Helene Bamrud

Artikkel

– Vi må komme forbi at det skal være en høy og mørk mann som får jobben

Norge er det eneste landet som kjønnskvoterer kvinner til en andel på 40 prosent inn i styrerommene. Det har gitt Norge verdens høyeste kvinneandel på styrerommene med 38 prosent kvinner, ifølge en rapport fra Deloitte.

– Vi har hatt stor interesse fra våre utenlandske kolleger. Spesielt da vi gjorde vår første studie på dette, hvor de ønsket å få inn i rapporten et intervju med en kvinnelig styrerepresentant fra Norge. Det har vært litt «look to Norway»-stemning, sier partner i Deloitte, Helene Raa Bamrud.

Men i den maktfylte posisjonen på enden av norske styrebord sitter det oftere en mann enn i konservative Italia, viser rapporten.

Italienske lover krevet at minst én av fem seter på styrerommene skal forbeholdes kjønnet som er i mindretall.

Det har gitt virkning, og nå er 22,3 prosent av styresetene besatt av kvinner, mens det samme gjelder for 22,2 prosent av alle styreledersetene, ifølge rapporten.

Det er over fire prosentpoeng høyere enn den kvinnelige styrelederandelen i norske selskaper konsulentselskapet har undersøkt, hvor Norge kommer som nummer to på listen med en kvinnelig styrelederandel på 18 prosent.

– Realistisk med 50/50

Næringsminister Monica Mæland (H) sier regjeringen har som mål at andelen kvinnelige ledere i selskaper hvor staten er på eiersiden, skal være 50/50, også på styreledernivå.

I dag er andelen kvinnelige styreledere 38 prosent i statseide selskap, hvor næringsdepartementet er den aktive eier i staten. 

– Et stort gap

Deloitte-partner Helene Raa Bamrud forteller til E24 det er viktig å få frem tallmateriale og forskning for å rette søkelyset mot den lave kvinneandelen i styrer. 

– Det er positivt at det er oppmerksomhet rundt det nå. Vi merker økt interesse fra investorene om tiltakene som bedriftene gjør for å fremme likestilling, sier hun.

Hun mener det er interessant at det ikke er en korrelasjon mellom høy prosentandel kvinner i styret og antall kvinnelige styreledere.

– Der foreligger det fremdeles et stort gap. Styrelederposisjonen er den viktigste i styret. Jeg tenker ting tar tid. Man har kommet et lite skritt frem, ved at andelen kvinner i styrene har økt, og da blir neste steg på veien å velge kvinnelige styreledere, sier hun.

Mindre utvalg

– Et annet forhold er at man ofte velger styreledere fra toppledelsen i næringslivet. Det gjelder i alle fall i en rekke selskaper som ikke er familiedominert på eiersiden. Det er fremdeles få kvinner i toppledelsen rundt omkring. Det gjelder ikke minst i Norge. Sånn sett er det mindre utvalg av aktuelle kvinnelige styreledere. Det vil forhåpentligvis ikke være tilfelle i de neste generasjonene hvor jeg forventer flere kvinner i toppledelsen. 

– Kan det tenkes det var en del kvinner som hoppet flere hakk på karrierestigen og inn i et ASA-styre da kjønnskvoteringsloven trådte i kraft i 2004, og at de slik sett gikk glipp av tilstrekkelig erfaring for å kvalifisere til styrelederposisjon?

– Det kan være at man ikke hadde tilstrekkelig erfarne kandidater på det tidspunktet. Det finnes ikke noe fasitsvar på det, men det kan være en hypotese. Det gjelder over hele fjølen. Det er manglende kvinner i topplederstillinger i næringslivet, og dermed mindre utvalg, sier Raa Bamrud.

 

Saken ble opprinnelig publisert på E24s nettsider 30.juli 2015

Var denne siden nyttig?