Artikkel

Endringer i aksjeloven fra 1. januar 2020

Beløpsgrensen for nærstående transaksjoner i aksjeselskaper heves og godkjennelseskompetansen flyttes til styret. I tillegg blir selskapsfinansierte aksjekjøp mer fleksible - bortsett fra i eiendomstransaksjoner. Dette er noen av endringene i aksjeloven som trådte i kraft 1. januar 2020.

Ved årsskiftet ble aksjeloven endret på flere viktige punkter. Endringene omfattet både bestemmelsene i § 3-8 og § 8-10. I denne artikkelen går Deloitte Advokatfirmas eksperter på selskapsrett gjennom hva endringene som nylig har trådt i kraft innebærer.

Endringene i aksjeloven § 3-8

Økt minsteterskel

Med de nye endringene i aksjeloven § 3-8 kan aksjeselskaper inngå avtaler med nærstående parter med en verdi på 100 000 kroner uten å følge særskilte saksbehandlingskrav. Minsteterskelen er dermed økt fra 50 000 kroner. Videre er terskelen for hvilke avtaler som omfattes av bestemmelsen endret fra 10 % av aksjekapitalen til 2,5 % av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap (eventuelt 2,5 % av samlet pålydende og overkurs på utstedte aksjer dersom selskapet ikke har fastsatt et årsregnskap).

Godkjenningskompetanse til styret

Godkjenningskompetansen for konserninterne avtaler flyttes fra generalforsamlingen til styret. Samtidig er kravet til hva styrets redegjørelse skal inneholde noe utvidet. Styret skal avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet er oppfylt.

Brudd på reglene i aksjeloven § 3-8 medfører ikke lenger at avtalen automatisk er å anse som ugyldig. Dersom reglene ikke er fulgt, vil dette bare føre til ugyldighet dersom medkontrahenten ikke var i aktsom god tro. Dette er ment å sikre bedre forutsigbarhet for medkontrahentene, og hindre at konkursbo får en tilfeldig fordel.

 

Endringene i aksjeloven § 8-10

En annen viktig endring i aksjeloven innebærer en oppmykning av mulighetene for såkalte selskapsfinansierte erverv, det vil si i hvilken grad kjøper kan benytte midler fra målselskapet til å finansiere ervervet. Oppmykningen gjelder kun aksjeselskaper. Allmennaksjeselskaper er fortsatt underlagt strenge regler for slik finansiell bistand.

Tidligere forbudt

Bestemmelsen som er endret finner man i aksjeloven § 8-10. Oppkjøpsfinansiering av denne typen (ofte omtalt som «leveraged buy-outs») har historisk vært omdiskutert, og tidligere var denne finansieringsformen hovedsakelig ikke tillatt i Norge.

Etter en lovendring i 2013 ble det åpnet for at målselskapet kunne gi finansiell bistand til kjøper, forutsatt at slik bistand lå innenfor rammene av målselskapets utbyttekapasitet. Dessuten måtte en lang rekke saksbehandlingsregler og formalia følges. Det skulle vise seg oppmykningen av lovverket ikke var tilstrekkelig til at en slik finansieringsform ble særlig utbredt.

Eiendomsselskap unntatt

Rene eiendomsselskaper var tidligere omfattet av et særlig unntak fra forbudet om finansieringsbistand nedfelt i forskrift. Dette medførte at slike selskaper kunne yte finansiell bistand i form av å stille pant i den faste eiendommen tilhørende målselskapet.

Næringsnøytral endring

Den mest sentrale endringen som nå er vedtatt, innebærer at det gis et generelt unntak fra fri egenkapital-begrensningen, forutsatt at kjøper og målselskap danner et konsern etter transaksjonen. Det særlige unntaket for eiendomsselskaper er fjernet, og aksjelovens bestemmelser om oppkjøpsfinansiering er dermed næringsnøytral.

For aksjeselskaper generelt innebærer dette selvfølgelig en vesentlig oppmykning av reglene. Det understrekes at oppmykningen kan ha positiv effekt også for eiendomsaksjeselskaper, ettersom det nå ikke utelukkende er pant i den faste eiendommen som kan benyttes i tilknytning til oppkjøpsfinansiering.

Mer utsatt styre

Dersom det er ønskelig at det i forbindelse med et oppkjøp ytes finansiell bistand fra målselskapet, må styret i målselskapet involveres. Styret skal blant annet ta stilling til (og erklære) at den finansielle bistanden er i selskapets interesse og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet er oppfylt. Redegjørelsen skal sendes til Foretaksregisteret og styrets vedtak skal også godkjennes av generalforsamlingen.

Styret vil regelmessig ha liten interesse i transaksjonen – selskapet de representerer blir jo avhendet og provenyet vil tilfalle aksjonærene. Likevel er det styret som i stor grad eksponeres for ansvar, blant annet ved at samtlige styremedlemmer må innestå for innholdet og vurderingen i redegjørelsen og erklæringene. Også i dag vil det kunne rettes erstatningskrav mot styrets medlemmer dersom vilkårene for dette foreligger. Ansvaret for styrets medlemmer vil imidlertid nå både konkretiseres og spisses idet disse skal erklære både at den finansielle bistanden er i selskapets interesse og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet er oppfylt.

Vår vurdering er at aktsomhetskravet nok vil skjerpes idet styret helt aktivt må ta stilling til slike forhold når styret skriver sine erklæringer i redegjørelsen.

Selskapsrett

Les mer om hvilke selskapsrettsige tjenester Deloitte kan tilby din virksomhet

Les mer her
Var denne siden nyttig?