BEPS, supertraktat, readiness scan

Artikkel

BEPS-traktaten trådte i kraft 1. juli – hva nå?

Søndag 1. juli trådte supetraktaten, også kalt MLI-en, i kraft - en multilateral traktat som vil endre over 1000 skatteavtaler. Formålet med supertraktaten er å få gjennomført anti-BEPS-tiltak raskt og hindre aggressiv skatteplanlegging.

Det er ventet at Norge vil ratifisere traktaten en gang etter sommeren.

I 2013 fikk G20-landene OECD til å lage 15 tiltakspunkter for å hindre BEPS, og et av disse tiltakspunktene var Multilateral Instrument (MLI). Med MLI-en vil en av de største BEPS-bekymringene - misbruk av skatteavtaler - bli vanskeligere i fremtiden.

For at en skatteavtale mellom to land skal bli endret er det tilstrekkelig at statene har signert MLI-en og at begge statene har valgt at skatteavtalen skal være omfattet av MLI-en.

I juli trådte MLI-en i kraft for skatteavtaler mellom Østerrike, Isle of Man, Jersey, Polen og Slovenia, forutsatt at disse statene har valgt at avtalene dem imellom skal være omfattet av MLI-en. Land som senere har notifisert er New Zealand, Serbia, Sverige og Storbritannia. Flere land har også startet sine interne ratifiseringsprosesser og vil notifisere i nær fremtid.

Anti-BEPS-effekter i Norge selv før Norge ratifiserer

For Norges del og norske skatteavtaler, vil MLI-en først tre i kraft tre måneder etter at Stortinget har ratifisert den, og at dette har blitt notifisert til OECD. Det vil si fra første dagen i måneden etter utløpet av tremånedersperioden. MLI-en kan virke litt som et edderkoppnett; for hvert nye land som ratifiserer og notifiserer MLI-en, vil nettet utvides slik at skatteavtaler mellom det nye landet og de opprinnelige landene omfattes av MLI-en vil bli endret.

- I utgangspunktet får ikke MLI konsekvenser i Norge før Stortinget har godkjent den, men dersom du for eksempel har en investering i UK via Sverige så blir du likevel «fanget» av MLI-en, sier skattepartner Daniel Herde i Deloitte Tax & Legal.

Les også: Ny supertraktat skal stoppe aggressiv skatteplanlegging 

Endringer i kildeskatt fra januar 2019

For kildeskatter som ilegges utlendinger, vil MLI-en få effekt for kildeskatter som ilegges første kalenderår etter at MLI-en har trådt i kraft for den angjeldende skatteavtalen (dvs. må ha trådt i kraft for begge statene og begge statene har valgt at skatteavtalen skal være omfattet av MLI-en). For andre skatter, det kan være inntekter fra faste driftssteder eller tredjeland, vil MLI-en som en hovedregel tre i kraft seks måneder etter at MLI-en har trådt i kraft for begge stater og da for første inntektsåret (taxable period) etter utløpet av seksmånedersperioden (en karensperiode).

Det betyr at dersom Norge ratifiserer og notifiserer MLI-en 25. august, vil den tre i kraft 1. desember. Dette betyr at kildeskatter som ilegges fra 1. januar vil bli omfattet av de nye strengere reglene og for andre skatter vil selskaper som har et avvikende inntektsår som starter 1. juni 2018 bli omfattet. Selskaper som ikke har avvikende regnskapsår vil når det gjelder andre skatter først bli underlagt de nye reglene fra 1. januar 2020.

- Den nye supertraktaten vil påvirke holdingstrukturer, forretningsmodeller og finansieringsstrukturer og det er forventet at betalbar skatt og risikoen for skattesaker vil øke med de nye reglene, sier Daniel Herde.

Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Ditt Deloitte

Hindrer skatteunndragelser for milliarder

BEPS står for Base Erosion and Profit Shifting - en samlebetegnelse på aggressiv skatteplanlegging som har hatt som formål å redusere lands beskatningsfundamenter ved å flytte inntekter til land med lav eller ingen beskatning. Dette har ofte skjedd ved å utnytte forskjeller i eller mangler ved lands skatteregler.
Anti-BEPS-tiltakene favner videre enn MLI-en og ønsket om å forhindre misbruk av skatteavtaler. OECD anslår at internasjonale selskapers skatteunndragelser årlig koster verden mellom 100-240 milliarder amerikanske dollar - altså et sted rundt 1.000 milliarder norske kroner. En del av dette tilskrives også feil prising mellom selskap i samme konsern.

De oppdaterte internprisingsretningslinjene har allerede trådt i kraft i Norge. Det samme gjelder rentebegrensningsregler, selv om det er forventet at strengere regler vil bli vedtatt i løpet av året.

- En del selskaper har sittet på gjerdet og avventet den endelige utformingen av anti-BEPS-tiltakene. Det kan være lurt å starte prosessen med å vurdere hvilke anti-BEPS-tiltak som kan påvirke konserner med grenseoverskridende aktiviteter. Deloitte har utviklet en tretrinnsprosess som gjør det mulig å vurdere hvilke BEPS-tiltak en er klare for og hvilke en bør se nærmere på, sier skattepartner Daniel Herde.

Se også: Deloittes temaside for skatteplanlegging

BEPS Readiness Scan 1-2-3 kort forklart

Vi har utarbeidet et produkt som heter BEPS Readiness Scan 1-2-3 som norske virksomheter kan bruke for å undersøke om man er klar for de kommende skatteendringene. BEPS Readiness Scan 1-2-3 er en tretrinnsprosess:

Steg 1 er at skatteansvarlig (CFO, skattesjef, -ansvarlig, controller, eller tilsvarende) fyller ut et spørreskjema med overordnede BEPS-spørsmål som vil ta rundt en time å gjennomføre (kan ta to timer eller mer for mer kompliserte konserner).

Steg 2 er at det gjennomføres en samtale hvor bl.a. svarene gjennomgås.

Steg 3 er at det lages en one pager som viser hvor klar konsernet er for de nye anti-BEPS-tiltakene og eventuelt forslag til tiltak som kan gjøre konsernet bedre forberedt.

Dette er et «one size fits all»-produkt som passer for alle konserner med grenseoverskridende aktiviteter og den er tilpasset konserner med virksomhet i Norge. Den omfatter alle de materielle BEPS-tiltakspunktene og den koster kr 30 000.

- 1. januar 2019 nærmer seg raskt og dette er noe en bør se nærmere på dette når sommeren er over. Det vil antakelig bli en hektisk høst så det kan være lurt å avtale en BEPS Readiness Scan 1-2-3 allerede nå, sier skattepartner Daniel Herde.

Var denne siden nyttig?