Artikkel

Arbeidsgivers adgang til å gjøre endringer i bedriftens pensjonsordninger

Eidsivating lagmannsrett har i dom av 7. november 2013 igjen vurdert arbeidsgivers adgang til å gjøre endringer i selskapets pensjonsordninger. I dommen gis arbeidsgiver adgang til å endre tidligere avtale om G-regulering av pensjon under utbetaling.

Eidsivating lagmannsrett avsa den 7. november 2013 dom i sak om tariffavtalte pensjonsrettigheter. Det ble i 2005 inngått en tariffavtale mellom SAS som arbeidsgiver og Norske SAS-flygeres forening (NSF) vedrørende pensjon. I tariffavtalen ble det enighet om at kollektive livrenter og pensjon over drift under utbetaling til pensjonerte piloter frem til fylte 67 år, skulle G-reguleres, dvs reguleres i takt med folketrygdens grunnbeløp (G). I ny tariffavtale mellom de samme partene ble det i 2010 imidlertid avtalt at ordningen med den såkalte G-reguleringen av pensjoner, skulle opphøre. Spørsmålet saken blant annet reiste var hvorvidt SAS hadde kompetanse til eller rettslig grunnlag til å avtale at G-reguleringen for pensjonerte piloter skulle opphøre.

Lagmannsretten kom til at selv om de pensjonerte pilotene ikke lenger var medlemmer av NSF ved avtalen om opphør av G-reguleringen, hadde NSF kompetanse til å inngå en slik avtale om opphør. Dette med bindende virkning også for ansatte som hadde gått av med pensjon. Det ble blant annet vist til at Høyesterett i flere avgjørelser har lagt til grunn at tariffavtaler har hatt bindende virkning også for arbeidstakere som ikke er medlemmer i noen fagforening. Spørsmålet var videre hvorvidt pensjonistene likevel hadde et rettslig krav på å opprettholde G-reguleringen. Lagmannsretten fant at det ikke forelå slike individuelle rettigheter hverken basert på tariffavtalen eller dens bakgrunn, de individuelle arbeidsavtalene, fratredelsesbrev, praksis i SAS eller andre grunnlag.

Dommen er interessant idet den føyer seg inn i rekken av dommer der arbeidsgiver er gitt en forholdsvis vid adgang til å gjøre endringer i sine kollektive pensjonsordninger. Det vises blant annet til tidligere høyesterettsavgjørelser (herunder Statoildommen og Fokus Bankdommen) der det fremgår at det rettslige utgangspunkt må være at en arbeidsgiver har adgang til å gjennomføre endringer i kollektive pensjonsordninger. Dommen viser også at dette er et naturlig utgangspunkt også i denne saken, til tross for at den kollektive pensjonsordningen var privatetablert. Videre viser dommen at utgangspunktet også gjelder der arbeidstakerne har klare forventninger til den aktuelle pensjonsordning.  

Hvorvidt en arbeidsgiver har anledning til å endre sin tjenestepensjonsordning, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle idet det kan være rettigheter på særskilt grunnlag som begrenser denne adgangen. Utgangpunktet er likevel at pensjonsavtaler gjennomgående er av så lang varighet at det må forventes å oppstå behov for endringer og at slike endringer kan gjennomføres.

Var denne siden nyttig?