Artikkel

Hvorfor skal organisasjoner ha en bærekraftig tilnærming til skatt?

Verdens skattefokus er i endring. Fra å være noe som kun var av interesse for de individuelle skattesubjektene, investorer og myndigheter, blir skatt i større grad klassifisert som en grunnpilar for bærekraftig samfunnsutvikling.

Må nummer 10 i FNs bærekraftsmål søker å redusere ulikhet for å kunne skape en bærekraftig utvikling. Dette innebærer å jobbe mot en rettferdig fordeling av et lands ressurser for å redusere fattigdom og skape økonomisk stabile samfunn. For å oppnå dette understrekes nødvendigheten av å fatte politiske vedtak med sikte på å oppnå en gradvis utjevning av sosiale ulikheter, særlig i tilknytning til skatter og avgifter. Samtidig må det være fokus på regulering og tilsyn av globale finansmarkeder og finansinstitusjoner, da dette vil bidra til å styrke gjennomføringen av regelverket.

Målene er klart definerte, men i diskusjonen rundt oppnåelse reises flere spørsmål: Hvilke krav og forventninger eksisterer? Og hvordan kan organisasjoner, gjennom egen håndtering av skatter og avgifter, bidra til et mer bærekraftig samfunn?

Håndtering av skatt – krav og forventninger

Det er ikke bare FNs bærekraftsmål som forsøker å legge føringer for hvordan en organisasjon kan opptre bærekraftig. Som finansiell investor er Norges Bank Investment Management (NBIM) en av aktørene som både har krav og forventninger til riktig behandling av skatt og avgifter.

NBIM har utarbeidet dokumentet «Tax and Transparency», som omhandler forventninger til organisasjoners håndtering av skatt. NBIM forventer at organisasjoner: (1) betaler skatt hvor verdiskapningen skjer, (2) at styret i organisasjonen er ansvarlig for rett skattebetaling, og (3) har land-for-land rapportering for å skape åpenhet. Forventningene skal bidra til å skape bevissthet i organisasjoner for hva det vil si å opptre ansvarlig ovenfor samfunnet.

Mange organisasjoner rapporterer i henhold til visse bærekraftsstandarder for å svare til samfunnets forventninger til ansvarlig drift. Global Reporting Initiative (GRI) Standards er en uavhengig internasjonal organisasjon som jobber med å sette bærekraft på agendaen til organisasjoner. GRI er den mest benyttede standarden for rapportering av hvordan organisasjoner bidrar til arbeidet med å oppnå et bærekraftig samfunn.

Standarden dekker flere aspekter av bærekraft, og en del av standarden er utviklet basert på OECD Guidelines for Multinational Enterprices kapittel 9, som omhandler skatterapportering. Disse OECD retningslinjene er utviklet av regjeringer i 30 demokratiske land, blant annet med formål om å imøtekomme økonomiske utfordringer knyttet til globalisering. En av retningslinjene presiserer at organisasjoner skal bidra positivt til samfunnet i det landet hvor organisasjonen er etablert, noe som vil innebære at organisasjonen må etterleve landets lover og regler for skattebetaling.

En annen relevant investeringsaktør som setter forventnnger er AP Fonderna, som er en av Sveriges fem bufferfond for pensjonssystemet. AP Fonderna har kommet med flere observasjoner vedrørende skatte- og avgiftsbehandling som de mener investorer burde vurderes i forbindelse med investeringer. Det fremheves at investorer burde ta høyde for om organisasjonene de investerer i driver aggressiv skatteplanlegging, og at dette innebærer en stor omdømmerisiko.

Videre mener AP Fonderna at skattenivået bør avgjøres på det politiske plan, og ikke i finansmarkedene, noe som betyr at organisasjoners skattebehandling bør bero på gjeldende lover og regler i landet organisasjonen opererer i. I likhet med NBIM påpeker også AP Fonderna at ansvaret for rett skattebehandling skal ilegges organisasjoners styre. AP Fonderna hevder at økt åpenhet og frivillig rapportering vil redusere aggressiv og uhensiktsmessig skatteplanlegging. Samtidig øker dette muligheten for at investorer og andre interessenter kan utføre analyser og oppdage potensielle risikoer.

I tillegg til de nevnte aktørene foreligger det ytterligere forventninger fra et flertall frivillige, ikke-statlige organisasjoner. Artikkelen «Getting to good», som er skrevet av de største bistandsorganisasjonene i Storbritannia, er et eksempel på dette. Den trekker i samme retning som de overnevnte, men i tillegg belyser de flere risikoområder. Risikoområdene som legges frem er forbundet med skatteplanlegging, åpenhet og rapportering, styring av skattefunksjonen, forholdet til lokale myndigheter, konsekvensvurderinger, policy og praksis i utviklingsland, lobbyvirksomhet og skatteinsentiver.

Artikkelen tar også opp forslag til hvordan organisasjoner skal forholde seg til risikoområdene og handle på en måte som utgjør minst mulig risiko. Blant annet innebærer dette at organisasjoner skal ha en fornuftig tilnærming til skatteplanlegging, og praktisere åpenhet ved rapportering til offentlige organer. Selv om forfatterne fremhever utfordringen ved å endre en organisasjons tilnærming til skatte- og avgiftsbehandling, mener de det vil være overkommelig gjennom et fokus på en endring av etablert organisasjonsintern kultur.

Hvordan kan organisasjoner, gjennom egen håndtering av skatter og avgifter, bidra til et mer bærekraftig samfunn?

Sammenfallende for NBIM og AP Fonderna er at de uttrykker forventinger til hva en investor bør gjøre, i motsetning til «Getting to good» og GRI som går mer i retning av å påpeke hva organisasjoner burde gjøre. De fire gruppene vektlegger midlertidig alle de følgende tre områdene:

Mål 10: Mindre ulikhet

"Redusere ulikhet i og mellom land"

Økonomisk vekst har bidratt til at flere land har blitt rikere. Dette fører ikke automatisk til mindre fattigdom. Vi må redusere ulikheter mellom land, og innad i land, for å kunne skape en bærekraftig utvikling. 

En rettferdig fordeling av et lands ressurser er nødvendig for å redusere fattigdom og skape stabile samfunn. Samtidig øker forskjellene mellom innbyggerne både i rike og fattige land. Det gjelder både ulikhet i inntekt og formue, og i tilgang til skole, helsehjelp og muligheter.

Med relevante delmål:

10.4 Vedta politikk, særlig når det gjelder skatter og avgifter, lønn og sosialomsorg, med sikte på å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller

10.5 Bedre reguleringen av og tilsynet med globale finansmarkeder og finansinstitusjoner, og styrke gjennomføringen av regelverket

Disse formuleringene bidrar til å skape retningslinjer og krav, samtidig som organisasjonens interessenter har et klart bilde av hva de kan forvente når det kommer til virksomhetens håndtering av skatt.

Mange organisasjoner har allerede retningslinjer som indikerer hvordan styret skal handle i forbindelse med skattebetaling. Flere er også godt på vei mot å innføre mer åpenhet i skattebehandlingen. Et neste steg for mange organisasjoner vil nå være å sette fokus på å betale skatt der den faktiske verdiskapningen skjer.

En god start på veien dit er å være lydhør overfor anbefalingene fra de fire aktørene beskrevet i denne artikkelen, og utarbeide en styreforankret policy med tilhørende rammeverk for organisasjonsintern håndtering av skatt

Var denne siden nyttig?