Artikkel

Eiendomsskatt og næringseiendom

Hvordan utskrives eiendomsskatten, og hvordan har det gått med innføringen av eiendomsskatt i Oslo? 

- De opplysningene som har blitt innrapportert om eiendommer har, etter vår erfaring, nærmest uten unntak blitt lagt til grunn av kommunen som korrekt faktum. Feil i disse opplysningene vil følgelig gi feil verdsettelse av eiendommen, skriver skatteekspert Bjørn-Olav Johansen i siste utgave av Basalerapporten.

Utdrag fra artikkel i siste utgave av Basalerapporten, som sin helhet er viet temaet eiendomsskatt med tre gjesteforfattere fra Deloitte.


Eiendomsskatt er en kommunal skatt på fast eiendom som kan innføres av kommunestyret i den enkelte kommune. Hvordan utskrives eiendomsskatten, og hvordan har det gått med innføringen av eiendomsskatt i Oslo? 

Det er kommunene selv som avgjør om de ønsker å innføre eiendomsskatt. I 2019 hadde 371 av landets 422 kommuner innført eiendomsskatt i varierende grad. Utskrivningen av eiendomsskatt varierer fra kommune til kommune fordi kommunene kan velge å skrive ut eiendomsskatt på ulike utskrivingsalternativer og med varierende skattesats og takstnivå. 

Eiendomsskatten på en eiendom baseres på eiendommens skattegrunnlag multiplisert med en skattesats mellom 1 og 7 promille. Skattesatsen er maksimalt 5 promille for boliger og fritidsboliger fra og med skatteåret 2020. Skattegrunnlaget skal som klar hovedregel fastsettes ved såkalte alminnelige takseringer som skal gjennomføres med ti års mellomrom – med unntak for kraftanlegg og boliger verdsatt etter skattelovens regler hvor grunnlaget kan endre seg årlig. 
 

Hvem av leietaker og eier som til slutt blir sittende med regningen avhenger av leiekontraktens utforming.
 

Eier er normalt ansvarlig for eiendomsskatten 

Hvorvidt det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen fastsettes normalt samtidig med budsjettbehandlingen i året før selve skatteåret. Utskrivningen av eiendomsskatt på den enkelte eiendom gjøres ved eiendomsskatteseddel, som må være sendt til eieren av eiendommen innen fristen for at utskrivingen skal være gyldig. I tillegg skal kommunene utarbeide en eiendomsskatteliste som skal vise skattegrunnlag, skattesats og utskrevet eiendomsskatt på hver skattlagte eiendom i kommunen. Det skal også utarbeides en liste over eventuelle eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt. 

Ansvarlig for eiendomsskatten er som hovedregel eier av eiendommen, men kommunene kan også velge å forholde seg til leietaker. Hvem av leietaker og eier som til slutt blir sittende med regningen avhenger av leiekontraktens utforming. I festeforhold skal normalt bortfester svare for eiendomsskatten for tomten, og fester skal svare for eiendomsskatten for bygningsmassen. I festeforhold av tilnærmet permanent karakter, vil fester bli ansett som eier av hele eiendommen.
 

Et av problemene vi erfarer er at kommunene normalt trenger mer tid - og ikke mindre - for å sikre at utskrivningen blir så riktig og rettferdig som mulig.


Innføring av eiendomsskatt i Oslo

Bystyret i Oslo vedtok 16. desember 2015 å innføre eiendomsskatt i hele kommunen fra og med skatteåret 2016. Det første året ble det skrevet ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer unntatt verker, bruk og annen næringseiendom. Fra og med 2017 ble det vedtatt at det skulle skrives ut eiendomsskatt på alle type eiendommer, inklusive næringseiendom.

I en dom fra 26. mai 2019 ble det slått fast at Oslo kommune hadde skrevet ut eiendomsskatt i 2016 for sent. Selv om det var 20 år siden sist kommunen hadde skrevet ut eiendomsskatt, mente Høyesterett at 2016 ikke kunne regnes som det første året skatten ble skrevet ut. Virkningen av dette er at den innbetalte eiendomsskatten for 2016 blir tilbakebetalt boligeierne.

Oslo kommune valgte videre å tilbakebetale deler av eiendomsskatten som ble oppkrevd i 2017. Kommunen mente det kunne bli stilt spørsmål ved om kommunen hadde anledning til å anvende en skattesats på 3 promille for dette året, og ikke 2 promille som var den tidligere grensen for førstegangsutskrivning.

 

Resten av artikkelen tar for seg

  • Taksering av næringseiendommer
  • Klagebehandling
  • Verk og bruk
  • Korrigering av sjablongverdier
  • Fritak for eiendomsskatt
  • Klagerett og klagefrist
  • Sakskostnader

 

Les resten av artikkelen i 2. utgave av Basalerapporten 2019.

Eiendomsskatt og næringseiendom

Basalerapporten 2. utgave 2019

Last ned rapporten
Var denne siden nyttig?