Ingeniør med byggeplan.

Artikkel

BEPS-rapporter fremlagt 16. september 2014

Tirsdag 16. september 2014 la 7 av de 15 arbeidsgruppene i det såkalte BEPS-prosjektet frem sine rapporter. Rapportene er fremlagt i henhold til fastsatt tidsplan for BEPS-prosjektet, som er igangsatt av OECD i samarbeid med G20-landene for å arbeide mot «Base Erosion and Profit Shifting». Arbeidet er utført av representanter for myndighetene i de deltagende 44 landene, som totalt representerer mer enn 90 % av verdensøkonomien. Det er enighet om innholdet i rapportene fra de deltagende landenes side, og det er også en uttalt målsetting om tilslutning til resultatet av arbeidet fra verdens øvrige land.

Deloitte mener at den enigheten som nå foreligger tilsier at vi vil se omfattende endringer i skatteregler, skatteavtaler og internasjonale retningslinjer fremover. Det er imponerende at man har oppnådd enighet om innholdet i disse 7 rapportene blant 44 land. Enigheten tilsier en raskere implementering av endringer enn mange skeptikere har forventet. Det er nedlagt et betydelig arbeid i rapportene og viktige konklusjoner er trukket. Arbeidsgruppene har imidlertid dels utsatt en del arbeid og dels tatt forbehold om endringer i sine konklusjoner som en følge av at arbeidet i disse syv arbeidsgruppene må samordnes med arbeidet i de åtte øvrige arbeidsgruppene som etter planen skal ferdigstille sine utredninger i 2015.

BEPS Action 1 – Addressing the Tax Challenges of the Digital Economy

Arbeidsgruppen for Digital Economy har som forventet konkludert med at et eget sett med skatteregler for digital virksomhet ikke er å anbefale.

BEPS tiltak knyttet mot digital virksomhet må således finne sted som en integrert del av arbeidet de andre arbeidsgrupper forestår, og da særlig arbeidsgruppene som jobber med CFC (gruppe 3), fast driftstedsproblematikk (gruppe 7) og internprising (gruppe 8, 9, 10 og 13) samt OECD sitt pågående arbeid knyttet mot VAT. På denne bakgrunn vil arbeidsgruppen arbeide videre sammen med disse arbeidsgrupper for å sikre at problemstillinger knyttet til digital virksomhet blir ivaretatt. 

Sentrale anbefalinger fra arbeidsgruppen tilknyttet digital virksomhet er:

  • Det må utvikles regelverk som sikrer at det innkreves merverdiavgift på «business to consumer» transaksjoner fra utenlandske leverandører.
  • Kraven til tilstedeværelse som forutsetning for skatteplikt for et «fast driftssted» må reduseres og vurderes på andre kriterier, med den følge av digital virksomhet vil bli skattepliktig til flere land der de har omsetning enn etter dagens regler. 
  • Det må klargjøres hvordan ulike digitale transaksjoner skal karakteriseres for skatteformål.

Arbeidsgruppen anbefaler at den jobber videre og bistår de øvrige arbeidsgrupper frem til desember 2015.

Endringer i den retning som er foreslått vil særlig få betydning for nettbutikker, digitale tjenesteytere og potensielt ethvert selskap med en internettside. Deloitte forstår behovet for å samordne og koordinere arbeidet med øvrige arbeidsgruppe og anser at det utredningsarbeidet som er gjort på en god måte bereder grunnen for arbeidet med utformingen av konkrete forslag til nye løsninger som skal fremlegges i desember 2015. Det er imidlertid ved formuleringen av de konkrete reglene at landenes vilje til å endre det eksisterende avtaleverket virkelige settes på prøve.

BEPS Action 2 – Neutralising the effects of Hybrid Mismatch arrangements

Arbeidsgruppen har laget konkrete forslag til regelendringer som skal hindre at multinasjonale konserner utnytter forskjeller i klassifisering av selskaper og finansielle instrumenter mellom nasjonale skatteregimer ved såkalte «hybrid-strukturer» for å unngå beskatning. Hybridstrukturer muliggjør enkelt redusert beskatning ved at en kostnad fradragsføres i et land, mens den korresponderende inntekten ikke skattlegges i et annet land eller ved at en og samme kostnad gir skattefradrag i to land.

De foreslås endringer i nasjonale regler som skal knytte regelverk i ulike land sammen på en ny måte. Det legges opp til en totrinns-modell der utgangspunktet er at kostnader knyttet til «hybrid-strukturer» bare vil gi skattefradrag i et land dersom den korresponderende inntekten også skattlegges i det andre landet.  For et tilfelle der en og samme inntekt kostnadsføres i to land vil utgangspunktet være at fradrag bare skal gis i kildestaten. Hvis et land ikke har implementert de nye reglene og derfor ikke nekter skattefradraget skal dobbelt skattefradrag isteden forhindres ved at det andre landet nekter skattefradrag.

Reglene vil få anvendelse innenfor konserner og i forhold mellom nærstående selskaper. Endelig forslag til regler skal utarbeides av arbeidsgruppen innen september 2015. Det vil deretter bli opp til de enkelte landene å implementere de foreslåtte reglene i sine respektive regelverk.

Forslagene er stort sett som forventet, og reglene vil trolig kunne implementeres relativt rask og ukontroversielt når de foreligger. Deloitte antar at endringene her særlig vil kunne få betydning for konserner som bruker hybridinstrumenter som ledd i sin finansieringsstruktur.

BEPS Action 5 – Countering Harmful Tax Practices

Arbeidet her bygger videre på en OECD rapport om urettferdig skattekonkurranse mellom land ved bruk av skatteincentiver fremlagt i 1998. Det er så langt etablert enighet om et prinsipielt utgangspunkt for videre arbeid som skal ferdigstilles i løpet av det neste året. Det er enighet om at

  • Skatteincentiver skal tilbys under forutsetning om substansiell tilstedeværelse i relevant jurisdiksjon.
  • Landene skal praktisere åpenhet om sine incentiver og varsle andre lands myndigheter om praktiseringen av dem.
  • Når enighet om konkrete kriterier for vurdering av substans er oppnådd om kravet til substans skal alle deltagende lands skatteordninger gjennomgås og evalueres.

Etter vårt syn bærer rapporten preg av å være et «work in progress», og dette var også forventet. Landenes vilje til enighet vil bli satt på en tøffere prøve når arbeidsgruppen skal enes om hvilke konkrete skatteincentiver som ut fra dette må klassifiseres som «skadelig skattepraksis».

Deloitte antar at eventuelle regelendringer på området kan tenkes å få betydning for konsern med immaterielle rettigheter som bruker patentboksregimer (for eksempel i UK eller Belgia) og finansieringsregimer (Belgia) samt for konserner som driver virksomhet i land med skatteincentiver i oppstartingsfasen mv. 

BEPS Action 6 – Preventing treaty benefit in Inappropriate Circumstances

Arbeidsgruppen anbefaler at det klargjøres at skatteavtaler er utarbeidet for å hindre dobbeltbeskatning, ikke for å oppnå dobbel ikke-beskatning. Derfor er det foreslått som et minimumskrav at det inntas i forordet i alle nye skatteavtaler en eksplisitt setning om at landene som inngår skatteavtalen ønsker å hindre skatteunndragelse og unngå å skape muligheter for «traktat-shopping».

Videre er det utarbeidet forslag til anti-misbruksregler i skatteavtalene som begrenser adgangen til å påberope seg skatteavtalefordeler i «treaty-shopping»-situasjoner. Det er enighet om at minimumskravet til skatteavtaler er at de inneholder en versjon av en av de foreslåtte anti-misbruksregler, men gjerne begge, og eksplisitt inneholder en bestemmelse om formålet med skatteavtalen.

De to utkastene til anti-misbruksregler anses å dekke litt ulike behov.

  • Den ene er en såkalt begrensning-av-fordelsregel (Limitation of Benefit) som kan begrense hvilke subjekter som har adgang til å påberope seg skatteavtalebeskyttelse, for eksempel slik at kun visse selskapstyper eller selskaper som driver aktiv virksomhet i det aktuelle landet som kan påberope seg skatteavtalefordeler. Forslaget er basert på bestemmelser som finnes i enkelte eksisterende skatteavtaler (eksempelvis i en del av USAs skatteavtaler). Det forespeiles at endelig utkast til regel spesifikt vil adressere bruk av gjennomstrømningsselskaper på en klarere måte enn dagens eksisterende eksempler på slike regler.
  • Den andre er en mer generell misbruksregel. Denne behandler tilfeller der utnyttelse av fordel(er) i skatteavtalen fremstår som en av hovedårsakene for en struktur eller transaksjon. I slike tilfeller skal fordelen kunne avskjæres, med mindre det er i overensstemmelse med skatteavtalens formål og hensikt å gi den virkning.

Konklusjonene er på mange måter som forventet, og de foreslåtte endringene vil både kunne påvirke tolkningen av den aktuelle skatteavtalen og i større grad gjøre det mulig for skattemyndigheter å skjære gjennom skattemotiverte transaksjoner og strukturer i fremtiden. Deloitte antar at endrede regler om traktatshopping typisk vil kunne påvirke konserner med investeringer i viktige fremvoksende markeder. 

BEPS Action 8 – Intangible properties

Denne rapporten fokuserer hovedsakelig på to forhold; 1) hva skal regnes som en immateriell eiendel for skatteformål, og 2) hvordan skal eiendelen prises i transaksjoner mellom konsernselskap. 

Det lages en bred definisjon av immaterielle eiendeler til grunn, og det foreslås konkrete endringer til OECDs retningslinjer for internprising. Juridisk eierskap til eiendelen skal fortsatt være utgangspunktet for internprisingsanalysen, men prisingen skal først og fremst reflektere hvilke selskaper som faktisk bidrar konkret til utviklingen. Med andre ord vil det bli vanskeligere og forsvare store overskudd i rene IP-selskaper med begrenset aktivitet.

I tillegg drøftes særlig forhold til såkalt «location savings» (fordel ved å drive i typiske lavkostland), flytting av arbeidstokk fra ett land til ett annet, og «konsern synergier».  Sistnevnte vil særlig ha betydning der hvor selskaper samler felles funksjoner, så som innkjøp, i ett selskap uten å la fordelen ved dette tilfalle samtlige selskaper i konsernet.

Endringene vil innebære et økt fokus på substans og realitet i selskaper og konsernstrukturer og må forventes å innebære at inntekter i større grad enn i dag tilordnes og beskattes de land hvor den immaterielle eiendelen faktisk skapes. Vi venter at dette vil få betydning for selskaper med betydelige immaterielle rettigheter, og kanskje særlig vil være relevant for industrier med mye forskning- og utviklingsaktivitet, som for eksempel energi-, telekommunikasjons- og produksjonsselskap.

BEPS Action 13 – Guidance on transfer pricing and country by country reporting

Arbeidsgruppen foreslår endringer i reglene for rapportering av internprising ved blant annet å innføre en omfattende land-for-land rapportering. OECD har imidlertid erkjent at fremgangsmåten er ny og uprøvd, og foreslår derfor at de nye reglene etterprøves i 2020.

Det er foreslått at standard rapportering for å oppnå formålene med rapportering for internprisingsformål skal skje på tre nivåer, som består av:

  1. En «master file» med et overordnet blikk på et konserns interne retningslinjer for internprising fra et økonomisk, juridisk, finansielt og skattemessig perspektiv.
  2. En «local file» med informasjon om de enkelt selskap samt dets transaksjoner.
  3. En land-for-land-rapport. Denne skal inneholde en oversikt over omsetning, overskudd, betalt skatt, investert kapital, antall ansatte og eiendeler per land, samt en oversikt over juridiske enheter og deres hovedvirksomhet(er).

De nye informasjonskravene går til dels betydelig lengre og dypere enn gjeldende norsk lovgivning.  Mange bedrifter har i løpet av høringsperioden uttrykt bekymring for den økte risiko for spredning av bedriftshemmeligheter som slik rapportering representerer, samt for den økte etterlevelsesbyrde og faren for misbruk av informasjonen. Disse bekymringene er imøtekommet ved å utvide veiledningen til også å omfatte disse temaene, herunder er det presisert at formålet med land-for-land rapporten er å danne grunnlag for vurdering av risiko for feilprising, og at den ikke i seg selv kan danne grunnlag for internprisfastsettelser. Det skal arbeides videre med en implementeringsveiledning som skal fremlegges i februar 2015 hvor disse spørsmålene vil bli nærmere behandlet.

Den nye tilnærmingen utvilsomt vil gi skattemyndighetene større innsikt i et konserns globale virksomhet og dets interne retningslinjer for internprising, og Deloitte forventer at skattemyndighetenes tilnærming til bokettersyn omkring disse spørsmålene vil kunne endres vesentlig i fremtiden som en følge av dette.

Deloitte forventer at bedrifters etterlevelsesbyrde vil øke som følge av disse endringene. Et sentralt gjenstående spørsmål er om målet om standardisering vil bli oppnås, herunder om reglene vil bli innført likt i hele OECD og i land som ikke er med i OECD. Dette er i beste fall usikkert, men dersom målet om standardisering rent faktisk oppnås vil dette kunne dempe den økte etterlevelsesbyrden. 

BEPS Action 15 – Multilateral Instrument to Modify Bilateral Tax Treaties

Arbeidsgruppen har konkludert med at det både er mulig og hensiktsmessig å forhandle frem et multinasjonalt avtaleinstrument til gjennomføring av de delene av BEPS anbefalingene som krever endringer i det globale nettverket på 3000+ bilaterale skatteavtaler. Dette nettverket er utviklet gjennom 100 år, og anses som verdifullt og nødvendig å beholde. Erfaringer viser at imidlertid at endringer i OECDs modellavtale tar en generasjon å implementere i de enkelte avtalene når endringene skal gjennomføres bilateralt, og et innovativt avtaleinstrument vil kunne forkorte prosessen vesentlig.

Videre er det flere av anbefalingene i de øvrige arbeidsgruppene som forutsetter en reell multinasjonal avtaleløsning. Dette gjelder eksempelvis tiltak mot misbruk av inngåtte avtaler, tiltak mot hybrider og løsningen av fast driftsstedsspørsmål og vil videre være en stor fordel for utvikling av forbedrede regler om mellomstatlige konfliktløsningsmekanismer, herunder innføring av voldgiftsklausuler.

Man ser for seg en fleksibel avtale som åpner for at ulike stater kan forplikte seg til alternative løsninger, og også slik at forpliktelsen kan være ulik i relasjon til det enkelte lands avtalemotparter – noe som åpner for at man kan tan hensyn til eksisterende ulikheter i de underliggende skatteavtalene med de ulike land.

Det foreslås at OECD og G-20 inviterer alle land til en internasjonal skattekonferanse for å fremforhandle en slik avtale. Videre foreslås at OECD får i oppgave å utarbeide et mandat for konferansen innen januar 2015 og at forhandlingene igangsettes i løpet av 2015. Avtalen foreslås således fremforhandlet parallelt med at OECD ferdigstiller sitt BEPS prosjekt. Konferansen vil med utgangspunkt i rapporten kunne forhandle om det viktige og innovative rammeverket for en slik avtale, for så å gå videre med de materielle løsningene når BEPS-prosjektet ferdigstilles. Arbeidsgruppen anbefaler at målsetning for den internasjonale konferansen bør være å ferdigforhandle avtalen innen 2 år.

Dersom dette arbeidet lykkes, er det vår oppfatning av internasjonale skatteregler vil kunne utvikles betydelig mer dynamisk i fremtiden enn det vi har sett til nå, og at dette vil kunne gi et vesentlig bidrag til videreutvikling av landenes samarbeid om skattespørsmål i fremtiden.

Var denne siden nyttig?