Smartbyen skal løse moderne byproblemer.

Artikkel

Smartbyen skal løse moderne byproblemer

Teknologisk innovasjon kan brukes til å løse utfordringer i moderne byer. Myndigheter og utviklere benytter i økende grad «smarte» løsninger innen blant annet trafikkontroll og avfallshåndtering, men det er viktig å forstå at bruken av ny teknologi ikke nødvendigvis gjør en by «smart». Byer må i stedet sørge for at infrastrukturen bak smart transformasjon skaper et miljø som tilrettelegger for virkelig smart utvikling.

Samtidig som såkalt smartteknologi får stadig mer utbredelse verden rundt, er det et ønske om å bruke innovasjonen på de største utfordringene. Resultatet er konseptet «smartby» – en by som bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å styrke bærekraft og effektivitet i byen og tjenestene den tilbyr.

Fra og med 2015 vil antallet initiativer for smartbyer øke betraktelig. Mesteparten av de internasjonale prosjektene vil bli ledet av europeiske byer, mens mye av ekspansjonen vil foregå i Nord-Amerika og moderne byer i Øst-Asia, fulgt av visse byer i Midtøsten.

Bransjeestimater om markedsverdien av smartbyer varierer kraftig, men denne rapporten fra Deloitte anslår at markedet for smartbyer vil oppleve en betydelig økning i løpet av de neste fem årene – med alt fra 400 milliarder dollar til over 1,5 billioner dollar innen 2020.

Selv om det har blitt utviklet et enormt antall smartløsninger, viser en global analyse at flere store komponenter i infrastruktur og tjenester har fått ekstra mye oppmerksomhet. Vi har identifisert 10 viktige egenskaper som kan være pådrivere for suksess hos smartbyer, og dermed bane vei for et integrert, responsivt, fremtidsrettet, godt utstyrt og effektivt offentlig økosystem for utviklingen av en smartby.

 

10 pådrivere for suksess

  1. Klar visjon

    Byadministrasjonen bør lage en helhetlig plan for utvikling av smartbyen, slik at prosjektene kan bli håndtert effektivt og understøtte et større mål. Den beste måten å utnytte denne pådriveren er å definere mål, prioriteter og KPI-er (key performance indicators) for begge, en finansieringsplan med alternativer og et realistisk anslag over kortsiktige og langsiktige kostnader, og en plan for kommunikasjon og samarbeid mellom alle interessenter – både offentlige og private.
  2. Offentlig-privat samarbeid

    Offentlig-privat samarbeid (OPS) kan bidra med finansiering til mindre bemidlede bykommuner for å igangsette innovasjonsprosjekter som ellers ville ha vært utenfor rekkevidde. OPS kan i tillegg garantere privat sektor en fast strøm av kunder å teste sine produkter og tjenester på. Administrasjonen må imidlertid innføre solide kontrollmekanismer for å sikre at verken de eller innbyggerne blir svindlet.
  3. Integrert organisasjon

    Hos mange byadministrasjoner verden rundt i dag er det liten kobling mellom ulike avdelinger. Denne silo-mentaliteten innebærer at ulike prosjekter ofte ender opp som usammenhengende og inkonsekvente. En suksessfull smartby må bygge en forent organisasjon med myndighet til å koordinere og muligens integrere forskjellige avdelinger. Samtidig må den kunne effektivt håndtere de mange involverte interessentene. Hvis byadministrasjonen implementerer smartløsninger hver for seg, vil nye verktøy, enheter og plattformer bli uintegrerte og dermed minimere den totale effekten.

  4. Effektiv plattform

    Bruken av Big Data er avhengig av å implementere en effektiv programvareplattform som kan innhente, håndtere, analysere og fremstille informasjon. Plattformen bør ha tydelig definerte retningslinjer for hvordan den sorterer og takler data, ellers kan de enorme datamengdene bli ubrukelige eller få begrenset overførbarhet til andre systemer.

  5. Sterkt innbyggerengasjement

    Innbyggerne kan tilby uvurderlige tilbakemeldinger for forbedring av eksisterende tjenester og utvikling av nye. Smartbyadministrasjoner bør utdanne og informere innbyggerne om smarttransformasjonen og oppmuntre dem til å gi tilbakemeldinger på testprogrammer.

  6. Teknologi som verktøy

    Teknologi bør aldri være et mål i seg selv, men bør brukes til å takle de store smertepunktene i byer – som mobilitet, energi, vann, offentlige tjenester og så videre. Teknologi er åpenbart en sentral del av smartbyutvikling, men byer har hatt mindre suksess med å bruke teknologi på en måte som gir resultater. Det finnes mange prosjekter som «ser imponerende ut», men som ikke har hatt mye effekt på forbedring av livet til innbyggerne.

  7. Risikostyring

    Omfattende innsamling av person- og virksomhetsdata og administrasjonens sterke avhengighet av teknologi skaper stor risiko. Smartbyadministrasjonen må innføre digital sikkerhetspraksis som beskytter informasjon og forhindrer tjenestebrudd forårsaket av sikkerhetshull.

  8. Sosial inkludering

    Å skape en bærekraftig og økonomisk sunn by avhenger av engasjementet til alle innbyggere. Smarttjenester med vanskeligstilte målgrupper kan gjøre dyre velferdsprogrammer bedre og billigere. Smartbyadministrasjonen bør legge vekt på å forbedre livskvalitet og tjenesteleveranser for alle samfunnslag, og bør benytte teknologiske innovasjoner for å øke tilgjengeligheten av tjenester til vanskeligstilte grupper i samfunnet.

  9. Prosjektoppskalering

    Byer må være i stand til å føre prosjekter fra teststadium til storbyskala for å sikre langsiktige løsninger. Evnen til å ha overgang fra testprosjekter til storskala er fraværende internasjonalt. Dette skyldes delvis fordi smartbyer er relativt nytt og fremdeles ikke forbi testfasen. Mange smartbyprosjekter er en samling av små og begrensede initiativer, og å håndtere dette i stor skala kan være utfordrende. Et prosjekt som er tilpasset lokale krav fungerer kanskje ikke i større skala, og finansiering av generell lansering kan være vanskelig. For å løse dette må en plan for oppskalering være inkludert i starten av prosjektdesignfasen for å sikre at initiativet er realistisk i stor skala.

  10. Støttende juridisk rammeverk

    Et godt regulatorisk rammeverk for en smartby bidrar med beskyttelse som gründerselskaper behøver, samtidig som det er tilpasningsdyktig nok til å tillate risiko og prøving og feiling som innovasjon krever. Dette innebærer å innføre passende lovbeskyttelse av intellektuell eiendom, riktig juridisk rammeverk for å oppmuntre oppstartsselskaper og små- og mellomstore bedrifter til å ta sjanser og å bygge offentlige støttesystemer.

 

Har du spørsmål?

  • Ta kontakt med Sissel Husøy, partner innen Financial Advisory, for mer informasjon om investeringer, infrastruktur, transport og OPS
  • Ta kontakt med Martin Bryn, partner innen Technology, for mer informasjon om digitale løsninger
Smart Cities: Not Just the Sum of Its Parts
Var denne siden nyttig?