Picture representing tax consequences in Norway following Brexit.

Artikkel

Brexit og skattemessige virkninger for selskaper 

Den 28. oktober godtok EU-landene brexit-utsettelse fra 31. oktober til 31. januar, etter at Boris Johnsens ønske om å få brexit-avtaleverket unnagjort før 31. oktober ble nedstemt. EU-president Donald Tusk har advart Storbritannia om at utsettelsen kan bli den siste.

Brexit vil medføre store konsekvenser for næringsbeskatningen av grenseoverskridende aktivitet mellom Norge og Storbritannia

Dette er fordi aktivitetene ikke lenger vil være beskyttet av EØS-avtalen. Norge er gjennom EØS-avtalen bundet til prinsippet om de fire friheter (fri flyt av personer, tjenester, kapital og varer), hvilket innebærer at Norge må likebehandle grenseoverskridende aktiviteter mellom Norge og EØS-stater med rene nasjonale aktiviteter.

Prinsippet gjelder selv om Norge ikke er bundet til å implementere EUs sekundærlovgivning på skatte- og avgiftsområdet. Som følge av dette finnes det mange fordelaktige regler ved investeringer i EØS, som ikke gjelder for tredjestater. En britisk uttreden fra EU vil medføre at Storbritannia vil regnes som en tredjestat. Dette vil være tilfellet uavhengig av om Storbritannia forlater EU med eller uten avtale.

Dersom det oppnås enighet om en utmeldingsavtale mellom Storbritannia og EU («deal»), vil det imidlertid innebære at dagens skatteregler fortsetter å gjelde til og med 31. desember 2020 (eller senere tidspunkt partene måtte bli enige om). Dette i motsetning til en «no deal-»-situasjon, der de norske skattereglene som gjelder for EU/EØS-stater i prinsippet skal opphøre for Storbritannia med umiddelbar virkning. Videre er det mer usikkert hva slags samarbeid EU og Storbritannia vil ha i fremtiden.

En «no deal-»-situasjon vil derfor kunne få betydelige konsekvenser for Norge, ettersom forholdet til Storbritannia i stor grad reguleres av EØS-avtalen og avtaler Norge har med EU. Norge har derfor allerede varslet at de vil gjøre tiltak for å ivareta forholdet til Storbritannia. Til nå har det blant annet blitt undertegnet en avtale om fortsatt beskyttelse av borgerrettigheter etter en britisk uttreden, som vil gjelde for fysiske personer som allerede har benyttet bevegelsesfriheten på tidspunktet for brexit.

Skatteetaten fastslår at endringene i skattleggingen som følge av britisk uttreden i stor grad kan skje automatisk, ved at grenseoverskridende aktiviteter omfattet av de fire friheter mellom Norge og Storbritannia ikke lengre kvalifiserer for anvendelsen av EØS-rettslige skatteregler. Dette gjelder i en «no deal»-situasjon. Ved en «deal»-situasjon vil dagens skatteregler gjelde i en overgangsperiode frem til et senere tidspunkt partene blir enige om. Nedenfor følger en gjennomgang av de viktigste endringene brexit vil medføre for selskapsbeskatningen.

I denne gjennomgangen går Deloittes skatteeksperter gjennom virkninger Brexit kan få for næringsbeskatning og virksomheter med grenseoverskridende aktitivitet mellom Norge og Storbritannia. Les rapporten her.

Brexit og skattemessige virkninger for selskaper

Les rapporten her
Var denne siden nyttig?