ut over den daglige driften av foretaket. Sammenlignet med utenlandske krav og anbefalinger, kan det nevnes at allmennaksjeloven i visse situasjoner setter krav til valg av bedriftsforsamling, valg av ansattrepresentanter i styret, krav om at begge kjønn skal være representert i styret og forbud mot at daglig leder kan være styremedlem.

Var denne siden nyttig?