Nyheter

Høringsnotat om endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak

Finansdepartementet har sendt ut forslag på høring om å stramme inn på forsikrings- og pensjonsforetaks adgang til å kreve fradrag for avsetninger.

Videre foreslås det at beskatning av inntekter og kostnader hos livsforsikrings- og pensjonsforetak som ligger i kollektivporteføljen eller investeringsvalgsporteføljen skal samsvare med regnskapsmessig behandling.

Den 7. februar 2018 sendte Finansdepartementet ut på høring et forslag til endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak. Høringsfristen er 7. mai.

Finansdepartementet mener at gjeldende regler ikke er hensiktsmessige. I forhold til skadeforsikringsforetak legges det til grunn at skadeforsikringsforetak er gitt en særlig gunstig skattlegging ved at de er gitt fradrag for avsetninger til kostnader som det i noen tilfeller er lav sannsynlighet for at vil påløpe.

I forhold til livsforsikrings- og pensjonsforetak gir Finansdepartementet uttrykk for at adgangen til å kreve avsetningsfradrag skjer i for vid utstrekning, noe som gir utilsiktede effekter i form av store fremførbare underskudd og lav betalbar skatt.

På bakgrunn av dette foreslår departementet endringer i skattereglene. Forslaget medfører et nytt skille i beskatningen mellom skadeforsikringsselskaper på den ene siden og livsforsikring- og pensjonsforetak på den andre siden.

For skadeforsikringsselskapene skjer det en kraftig innstramming i deres mulighet til å kreve fradrag for forsikringstekniske avsetninger, avsetninger til naturskadefondet og garantiordningen.

For livsforsikrings- og pensjonsforetak avgrenses adgangen til kun å kreve fradrag til foretatte avsetninger som tilsvarer foretakenes kundemidler. Videre endres grunnlaget for beskatning av inntekter og kostnader til i større grad å samsvare med regnskapsmessig resultat. 

Nærmere om skattemessig behandling av skadeforsikringsforetak

Fradrag for forsikringstekniske avsetninger

I forhold til skadeforsikringers adgang til å kreve fradrag foreslås det en kraftig innstramming i forhold til tidligere regler. Der man tidligere fikk fradrag premieavsetninger, erstatningsavsetninger, sikkerhetsavsetninger og reassuranseavsetninger, får man nå kun fradrag for ikke opptjente brutto premieavsetninger, avsetninger for ikke avløpt risiko og erstatningsavsetninger. 

Dette kan illustreres på følgende måte: 

Gjeldende regler

Foreslåtte regler

Kommentarer

Premieavsetninger

Brutto ikke-opptjente premieavsetninger

Omtrent uendret fradragsrett

Erstatningsavsetninger

Erstatningsavsetninger

Omtrent uendret, men merk at dette kan endres ved innføring av IFRS 17 i 2020

-

Ikke avløpt risiko

I realiteten ikke noe fradrag da denne avsetningen hos de fleste selskaper vil være lik 0

Sikkerhetsavsetning og reassuranseavsetning

-

Fradragsretten for slike avsetninger bortfaller

Innføres de foreslåtte reglene vil det medføre at det oppstår en differanse mellom avsetninger etter nye regler og historiske avsetninger som omtrent tilsvarer summen av dagens sikkerhetsavsetninger og reassuranseavsetninger. Tidligere beregninger tilsier at denne differansen utgjør flere milliarder.

Finansdepartementet synes å legge til grunn at denne differansen i utgangspunktet vil være skattepliktig da de synes å mene at hele avsetningv en for foregående år tilbakeføres årlig. Det er noe usikkert på hvilket grunnlag de mener dette. Gjeldende rett har ikke regulert direkte når og hvordan tidligere og avsatte fradragsbeløp senere skal inntektsføres. Det har imidlertid etablert seg en praksis på at endringer i de samlede avsetningene i løpet av et inntektsår underlegges beskatning. Denne praksisen igjen bygger på at foretatte avsetninger skal inntektsføres når og i takt med at det ikke lenger anses som nødvendig å opprettholde dem. Det er med andre ord netto differanse mellom årets avsetninger og reduksjonen i tidligere avsetninger som skyldes at det ikke lenger anses nødvendig å opprettholde en like høy avsetning som inntektsføre/fradragsføres, og ikke nødvendigvis det at fremtidige årlige avsetninger er lavere. 

Avhengig av hvilken type forsikringstilfelle det er tale om og når skaden meldes kan det ta opptil 20-30 år før en avsetning oppløses. Det innebærer at dersom differansen mellom historiske avsetninger og avsetninger etter foreslåtte regler må inntektsføres allerede nå vil det kunne være i strid med forbudet i grunnlovens § 97 mot å gi lover tilbakevirkende kraft.  

For unngå en slik mulig tilbakevirkning har Finansdepartementet foreslått en overgangsregel som innebærer at i stedet for å inntektsføre differansen umiddelbart, så skal man kunne velge å overføre den til en egen konto som inntektsføres lineært over 10 år. Dette vil imidlertid medføre en raskere inntektsføring enn dersom inntektsføringen var skjedd i tråd med den etablerte praksis. Dersom man velger en slik løsning bør det også vurderes hva man gjør i forhold til avsetninger som tidsmessig ble foretatt på et tidspunkt hvor foretaket var fritatt for skatt i medhold av den nå opphevede skatteloven § 2-30 første ledd bokstav h. Overføres disse midlene til en konto for avsetninger med utsatt inntektsføring kan det resultere i at inntekter som i sin opprinnelse var fritatt beskatning nå blir skattepliktige.    

Avsetninger til naturskadefondet og garantiordning

Finansdepartementet foreslår også å fjerne adgangen til å kreve skattemessig fradrag for avsetninger til naturskadefondet og garantiordningen. Dette begrunnes med at denne type avsetninger er å anse som egenkapital og ikke knytter seg direkte til konkrete forsikringsforpliktelser.

Siden man ikke lenger vil kunne kreve fradrag for denne type avsetning har Finansdepartementet også her lagt til grunn at gjeldende praksis da tilsier at avsetningene må inntektsføres i sin helhet. Finansdepartementet har imidlertid foreslått at samlede avsetninger til naturskadefondet og garantiordningen per utløpet av skattleggingsperioden 2017 i stedet skal kunne settes av på en egen konto som først kommer til beskatning ved avvikling av skadeforsikringsvirksomheten. Det gis dermed en utsettelse av beskatningen av disse avsetningene til en evt.  avvikling finner sted. Skjer det en avvikling ved at foretaket gjennomgår en omorganisering med skattemessig kontinuitet vil imidlertid kontoen kunne videreføres i tråd med alminnelige prinsipper for skattemessig kontinuitet. Eksempelvis vil da kontoen kunne videreføres uten beskatning hos et overtagende selskap ved en skattefri fusjon.  

Beskatning av utenlandske skadeforsikringsselskaper

Etter gjeldende rett har utenlandske skadeforsikringsselskaper hatt muligheten til å velge en beskatning basert på en sjablonmetode, jf. skatteloven § 8-5, fjerde ledd.

Av ulike årsaker har ikke denne spesialbestemmelsen vært benyttet i særlig grad, og Finansdepartementet har derfor foreslått at den fjernes. For de få virksomhetene som har benyttet denne spesialbestemmelsen vil det kunne medføre at de får en høyere skattebelastning fremover ved at den norske virksomheten da vil skattlegges som om den var drevet gjennom et norsk selskap.  

Særlig om sjøforsikringsforetak og reelt gjensidige sjøforsikringsforetak

Finansdepartementet har foreslått at skadeforsikringsforetakenes fradragsrett for avsetninger skal være knyttet til nærmere angitte avsetninger etter årsregnskapsforskriften for skadeforsikringsselskaper. Denne forskriften er imidlertid ikke gjort gjeldende for sjøtrygdelag.

Finansdepartementet foreslår imidlertid at sjøtrygdelag likevel skal kunne kreve fradrag etter disse reglene ved å utarbeide regnskapsmessige størrelser for denne type avsetninger basert på bestemmelsene i nevnte forskrift.

Finansdepartementet synes å legge til grunn at dette ikke vil medføre særlig ekstraarbeid for sjøtrygdelagene da disse allerede utarbeider slike størrelser i forbindelse med rapportering av regnskapsdata til Finanstilsynet.

Finansdepartementet ønsker også å innføre særregler knyttet til det de definerer som reelt gjensidig sjøforsikringsforetak. Som reelt gjensidig sjøforsikringsforetak anses sjøforsikringsforetak som praktiserer etterutlikning av premier og som ikke tilbyr forsikringer til fast premie. Det vil vær skattekontoret som avgjør om vilkåret om reell gjensidighet er oppfylt.

Slike foretak skal fritas for beskatning av premieinntekter, men gis samtidig ikke skattemessig fradrag for kostnader knyttet til forsikringsvirksomheten. Det medfører at tidligere avsetninger i det vesentlige må inntektsføres og tas til beskatning, dog med unntak for avsetninger av premieinntekter som vil kunne overføres skattefritt til selskapets egenkapital.

Videre er det gitt en særskilt overgangsregel for opparbeidede sikkerhetsavsetninger. Reelt gjensidig sjøforsikringsforetak vil være fritatt for 75 % av samlede sikkerhetsavsetninger per 31.12.2017, mens de resterende 25 % skal overføres til en egen konto og inntektføres lineært over 10 år. 

Beskatning av livsforsikrings- og pensjonsforetak

Endring i avsetningsreglene

Etter gjeldende rett kan livsforsikrings- og pensjonsforetak kreve skattemessig fradrag for avsetninger til fond som er nødvendig for å dekke eller sikre dets forsikringsforpliktelser. Formålet bak bestemmelsene var å sikre at de aktuelle avsetningsbeløpene som skulle tilordnes forsikringstakerne ikke ble beskattet som inntekt for foretaket.

Finansdepartementet mener at slik reglene er utformet i dag er ikke fradraget begrenset til kundemidlene, men omfatter også avsetninger som er knyttet til selskapsmidlene. På den bakgrunn foreslås det å stramme inn fradragsretten slik at det nå kun gis adgang til fradrag for avsetninger til fond som tilsvarer midler i investeringsvalg- og kollektivporteføljen (kundemidlene).

Finansdepartementet legger til grunn at det medfører at avsetninger til risikoutjevningsfondet og avsetninger knyttet til risikoprodukter ikke lenger vil være fradragsberettiget. Videre legger departementet til grunn at man etter gjeldende praksis da vil måtte inntektsføre avsetningen i sin helhet.

Når det gjelder risikoutjevningsfondet, som jo er midler som skal sikre at foretaket har midler nok til å dekke underskudd på risikoresultatet og dermed til syvende og sist vil tilfalle kundene, åpner de for at foretakene i stedet for umiddelbar inntektsføring av avsetningene i sin helhet, skal kunne overføre midlene i risikoutjevningsfondet til en egen konto som først beskattes ved avvikling av selskapet.

Når det gjelder avsetninger knyttet til risikoprodukter åpner de for at foretakene kan velge å overføre midlene til en egen konto som inntektsføres lineært over 10 år i stedet for umiddelbar beskatning. 

Nye regler for beskatning av inntekter og kostnader

Slik fradragsretten for avsetninger for livsforsikrings- og pensjonsforetak i dag er utformet, vil foretakene gis fradrag for regnskapsmessige inntekter som skattemessig ikke anses innvunnet. Dette gjelder typisk urealisert verdiendringer som regnskapsmessig inntektsføres, men hvor den skattemessige inntektsføringen først skjer ved realisasjon. Tilsvarende risikerer foretakene at urealiserte tap medfører en reduksjon av avsetningen som igjen medfører at foretaket får en skattepliktig inntekt uten å ha fått midlene overført til seg.

For å motvirke denne uhensiktsmessige effekten foreslår Finansdepartementet at regnskapslovgivningens regler legges til grunn ved skattlegging av inntekter og kostnader knyttet til kundemidlene. Dermed eliminerer man den ovennevnte effekten samtidig som man eliminerer midlertidige og permanente forskjeller knyttet til ulik skattemessig og regnskapsmessig behandling.

Som en konsekvens av dette har man også opphevet den særskilte regelen i skatteloven § 14-4, tredje ledd knyttet til verdivurdering og tidfesting av gevinst og tap for fast eiendom da den nå fremstår som overflødig. 

Innføring av spesialregel for beskatning på inntekt fra lavskatteland

Fritaksmetoden gjelder ikke for aksjer mv som inngår i kollektiv- eller investeringsvalgsporteføljen. Dette samsvarer med at disse inngår i fradraget for avsetninger, slik at nettoresultatet blir at kundemidlene ikke beskattes. 

Nå ønsker imidlertid Finansdepartementet å innføre en spesialregel som medfører at den del av slike inntekter som ikke omfattes av fritaksmetoden jf.  skatteloven § 2-38, tredje ledd, skal beskattes to ganger, dvs. både etter hovedregelen i skatteloven § 5-1 og etter denne spesialbestemmelsen. Tilsvarende vil fradrag knyttet til tap på slike investeringer kunne fradras to ganger hos foretaket, både som et fradrag etter skatteloven § 8-5 (fradrag for avsetninger) og ved spesialbestemmelsen. Regelen fremstår som tilfeldig og vil kunne gi meget uheldige konsekvenser, og vi antar at dette vil være noe som vil bli nærmere berørt i høringssvar. 

Sett f.eks. i sammenheng med at det vil innføres nye skatteregler for fondskonto fra 2019 vil det kunne medføre at en slik investering først blir skattlagt i livselskapet med 25 %, og deretter skattlagt som aksjeutbytte ved utdeling til forsikringskunden. Sammenligner man dette med å foreta investeringen direkte vil dette slå meget uheldig ut for forsikringskunden. 

Beskatning av andeler i deltakerskattefastsatte selskaper

Finansdepartementet foreslår at inntekt fra selskap som er underlagt reglene om deltakerfastsettelse, ikke skal komme til beskatning hos livsforsikringsforetaket eller pensjonsforetaket. Forutsetningen er at investeringen ligger i kollektiv- eller investeringsvalgsporteføljen og at investeringen utgjør en eierandel på minst 5 % gjennom inntektsåret.

Det har sammenheng med at man ønsker å innføre beskatning på kundemidler basert på hvordan disse er ført i regnskapet. Dermed vil inntekter fra investeringer i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak bli regnet som skattepliktig inntekt og det vil derfor være unødvendig å ha en egen hjemmel for beskatning i slike tilfeller.

Har foretaket investert i selskaper underlagt reglene om deltakerfastsetting og selskapets inntekter stammer fra lavskatteland, vil disse inntektene være underlagt spesialregelen i skatteloven § 2-38, syvende ledd. Dette gjelder uavhengig av eierandel. 

Ikrafttredelse

Det foreslås at reglene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018. Skadeforsikringsforetak kan likevel kreve at endringen knyttet til fradrag for avsetninger bare får virkning for avsetninger knyttet til forsikringsforpliktelser som ikke forelå per 31.desember 2017.

Var denne siden nyttig?