Artikkel

OECD-forslag om en global minimumsskatt

Fredag 8. november 2019 la OECDs sekretariat frem et høringsdokument med forslag om en rekke tiltak mot uthuling av skattegrunnlag der overskudd blir flyttet fra land med høy beskatning til land med lav beskatning, såkalt «Global Anti-Base Erosion Proposal («GloBE») Pillar-Two», heretter «GloBE».

Med disse forslagene har OECD en ambisjon og mål om å harmonisere den internasjonale skattebelastningen. Multinasjonale selskaper skal etter GloBE betale skatt over et fastsatt minimumsnivå uavhengig av stedstilhørighet og organisasjonsform. Dokumentet kommer i forlengelse av konseptet «Unified Approach» introdusert i «Pillar One» som omhandler allokering av beskatningsrett mellom ulike land samt beskatning av visse selskap selv om de ikke har fysisk tilstedeværelse der. Forslagene kommer som ledd i OECD/G20-landenes arbeid for å løse de skattemessige utfordringene knyttet til dagens digitale økonomi. Vår artikkel om «Unified Approach» finner du her.

«Unified Approach» og nå GloBE kommer som ledd i OECD/G20s initiativ til å løse utfordringene knyttet til digital økonomi, men forslagene er ikke begrenset til å omfatte multinasjonale selskaper som opererer innen digital økonomi. Forslagene må derfor ses i en bredere kontekst, og de vil kunne favne en rekke foretak.

 

Nærmere om GloBE

GloBE er inndelt i fire hovedkomponenter:

  1. «Income inclusion rule» - Forslag om inntektstillegg som kommer til anvendelse dersom overskudd i filial eller nærstående selskap beskattes etter en skattesats som er lavere enn minimumssats
  2. «Undertaxed payments rule» - Forslag om å nekte skattemessig fradrag i utbetalingsstaten dersom korresponderende inntekt beskattes etter en sats som er lavere enn minimumssats i mottakerlandet
  3. «Switch-over rule» - Forslag om endring i skatteavtaler som skal gi hjemstaten adgang til å anvende kreditmetode istedenfor unntaksmetode når overskudd i et fast driftssted eller inntekt som kommer fra fast eiendom (som ikke er en del av fast driftssted) beskattes etter en lavere skattesats enn minimumssats
  4. «Subject to tax rule» - Forslag om å ilegge kildeskatt samt innstramming i vilkårene for å påberope skatteavtalebeskyttelse for visse type inntekter når disse blir beskattet etter en skattesats som er lavere enn minimumssats i hjemstaten

Det legges opp til at endringene som foreslås skal implementeres ved endring i lokal skattelovgivning samt endring i skatteavtalene. I den forbindelse fremhever OECD viktigheten av å ha et regelverk som forhindrer økonomisk dobbeltbeskatning.

 

OECD ber om innspill

Offentligheten er invitert til å kommentere alle sider ved forslaget, men det er spesielt tre tema som OECD ønsker å få belyst:

  • Hvorvidt finansregnskap kan brukes til å bestemme skattegrunnlag, herunder egnede fremgangsmetoder til å justere for periodiseringsforskjeller mellom regnskap og skatt
  • I hvilken grad og hvorledes det skal gis adgang for sammenslåing av inntekt som er høyt beskattet med inntekt som er lavt beskattet for å kunne fastslå om en inntekt er beskattet etter en effektiv skattesats under minimumsnivå. En slik konsolidering kan baseres på en global tilnærming, en land-for-land tilnærming eller så kan inntektene slås sammen på selskapsnivå.
  • I hvilken grad det bør gis unntak fra anvendelse av reglene under GloBE

 

Frist for høringsinnspill til GloBE er satt til 2. desember 2019. OECD vil deretter holde en åpen høring i Paris den 9. desember. Ambisjonen er å oppnå politisk konsensus rundt det foreslåtte rammeverket (inkl. Pillar One) innen utgangen av juni 2020.

 

Forslaget gir flere spørsmål enn svar

GloBE etterlater seg flere ubesvarte spørsmål, herunder hvordan skattegrunnlaget skal fastsettes i praksis der finanstallene fra ulike nasjoner må harmoniseres. Forslaget går ut på at finansregnskap (iht. regnskapsspråk anvendt av ultimat morsselskap) skal brukes som grunnlag, noe som i praksis kan være en krevende øvelse for selskap som utarbeider regnskap etter lokal GAAP, eller for konsern som ikke utarbeider konsolidert regnskap.

Selskap med inntekt som er lavt beskattet (under minimumsnivå) skal etter forslagene få et inntektstillegg. Høringsnotatet går imidlertid ikke videre inn på hvilken sats som kvalifiserer som lav skattesats, men det er presisert at vurderingen skal baseres på en fast skattesats.

Det fremstår også som et åpent spørsmål hvilket land som får den endelige beskatningsrett ved anvendelse av de foreslåtte reglene, samt hvorledes forslagene er egnet til å bidra til bedre og mer effektivt skattesystem i utviklingsland, som er et av de uttalte formålene bak GloBE.

 

Vil GloBE påvirke norsk næringsliv?

Vi forventer ikke at forslagene vil gi betydelige innvirkninger sett fra et norsk perspektiv all den tid overskudd fra norsk-kontrollerte selskap i lavskatteland blir løpende beskattet hos norske deltakere etter NOKUS-regler i skatteloven §§ 10-60 flg. Et eget spørsmål er om NOKUS-reglene kan bli strammet inn ved oppheving av skillet mellom passive og aktive inntekter, slik at også aktive inntekter i skatteavtaletilfeller omfattes av reglene. Departementet varslet allerede i Stortingsmelding nr. 4 (2015-2016) at de ønsket å utrede NOKUS-regelen nærmere, herunder om dagens skille mellom passive og aktive inntekter er hensiktsmessig.

Et område som derimot kan medføre innstramning er ileggelse av kildeskatt på transaksjoner fra Norge til utlandet. Også her har finansdepartementet allerede varslet om å sende et høringsnotat om kildeskatt på royalties og renter i inneværende år med sikte på å fremme et lovforslag til neste år. Avhengig av den endelige utformingen av forslaget, kan «Subject to tax rule» bidra til økt skattegrunnlag i Norge i de tilfeller Norge er kildestat og den aktuelle inntekten beskattes etter en lavere sats enn minimumssats i hjemstaten (f.eks. begrensning på ileggelse av skatt på utbytte i kildestat iht. artikkel 10 i OECDs mønsteravtale).

 

«Unified Approach» og «GloBE» - veien videre

OECDs rapporter datert 9. oktober («Pillar One») og datert 8. november («Pillar Two») er diskusjonsdokumenter hvor en rekke spørsmål stilles til interessentene. Det gjenstår således mye arbeid før forslag til endelig regelverk foreligger. Flere av spørsmålene som stilles er til dels kontroversielle idet ulike land vil ha motstridende interesser; avhengig av næringslivssammensetning, nåværende skattesystem, økonomisk utvikling med videre. Det skal likevel nevnes at OECD har fått med flere enn 100 stater på BEPS-traktaten («Multilateral Instrument»), så det er en generell tendens at flere land søker harmonisering på skatteområdet.

Det vil likevel vise seg om OECDs ambisjon om enkle og forutsigbare regler vil være anvendelige på komplekse problemstillinger. Det er en risiko for at slike regler må suppleres med tekniske unntak og forbehold for å tilpasses faktiske forhold; noe som ofte betyr nye komplikasjoner og dokumentasjonskrav for skattyterne.

Var denne siden nyttig?