Artikkel

Høringsnotat om endringer i beskatning av verdipapirfond

Innledning og bakgrunn

Finansdepartementet publiserte den 14. april 2015 et høringsnotat vedrørende endringer i skattemessig behandling av verdipapirfond.

I Høringsnotatet foreslår Departementet å endre reglene om beskatning av verdipapirfond slik at det ikke lenger skal være noe skille mellom aksjefond og obligasjonsfond for skattemessige formål. Ved utdeling til andelshaverne er det foreslått at avkastningen skal fordeles mellom aksjeutbytte og renteinntekt.

Bakgrunnen for endringen er ifølge Finansdepartementet at gjeldende regler innebærer at renteinstrumenter som eies via aksjefond er gjenstand for dobbeltbeskatning sammenlignet med rentepapirer som er eiet av en personlig skattyter direkte.

Videre så medfører dagens regelverk muligheter for tilpasninger som følge av at hele fondet beskattes som et aksjefond kun ved en mindre andel aksjeinvesteringer. Departementet mener at dette medfører en fordel for utenlandske fond hvor renteinntektene ikke er gjenstand for beskatning på fondsnivå. Departementet ønsker således å endre reglene slik at det blir et mer rettferdig marked for norske og utenlandske fond. 

De foreslåtte reglene fremstår etter vår oppfatning som relativt tekniske og administrativt krevende å praktisere både for fondene og andelshaverne. Det antas at norske fond vil kunne tilfredsstille de krav som settes gjennom implementering av nye rutiner.

For andelshavere i utenlandske fond vil regelverket imidlertid kreve at hver enkelt andelshaver har oversikt over fondets underliggende investeringer på et detaljnivå som tilfredsstiller norske skattemyndigheter. Dette er neppe informasjon som vil være lett tilgjengelig i alle utenlandske fond for alle typer investorer.

Et poeng som er verdt å merke seg er at det ene av de to hovedproblemene som departementet ser ved dagens løsning, og som begrunnelse for å innføre disse nye reglene, er at dagens regler ....«medfører en viss dobbeltbeskatning av renter i fond med både aksjer og rentepapirer, sammenliknet med direkteeide rentepapirer.». Dette er interessant ift. rentepapirer som eies av normalbeskattede aksjeselskaper, som definitivt også er gjenstand for dobbeltbeskatning sammenlignet med rentepapirer som er eiet av en personlig skattyter direkte. Kan begrunnelsen for dette høringsnotatet derfor være et forvarsel om en bredere endring av utbyttereglene i kommende statsbudsjett?

 

Beskatning av fondet

Departementet foreslår å oppheve skillet mellom aksjefond og obligasjonsfond slik at alle verdipapirfond beskattes etter de samme regler. Verdipapirfond skal opprettholdes som egne skattesubjekter og alle verdipapirfond skal være subjekt etter fritaksmetoden jf. skatteloven § 2-38.

I tillegg til fritaksmetodens regler opprettholdes den særskilte regelen, som har vært gjeldende for aksjefond, om at gevinst ved realisasjon av aksjer utenfor EØS ikke er skattepliktig uavhengig av eierprosent og eiertid. Tilsvarende vil tap på aksjeinvesteringer ikke være fradragsberettiget for verdipapirfond.

Renteinntekter vil være fullt ut skattepliktige for fondet. Fondet vil ha fradragsrett for utdeling av avkastning på andre verdipapirer enn aksjer. Siden fondet kun skal ha fradragsrett for den avkastningen som ikke er å anse som aksjeutbytte, så må det foretas en fordeling av avkastningen. Departementet foreslår i den forbindelse at fordelingen skal baseres forholdet mellom aksjer og andre verdipapirer ved begynnelsen av inntektsåret. Dette er tilsvarende mekanisme som vil bli benyttet ved beskatning av andelshaverne ved utdelinger fra fondet.

 

Skattlegging av andelseierne

Utdelinger fra fondet

Departementet foreslår som utgangspunkt å videreføre at utdelinger fra verdipapirfond til andelseiere beskattes etter reglene om utbytte.

Forslaget inneholder likevel noen viktige endringer, først og fremst som en følge av at sondringen mellom aksjefond og obligasjonsfond for skattemessige formål oppheves. Skattleggingen skal i stedet ta utgangspunkt i sammensetningen av aksjer og andre type verdipapirer i det enkelte fondet. Man skal således skille mellom de delene av avkastningen som skal behandles som aksjeutbytte og de delene som skal behandles som renteavkastning.

Departementet har til en viss grad forsøkt å forenkle denne differensieringen ved å utforme sjablonmessige regler, som kan sammenfattes slik;

  • utdeling fra verdipapirfond med mer enn 90 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte,
  • utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 10 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt,
  • utdeling fra verdipapirfond med mellom 10 og 90 prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente.  

 

Aksjeandelen i fondet skal beregnes på bakgrunn av forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse.

Aksjonærmodellen og fritaksmetoden vil gjelde for den delen av utdelingen som klassifiseres som aksjeutbytte. Personlige andelseiere vil følgelig være skattepliktige for den delen av utdelingen som overstiger skjermingsfradraget, og for upersonlige andelseiere vil fritaksmetoden komme til anvendelse.

 

Gevinst eller tap ved realisasjon av andel

Også når det gjelder realisasjon foreslår Departementet som utgangspunkt at gjeldende regler videføres. Endringene som er foreslått kommer primært som følge av at skillet mellom aksjefond og obligasjonsfond bortfaller, og går ut på at fritaksmetoden og aksjonærmodellen kun bør få anvendelse for den delen av en realisasjonsgevinst som anses for å ha tilknytning til fondets aksjeinvesteringer. 

Ved realisasjonsgevinster kommer altså aksjonærmodellen og fritaksmetoden til anvendelse for den delen av gevinsten som gjenspeiler andelen av aksjer i fondet. Tilsvarende skal gjelde ved tap. Aksjeandelen i fondet beregnes på bakgrunn av gjennomsnittet av andelen aksjer ved inntekstårets begynnelse i henholdsvis ervervs- og salgsåret.

Det er presisert i høringsnotatet at man med aksjeandel kun mener direkte eide aksjer, og ikke f.eks. derivater. Dette betyr at gevinster på andeler i et verdipapirfond som har store andeler av sin verdi i aksjederivater, vil bli fullt ut skattepliktig for en selskapsinvestor (og fradragsrett ved tap). Denne manglende symmetrien er tydeligvis ikke like viktig for departementet som dobbeltbeskatningen av rentepapirer som er en av begrunnelsene for omleggingen av beskatningen av verdipapirfond.

Det foreslås ikke materielle endringer i unntakene vedrørende gevinstbeskatning av andeler i verdipapirfond som er eid i forbindelse med pensjonsavtaler. Skatteplikten vil i disse tilfeller fortsatt bero på særreglene om pensjonsbeskatning.

 

Andeler i underliggende fond

De foreslåtte reglene om beskatningen av utdelinger fra fond skal være gjeldende også når andelshaveren i et fond er et annet verdipapirfond.

Ved beregningen av forholdet mellom aksjer og andre verdipapirer foreslår Departementet at man kun skal hensynta andeler i underliggende fond når slike andeler utgjør 25 % eller mer av fondets totale investeringer ved inntektsårets begynnelse. Når verdien av andeler i underliggende fond utgjør mer enn 25 % ved inntektsårets begynnelse, medtas aksjer i det underliggende fondet på samme tidspunkt ved beregningen (inntektsårets begynnelse), men korrigert for eierandelen i det underliggende fondet.  Grunnet forenklingshensyn foreslår departementet at det kun tas hensyn til andeler i underliggende fond i et ledd.

Dersom man har investert i et utenlandsk aksjefond som igjen har investert i aksjefond i to ledd, vil dette nå falle utenfor fritaksmetoden selv om de endelige underliggende investeringer er 100% aksjer.

 

Dokumentasjon

Ettersom de foreslåtte reglene tar utgangspunkt i fordelingen mellom aksjer og andre verdipapirer i fondet, er det nødvendig at denne informasjonen er tilgjengelig. Departementet foreslår derfor at norske fond pålegges å innrapportere slike data til Skatteetaten. Utenlandske fond skal få anledning til å gjøre det samme. Dersom fondet likevel ikke innrapporterer, må andelseier selv besørge nødvendig dokumentasjon, og dersom dette ikke gjøres vil utdelinger bli skattlagt som rente.

 

Ikrafttredelse og overgangsregler

Endringene er foreslås å gjøres gjeldende fra 1. januar 2016.

Som nevnt bygger enkelte av reglene på en forutsetning om at en har tilgjengelig informasjon om fordelingen mellom aksjer og andre verdipapirer i ervervsåret. Det foreslås at fordelingen mellom aksjer og andre verdipapirer på ikrafttredelsestidspunktet og opprinnelig kostpris skal legges til grunn for andeler i verdipapirfond som er anskaffet før ikrafttredelse av de nye reglene.  

 

Avsluttende kommentarer

Etter vår oppfatning er dette nye lovforslaget nok en kompliserende faktor i skattleggingen av finansaktiva i Norge. Reglene vil etter vår oppfatning øke kostnadene for investorer, samt øke risikoen for feilaktige ligninger, da særlig i forhold til investeringer i utenlandske fond.

Var denne siden nyttig?