Ingeniør med byggeplan.

Artikkel

Omfattende endringer i internasjonal beskatning

I oktober 2015 leverte OECD de siste brikkene i puslespillet om nytt internasjonalt regelverk for beskatning av multinasjonale selskaper (BEPS). Resultatet for store virksomheter er økt kontroll, økt dokumentasjonsbyrde og økt skatt. Endringene er nå under implementering i ulike land og OECD har allerede endret retningslinjene for internprising i konsern.

De mest omfattende endringene i internasjonal beskatning som noensinne er lagt frem

For selskaper med virksomhet på tvers av landegrensene vil internprisingsretningslinjene kreve klarere sammenheng mellom verdiskapning og beskatning. For mange globale selskaper vil dette gi betydelig økte skatteutgifter og mange konsern som i dag har plassert virksomheter i land med lav skatt må i langt større grad dokumentere hvilken aktivitet som finner sted i selskapene. At regelverket alt har trådt i kraft har skapt en krevende situasjon norske selskaper må håndtere.

Anbefalingene kan også gjøre en rekke av dagens selskapsstrukturer ugunstige. Det ventes regler som nøytraliserer effekten av strukturer som benytter seg av hybride instrumenter og enheter, styrker nasjonale CFC-regler (tilsvarende de norske NOKUS-reglene), og som vil stille strengere krav for å oppnå skatteavtalebeskyttelse for selskaper mellom driftsselskap og øverste morselskap.

Økt dokumentasjonsbyrde og økt myndighetskontroll

Det innføres et mer omfattende dokumentasjonsregime for selskaper med konserninterne transaksjoner. For alle konserner vil de nye reglene kreve betydelig mer internprisingsinformasjon enn i dag, og for konsern med over 750 millioner euro i samlet omsetning vil det også kreves en land-til-land-rapport som distribueres til alle land hvor konsernet har datterselskaper. Finansdepartementet har fremmet lovproposisjon for land-til-land-rapportering i Norge, og innstilling fra Finanskomiteen er ventet i slutten av oktober 2016. Forslaget er at reglene får virkning fra 1. januar 2017. Disse nye dokumentasjonsreglene sammen med en rekke andre tiltak i BEPS-pakken vil gi skattemyndigheter et langt bredere grunnlag for å kartlegge målrettede bokettersyn.

Gjør forberedelsene nå

For Siv Jensen og Finansdepartementet kan endringene bety en mulig skatteinngang, blant annet ved at definisjonen av fast driftssted utvides slik at langt flere virksomheter blir skattepliktige i land hvor de driver begrenset virksomhet. Videre må konsern som har organisert overskuddsfordeling mer ut ifra legal form enn underliggende aktivitet og verdiskapning påregnes å gi økte skatteinntekter til Norge.

For de store virksomhetene er hjemmeleksen å forberede seg ved å kartlegge BEPS-rapportenes innvirkning på deres strukturer, rutiner og pengestrømmer. Ved å sette seg inn i detaljene i BEPS-forslagene kan man allerede nå innrette seg etter de nye kravene som vil komme.

For Norge, som har vært en aktiv deltaker i arbeidet, krever noen endringer lovendring, andre gjøres direkte i OECDs retningslinjer, mens noen tiltak vil måtte implementeres i skatteavtalene, som er tenkt endret gjennom en multilateral traktat som medlemslandene er forventet å signere.

Regjeringen har gitt sin foreløpige vurdering av noen av anbefalingene i BEPS-prosjektet i skattereformen «Bedre skatt», Meld. St. 4 (2015–2016).

Fremover knytter det seg spenning til om, når og hvordan Norge og andre land vil implementere anbefalingene. Deloitte Advokatfirma følger utviklingen og kan bistå klienter med å forstå konsekvenser og alternativer som følge av endringene.

The Global Tax Reset

For en rask innføring i BEPS anbefaler vi denne filmen

Var denne siden nyttig?